Kostholdsanbefalinger utfordres av ny stor metaanalyse

I mars i år ble artikkelen «Association of Dietary, Circulating, and Supplement Fatty Acids With Coronary Risk» publisert i velrennomerte Annals of Internal Medicine 1. Resultatet har slått ned som en bombe i relaterte fagmiljø og blitt både forsvart og kritisert. Her kommer en liten sammenfatning av studien og resultatene.

Artikkelen er både en oppsummeringsartikkel og en såkalt metaanalyse (en analyse hvor resultatene av mange studier vurderes samlet). Hensikten var å oppsummere kunnskapsgrunnlaget når det gjelder sammenhengen mellom fett og koronar hjertesykdom.

Studier som ble inkludert i analysen:

  • 32 observasjonsstudier (530 525 deltakere) om fettinntak fra mat
  • 17 observasjonsstudier (25 721 deltakere) om nivå av fettsyrer i blodet
  • 27 randomiserte, kontrollerte studier (103 052 deltakere) med intervensjon av forskjellige typer fett

Ved analysen av fett fra mat, fant forskerne ingen sammenheng mellom forskjellige typer fettsyrer og forekomst av koronar hjertesykdom med unntak av transfett. Som i flere tidligere studier, var det en klar sammenheng mellom inntaket av transfett og forekomst av hjertesykdom.

140624-1
Så man på nivået av de forskjellige fettsyrene i blod fant man en viss beskyttende effekt fra lange omega-3 fettsyrer (EPA og DHA), men i studier hvor disse var gitt som kosttilskudd/supplement, fant man ikke igjen den beskyttende effekten.

140624-2

140624-3

Analysen fant altså ingen signifikant sammenheng mellom hverken inntaket av mettet fett eller mettede fettsyrer målt i blod og koronar hjertesykdom.

Forfatterne konkluderer med at deres funn ikke støtter opp om anbefalingene om høyt inntak av omega-6 og omega-6  og lavt inntak av mettet fett.

«In conclusion, the pattern of findings from this analysis did not yield clearly supportive evidence for current cardiovascular guidelines that encourage high consumption of polyunsaturated fatty acids and low consumption of saturated fats. Nutritional guidelines on fatty acids and cardiovascular guidelines may require reappraisal to reflect the current evidence.»

Artikkelen har blitt møtt med kritikk fra flere hold.  Dette har blant vært knyttet til hvilke studier som har vært inkludert og utelatt i analysen og mulig feil i metodene forfatterne har brukt. Flere av disse kan du lese her. Forfatterne har i etterkant utdypet sine metoder og dels gjort noen korreksjoner, men holder fast ved sin hovedkonklusjon til tross for kritikken.

Som en interessant digresjon kan nevnes at studien, men også siste års forskning generelt, førte til at Time Magazine kom med et stor bilde av smør på sin forside i juni – og med oppfordringen «Eat Butter». Nå har jo ikke akkurat Time noen tyngde som vitenskapelig tidsskrift. Imidlertid har magasinet, med dyktige vitenskapsjournalister og unik evne til å fange opp trender i tiden, satt i gang en offentlig debatt om temaet. Siste ord er neppe sagt. Mer om artikkelen kan du finne her.

140624-4

 

1.         Chowdhury R, Warnakula S, Kunutsor S, Crowe F, Ward HA, Johnson L, et al. Association of Dietary, Circulating, and Supplement Fatty Acids With Coronary Risk. Ann Intern Med [Internet]. 2014 Mar 18;160(6):398–406. Available from: http://annals.org/data/Journals/AIM/929862/0000605-201403180-00006.pdf

Omega 6 : Sydney Diet Heart Study

Rådet om å erstatte mettet fett med vegetabilske oljer rike på flerumettet fett har vært sentralt i kostrådene de siste tiårene. The Sydney Diet Heart Study (SDHS) ble gjennomført i perioden 1966 til 1973. I studien ble mettet fett erstattet med saflorolje, en vegetabilsk olje rik på linolsyre, den vanligste omega-6 kilden i de flestes kosthold. Studien rapporterte en økning i total dødelighet i sin rapport fra 1978, men død av kardiovaskulære årsaker ble aldri rapportert,- ikke før i fjor.

En gruppe amerikanske forskere, med C. Ramsden og J Hibbeln i spissen, fikk tillatelse til en ny gjennomgang av rådataene fra SDHS med det formål å analysere effekten av å erstatte mettet fett med omega-6 også på hjerte- kardød.

458 menn i alderen 30-59 år deltok i studien. Felles for dem alle var at de hadde hatt en nylig koronar hendelse, dvs nylig gjennomgått hjerteinfarkt eller angina pectoris. Etter inklusjon, ble de randomisert til enten gruppen med intervensjon hvor mettet fett ble byttet ut med omega-6 fra olje og margarin, eller gruppen som ikke fikk noen spesielle kostråd.

Intervensjonsgruppen ble instruert om å øke sitt inntak av flerumettet fett til rundt 15% av totalt energiinntak samt å redusere inntaket av mettet fett og kolesterol til mindre enn 10 E%. Olje og margarin med saflorolje (ca. 75% linolsyre/omega-6) skulle erstatte animalsk fett, vanlige margariner, matolje og dressinger.

Endepunkter i studien var total død, såkalt kardiovaskulær død (både hjertesykdom og hjerneslag) og død fra koronar hjertesykdom (sykdom i hjertets kransårer, eks. hjerteinfarkt).

Etter endt studie, var 17,6% av personene i gruppen med høy omega-6 døde (n=221) mot 11.8 % i kontrollgruppen (HR 1,62).  Kardiovaskulær død var intruffet hos 17,2 % i omega-6 gruppen mot 11,0 % i kontrollgruppen (HR 1,70) og for hjertrelatert død var tallene hhv. 16,3 % og 10,1 % (HR 1,74).
Det var altså signifikant flere døde i gruppen som skulle skifte ut mettet fett med omega-6 enn i kontrollgruppen, både totalt og når det gjaldt kardiovaskulær død og hjerterelatert død.

Bilde

Forfatterne inkluderte så disse nye analysene i en såkalt metaanalyse (samleanalyse). De la der til sine resultater til annen relevant forskning på effektene av omega-6 intervensjon og vurderte så det samlede resultatet.  I sin meta-analyse av omega-6 (linolsyre) studier, fant gruppen en ikke-signifikant trend mot økt dødelighet pga hjertesykdom (HR 1,33; p=0,06).

«In this cohort, substituting dietary n-6 linoleic (LA) acid in place of saturated fatty acids (SFA) increased the risks of death from all causes, coronary heart disease, and cardiovascular disease. An updated meta-analysis of LA intervention trials showed no evidence of cardiovascular benefit. These findings could have important implications for worldwide dietary advice to substituten-6 LA, or polyunsaturated fatty acids in general, for SFA.»

 

Ramsden CE, Zamora D, Leelarthaepin B, Majchrzak-Hong SF, Faurot KR, Suchindran CM, et al. Use of dietary linoleic acid for secondary prevention of coronary heart disease and death: evaluation of recovered data from the Sydney Diet Heart Study and updated meta-analysis. BMJ. 2013;346:e8707.

 

Metabolsk fleksibilitet, del 1

Fastende slanke friske mennesker bruker fett som sin primære energikilde, men bytter raskt over til oksidasjon (forbrenning) av karbohydrater som respons på utskillelse av insulin 1. Dette er en fysiologisk og dynamisk respons som tilpasses organismens behov og den aktuelle tilgang på de forskjellige energikilder,- imidlertid er ikke denne prosessen like responsiv hos alle.

Begrepet metabolsk fleksibilitet ble først innført en mye sitert artikkel av Kelley og Mandarino fra 2000 2, men har også vært omtalt i andre artikler med annet navn (”fuel switch”, ”substrate switch”, ”fuel responsiveness” etc.)

Metabolsk fleksibilitet: Organismens evne til å tilpasse næringsoksidasjon (fettforbrenning, karbohydratforbrenning) til næringstilgjengelighet.

metabolsk fleksibilitet

Adaptert fra MD Peter Attia

Energilagrene i kroppen utgjøres av sukker (blodglukose og glykogen), protein (muskelmasse) og fett og hos en mann på 70 kg vil energilagrene være fordelt omtrent på denne måten 3:

  • 40 kcal lagret som glukose (blodsukker)
  • 600 kcal lagret som glykogen (lagringssukker, hovedsakelig i lever, men også i skjelettmuskulatur)
  • 24.000 kcal lagret som protein (for det meste muskler)
  • 100.000 kcal lagret som kroppsfett (triglyserider)

En slik energifordeling gjør det selvsagt nødvendig for kroppen å kunne bruke alle energikildene effektivt – og ikke minst å kunne omstille seg avhengig av hvilken næring som er best tilgjengelig. Den mest effektive energilagringen er i fettvev og naturlig nok er det fettforbrenningen som danner grunnmuren i energireserven og energitilførselen til kroppen. Triglyserider degraderes til glyserol og frie fettsyrene og fettsyrene styres inn i energistoffvekselet (Kreb’s syklus) til kroppen. (Les mer om fettsyremetabolisme her)

En vanlig måte å måle metabolsk fleksibilitet på er ved bruk av respiratorisk kvotient (RQ)

RQ = CO2 eliminert / O2 konsumert  : mao.  forholdet mellom utåndet karbondioksid og innåndet oksygen

Da de forskjellige ernæringssubstanser har sin RQ kan man si mye om hvilket brensel kroppen nyttiggjør seg ved å måle et menneskes RQ.

Substans Respiratorisk kvotient
Karbohydrater 1,0
Proteiner 0,8 – 0,9
Ketoner (eukalorisk) 0,73
Ketoner (hypokalorisk) 0,66
Fettsyrer 0,70

Som en grov regel kan vi si at jo lavere RQ jo høyere fettforbrenning

Det er mange faktorer som påvirker fettforbrenning, deriblant faste, insulinnivåer og karbohydrat- og fettandelen i kostholdet. Imidlertid responderer man forskjellig på disse ytre påvirkningen avhengig av man har en god metabolsk fleksibilitet eller er såkalt metabolsk infleksibel.

Galgani JE, Moro C, Ravussin E. Metabolic flexibility and insulin resistance. Am J Physiol Endocrinol Metab. 2008 Nov;295(5):E1009–17.

Galgani JE et al. Am J Physiol Endocrinol Metab. 2008 Nov;295(5):E1009–17.

Hvilke faktorer som er avgjørende for den metabolske fleksibiliteten og hvordan man evt. kan påvirke kroppens evne til omstilling, kommer jeg tilbake til i del 2.

1.                 Ukropcova B, McNeil M, Sereda O, de Jonge L, Xie H, Bray GA, et al. Dynamic changes in fat oxidation in human primary    myocytes mirror metabolic characteristics of the donor. J Clin Invest. 2005 Jul 1;115(7):1934.

2.                 Kelley DE, Mandarino LJ. Fuel selection in human skeletal muscle in insulin resistance: a reexamination. Diabetes. 2000 May;49(5):677–683.

3.                 Guyton AC, Hall JE. Textbook of medical physiology. 11(null) ed. Philadelphia: Elsevier Saunders; 2006.

Restitusjon og glykogenlagring

Idrettsutøvere som har tette treningsøkter, i noen tilfeller flere per dag, vil normalt velge rikelig med karbohydrater i sine restitusjonsmåltider. Hensikten deres med dette er å fylle glykogenlagrene igjen før neste økt, både i muskulatur og i lever. Raten av glykogenlagring i skjelettmuskulatur har vist seg å være størst i de første to timene etter endt treningsøkt og det hersker bred enighet om at restitusjonsmåltider bør inntas innen de første 30 minutter etter trening for optimal effekt.

At timingen er viktig, er som nevnt ubestridt, men lite oppmerksom er viet kvaliteten på karbohydratene i slike måltider. Hvis vi tar utgangspunkt i Olympiatoppen sine anbefalinger om restitusjonsbag til idrettsutøvere, nevnes alt fra matvarer med svært høyt innhold av (tilsatt) sukker, slik som sjokolademelk, søtet yoghurt og sportsdrikk – til brødskiver med ost/egg/skinke. Det er ingen tvil om at den metabolske effekten fra disse matvarene vil variere, men påvirker de glykogenlagring og ytelse?

I en nylig publisert studie publisert i Journal of Science and Medicine in Sports 1, undersøkte de akkurat dette, nemlig hvordan restitusjon med hhv. høy og  lav glykemisk indeks virket, både fysiologisk og ytelsesmessig.

Syv mannlige aktive syklister gjennomførte en ”glykogen-tømmende” treningsøkt etterfulgt av en 3 timer lang restitusjonsfase. I begynnelsen av restitusjonsfasen inntok deltakerne i tilfeldig rekkefølge enten et lav-glykemisk måltid (LGI) eller et høy-glykemisk måltid (HGI) med 2 gram karbohydrat per kg kroppsvekt.

HGI: Høy-glykemisk måltid (GI 72): Cornflakes, lettmelk

LGI: Lav-glykemisk måltid (GI 40): Müsli, lettmelk

Etter at deltakerne hadde spist, ble det tatt blodprøver og målt respirasjonsgasser for å følge effekten på blodsukker, insulinutskillelse og fettforbrenning. Etter endt restitusjon, syklet forsøkspersonene en tempoetappe på 5 km på ergometersykkel etter forutgående oppvarming.

Resultat:

  • Serum insulin var høyere ved HGI gjennom hele restitusjonsfasen
  • Frie fettsyrer var høyere ved HGI helt i begynnelsen av restitusjonsfasen
    (30 min)
  • Fettoksidasjon (fettforbrenning) økte gjennom perioden med LGI
  • Det var ingen forskjell i fysiologiske variabler etter endt 5 km tempoetappe

Glykogenlagring 1

Glykogenlagring 2

Forskerne oppsummerer sine funn slik:

The present study, however, failed to confirm any difference in TT performance between LGI and HGI recovery meals, despite significant differences in metabolic responses during the preceding 3-h recovery period.

This increased estimated fat oxidation observed in the LGI trial may be beneficial for both recovery and subsequent performance. Although it is widely accepted that muscle glycogen is the primary fuel source during prolonged exercise, intramuscular triglyceride concentration is recognised as an important substrate source during prolonged exercise in healthy participants.

Kommentar:

Studien antyder at det ikke er noe fortrinn med raske karbohydratern ved restitusjon og gjenoppbygging av glykogenlagre sammenlignet med langsomme karbohydrater. Selv om dette ikke ble vist i denne studien, spekulerer forskerne i om glykogenlagringen var større i gruppen som spiste høy-glykemisk mat. Ytelsen var imidlertid lik i begge gruppene og LGI hadde etter min mening klare metabolske fordeler med lavere insulinutskillelse og høyere fettforbrenning. Slik opprettholdes kroppens tilgang til kroppens viktigste energikilde – nemlig fett.

Her kan du for øvrig lese mer om bruk av sukkerholdig sportsdrikk og hvordan det påvirker fettforbrenning og utskillelse av melkesyre under aktvivitet.

1.         Brown LJS, Midgley AW, Vince RV, Madden LA, McNaughton LR. High versus low glycemic index 3-h recovery diets following glycogen-depleting exercise has no effect on subsequent 5-km cycling time trial performance. Clin Biochem 2012;

Strutseegg og Kinderegg

Det synes å herske liten tvil, både internasjonalt og nasjonalt, om at fedme er en av vår tids største helseproblemer – og fedmeepidemien står også sentralt i Legeforeningens statusrapport ”Pulsen opp for bedre helse” som ble presentert på det nylig avholdte Landsstyremøte. I regjeringen har man i det siste også diskutert tiltak for å demme opp mot nordmenns økende utslag på badevekten, men her førte dette til at statsministeren grep inn og avviste de første fedmeforebyggende forslag vi har sett på lenge. Stikker regjeringen hodet i sanden?

Bilde

Det er selvsagt noen forskjeller i synet på balansen mellom kollektivt og individuelt ansvar også i Norge, men vi heller helt klart i retning av at kollektivet ivaretar individet. Vi har et offentlig helsevesen med et høykvalitativt tilbud til hele befolkningen og gode velferds- og trygdeordninger for dem som faller utenfor. Vi bruker også lover og avgifter for å styre befolkningen i retning av en sunnere eller mindre helseskadelig livsførsel, ref. alkohol- og tobakkspolitikk. Også blant partiene som fremmer individets ansvar og frihet, blir røykeloven hyllet som et vellykket tiltak for folkehelsen.

Over halvparten av alle norske 40-45 åringer er overvektige, men kanskje verre, en av fem åtteåringer lider av overvekt eller fedme noe som svært bekymringsverdig med tanke på fremtidens helseutfordringer. I et åpent intervju med Dagens Næringsliv, åpnet nylig helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen opp for en mer restriktiv linje når det gjelder markedsføring  og salg av godterier og fast-food ovenfor akkurat barn. Pr. i dag er det tillatt å markedsføre usunne produkter som kombinerer leker med matvarer med eksempelvis meget høyt sukkerinnhold, men dette åpnet altså helseministeren opp for å forby. Eksempler som ble nevnt var det kjente Kinderegget, en liten leke gjemt i et sjokoladeegg og Happy Meal, barnemeny med leker hos McDonalds.

Barn er særdeles sårbare overfor reklame noe som vel også er årsak til dagens fornuftige forbud om tv-reklame rettet mot barn i beste sendetid. Når man samtidig vet at markedsføringen av godterier inneholder alt fra gaver, leker, kuponger, rabatter, samleobjekter og leker som kan appellere til barn og som dermed er med å presse opp inntaket av sukke – synes jeg helseministeren var på et godt spor i dette intervjuet. Det er kun næringsmiddelindustrien som profiterer på en slik sammenblanding – og det handler jo ikke akkurat om å ta lørdagsgodtet fra barna.

En ting er at herlighetene kommer i form av bamser, smukker, biler og annet, men å sette en stopper for en spekulativ kobling mellom leker og samleobjekter på den ene siden og godterier på den andre siden, kunne absolutt være et bidrag til å redusere kjøpepresset på slike produkter.

Derfor var det både skuffende og overraskende at statsminister Stoltenberg vingeklippet sin minister med følge melding på Twitter:

”Nei, det er ingen god ide å forby kinderegg. Det blir derfor heller ikke noe forbud.”

Her graver Stoltenberg hodet i sanden – eller legger det store strutseegget om du vil.

Hadde han hatt fokus på folkehelsen, hadde han også vært villig til å la sin helseminister jobbe videre med dette forslaget, men istedenfor høster han applaus fra Bryggerinæringen, Coca Cola Norge og NHO Mat og Drikke for sitt forslag. Det sier mye om hvilke interesser han beskytter i denne saken.

Hvor ble det av kostholdsdebatten?

Kostholdsdebatten som har pågått, eller snarere rast, har vært vanskelig å forholde seg til helt siden den startet. Det er flere grunner til dette, men først om fremst mener jeg det handler om fraværet av en reell debatt med konkret problemstilling.  Mange parallelle debatter har blitt blandet i hverandre og krydret med masse emosjoner.
Nå er det blitt in å hate lavkarbo,- fritt frem for alle.

Et lakvarbo-søk på twitter tidligere i høst.

Den faktabaserte debatten har tapt og det interaktive ”bygdetrollet” har tatt over – fullt av overdommere og forståsegpåere – og deres mishagsytringer.
Nå er det de fete og late lavkarberne som skal tas,- de har forresten også skylden for at julebaksten går ad undas.

Det vanskelig å anslå når dette stemningsskifte kom og hva som utløste det, men kommentarfelt og sosiale medier har de siste månedene blitt stadig fullere av ytringer som avdekker både manglende kunnskap og masser av fordommer.

Flere av disse egner seg lite på trykk og kan ikke akkurat karakteriseres som konstruktive, men spissede debattinnlegg.

Nå skal lavkarbo til pers og alle er blitt eksperter,- sinte eksperter!

Her noen eksempler fra twitter:

@Mariasweetie
Jeg ser ned på alle som lager lavkarbo julekaker. Pingler!

@helorits
Nordmenn ser kun på seg selv og hamstrer smør for å se fine ut utenpå #lavkarbo. Dere er så forb%&#råtne innvendig at jeg blir helt kvalm

@TanyaStyrvold
Hater lavkarbo-lavpanner.

@tanjavean
Det er de samme folka som eter for masse lavkarbo som driver med fettsuging. Kunne de ikke heller blitt selvforsynte?

@JohanPettersen
Bare et spørsmål om tid før lavkarbo-gjengen eksploderer av tette blodårer og annen innvendig sykdom. Bare hiv innpå med smør.

@UlrikHaukali
Lavkarbo må være toppen av latskap.

I det som av mange har vært karakterisert som en lavkarbodebatt, har vi egentlig hatt mange parallelle debatter og med ditto mange aktører og agendaer. Dette har ført til at emosjonene har fått råde. Når dette i tillegg har vært godt konfliktstoff  for den tabloide pressen- noen er uenige med etablissementet – er det ikke rart mange har skygget banen.

Her et lite utvalgt av alle de debattene som har vært forsøkt presset inn i en:

  • Hvordan møter vi overvektsepidemien?
  • Hvilke gode og trygge alternativer finnes det for vektreduksjon?
  • Bør alle velge samme diett/metode for vektreduksjon?
  • Hvordan oppnår vi best langtidsresultater ved livsstilsintervensjon?
  • Bør man legge de samme kostholdsprinsipper til grunn for friske og fysisk aktive som for personer med overvekt, fedme, diabetes og metabolsk syndrom?
  • Hva er det beste kostholdet for den friske og aktive delen av befolkningen?
  • Hvordan bør man spise som toppidrettsutøver?
  • Hvordan kan man forebygge spiseforstyrrelsen blant kvinnelige idrettsutøvere?
  • Hvordan bør man spise som resultatorientert mosjonist? (Birken, maraton etc)
  • Kan trening virke slankende uten kostholdsintervensjon?
  • Hvordan kan myndigheter og media møte overvekstepidemien uten samtidig å skape et for stor fokus på kroppsideal og slanking?

Det som er langt viktigere enn om vi får en ekstra gullmedalje ved neste VM på ski og hva medaljevinneren spiser, er hvordan vi skal håndtere den enorme veksten vi har i overvekt, fedme og fedme-assosierte sykdommer.

Vi har fått en eksplosiv økning av tjukke nordmenn. På ti år er det blitt 66% flere personer med fedme i Norge, dette skal vi tro en nylig publisert OECD-rapport. Vi ligger riktignok ennå i det nedre sjiktet hva andelen fete angår, men vi er det landet blant de 28 landene i undersøkelsen, som har den største veksten. Skulle dette fortsette, er vi i løpet av 15 – 20 år på dagens USA-nivå. Langt viktigere enn om man tar merke på Birken med Müsli eller eggerøre, er hvordan vi skal møte denne enorme helseutfordringer vi står ovenfor.

En viktig internasjonal helsepolitisk hendelse fant sted tidligere i høst, men uten helt å nå overskriftene i hjemlig presse. De var nok for opptatte med den hjemlige kostholdsdebatten… For andre gang i historien hadde FN’s generalforsamling helse som tema i et såkalt høynivå-møte (high level meeting). Tema var ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases = NCDs), -forrige gang man fant helse som tema på et så høyt FN-nivå det AIDS som sto på programmet.

NCDs, så som koronar hjertesykdom, hjerneslag, kreft, diabetes og kroniske lungesykdommer er nå ansvarlige for 63% av alle dødsfall verden over og med bakgrunn i den enorme sosioøkonomiske betydningen dette har for det internasjonale samfunn, ble temaet satt på FN’s agenda med stor tyngde i New York 19.- 21. september.

Noen oppdaterte NCD fakta:

  • 36 millioner mennesker dør årlig av NCDs
  • 63% av all global død er forårsaket av NCD
  • Majoriteten av NCD’s er forårsaket av faktorer som potensielt kan forebygges:
    • Tobakksbruk
    • Usunn mat
    • Fysisk inaktivitet
    • Skadelig bruk av alkohol

Den omfattende og økende forekomsten av fedme anføres som et tegn på at noe har gått fryktelig galt – og hvor ansvaret ligger, det er rapporten etter FN-møte meget tydelig på:

 “Widespread obesity in a population is not a marker of failure of individual   willpower, but of failure in policies at the highest level.”

Norge er ennå et av landene hvor fedmeepidemien har gjort minst skade, ihvertfall når man ser på andelen av den norske befolkning med fedme, m.a.o. BMI > 30. Denne tiden kan imidlertid synes å være forbi skal vi tro den knusende OECD-rapporten.

Det er dette som burde være utgangspunktet for den videre kostholdsdebatten, men jeg har dessverre liten tiltro til at dette kommer til å skje.

Jeg mener at lavkarbohydrat-diett og karbohydratrestriksjon er trygt og godt dokumentert og bør inngå som et naturlig behandlingsalternativ av fedme. Personlige preferanser  og en individuelt tilpasset intervensjon må avgjøre hvilket diettalternativ som velges for den enkelte og som kan gi best utsikt til et godt og langvarig resultat.

En ting er sikkert, med den veksten vi har av fedme- Face-It kuren har ikke fungert så langt.

NB! Ønsker du å kommentere innlegget kan du gjøre det på bloggens Facebook-side 

Flytter til Facebook

De ivrigste leserne av bloggen har sikkert registrert at aktiviteten har vært noe laber de siste ukene. Det har ikke vært så lett å finne tid til nye blogginnlegg i en travel fase av doktorgradsarbeidet, men dette kommer seg trolig etter hvert.

Jeg forøvrig har valgt å gjøre noen endringer på bloggen som det kan være greit å vite om:

  1. For å gjøre diskusjonene og kommentarene lettere å forholde seg til, har jeg valgt å stenge kommentarfunksjonen på bloggen og flytte den til Facebook. Har du kommentarer til fremtidige blogginnlegg eller spørsmål, må du fra nå av bruke Facebook-siden til dette. Det går mye unødig tid med til å filtrere ut alle spam-kommentarene og å slette «oppgulp» fra anonyme kommentatorer,- dette håper jeg nå å slippe.
    Går du inn på FB-siden og trykker på Liker-knappen, vil du få varsel om nye innlegg via din Facebook-konto.
  2. På Facebook-siden poster jeg korte nyheter og lenker som kan være av interesse.
  3. Mer omfattende innlegg og gjennomgang av relevant forskning vil fortsatt komme her på bloggen. Dette varsles selvsagt på FB-siden.

Ønsker dere en fin førjulstid!

 

Endringer i sultfølelse og søtsug ved dietter

Kostholdsdebatten raser og blir etter min mening stadig mer tabloid og emosjonell -og mindre faktabasert. Det er ikke lenger lett, hverken å orientere seg eller befinne seg i denne heksegryten av påstander og anklager.

En av påstandene  som har fremkommet er at lavkarbo gir redusert sultfølelse og søtsug og at lavfett-lavkalori-dietter gjør at man går sulten. Dette er imidlertid blitt bestemt tilbakevist som faktafeil uten rot i virkeligheten. Hva stemmer så best med virkeligheten av disse påstandene?

Hvilken diett gir størst reduksjon i søtsug?

Nylig ble det heldigvis publisert en studie som kanskje kan hjelpe oss litt på vei (1).

I Obesity ble det nemlig nylig publisert en artikkel som så på akkurat dette med sult og craving og effekten av forskjellige dietter. C.K. Martin og kolleger ønsket å undersøke de langsiktige effektene av lavkarbo-diett (LCD) versus en lavkalori-lavfett-diett (LFD) på endringer i sug etter forskjellige matvarer og appetitt/sultfølelse i en to-årig studie.

270 personer deltok i denne randomiserte studien over to år og ble ved loddtrekning fordelt til LCD (n=134)  eller LFD (n=136) som de skulle følge i studieperioden. I forløpet av studien registrerte man så sug etter forskjellige matvarer, preferanser og metthetsfølelse i løpet tiden studien pågikk.

  • Personene i lavkarbogruppen ble instruert om å følge et kosthold hvor inntaket av karbohydrater ble redusert 20 gram daglig fra lavglykemiske grønnsaker den første måneden. Deretter skulle de økte inntaket med 5 gram daglig hver uke inntil en stabil og ønsket vekt var oppnådd. De kunne spise ubegrenset med fett og proteiner og skulle spise seg mette.
  • I lavfett-gruppen skulle forsøkspersonene redusere kaloriinntaket til 1200-1500 kcal per dag for kvinner og 1500-1800 kcal daglig for menn og redusere fettinntaket. I denne gruppen ble de oppfordret til å innta ca. 30 % av energiinntaket fra fett, 15 % fra protein og 55 % fra karbohydrater.

Resultater:

  • Sammenlignet med LFD hadde LCD-gruppen en signifikant større reduksjon i sug etter mat med karbohydrater/stivelse.
  • LCD-gruppen hadde også større reduksjon i suget etter fast-food og søtsaker i de fleste tidspunktene under studien, men ikke alle.
  • Sammenlignet med LCD hadde LFD-gruppen større reduksjon i suget etter mat med mye fett. Menn hadde større reduksjon i sug etter fet mat enn kvinner.
  • Når det gjaldt matpreferanser, hadde LCD-gruppen mindre ønsker om mat med mye karbohydrater eller sukker enn LFD-gruppen.
  • LFD-gruppen hadde mindre ønske om mat med lite karbohydrater eller mye proteiner.
  • LCD-gruppen var mindre plaget med sultfølelse enn LFD-gruppen på alle tidspunkt i studien bortsett fra kontrollen etter 18 mnd.
  • Sammenlignet med kvinner, opplevde menn en større reduksjon i appetitt og var mindre plaget med sultfølelse.

Fra diskusjonen:

  • The results of the present study demonstrate that promoting the restriction of specific types of foods while dieting causes decreased cravings and preferences for the foods that are targeted for restriction.
  • Promoting the restriction of carbohydrates resulted in decreased craving and preference for high-carbohydrate and sweet/high-sugar foods, whereas promoting the restriction of high-fat and high-protein foods decreased craving for high-fat foods and preference for high-protein foods.
  • Neither the LFD or LCD were severely monotonous.
  • Compared to the LFD group, the LCD group was bothered less by hunger during the majority of the two-year trial.

..og avslutningsvis konkluderer forfatterne med:

In summary, promoting the restriction of certain types of foods while dieting results in decreased cravings and preferences for the foods that are targeted for restriction. These results provide empirical data to address dieters’ concerns that food restriction/dieting will increase cravings. Further, the results demonstrate that food or calorie restriction is an effective strategy to reduce food cravings. Lastly, the low-carbohydrate group was bothered less by hunger during the majority of the two-year trial, and men experienced larger reductions in appetite compared to women.

Med andre ord mener jeg man kan hevde at en lavkarbo-diett gir reduksjon i søtsug og sug etter fast-food og karbohydratrike matvarer og at denne reduksjonen er større enn tilfelle er med lavkalori-lavfett-diett.

Videre gir lavkarbo en større appetittreduksjon og mindre plager med sultfølelse enn ved en mer tradisjonell vektreduksjonsdiett.

Referanse:

(1) C.K. Martin et al. Obesity 19, 1963-1970 (October 2011) | doi:10.1038/oby.2011.62

Kostholdsfett, karbohydrater og arteriosklerose

I 2004 i American Journal of Nutrition ble det publisert et meget spennende studie (1) som langt på vei utfordret dogme om at mettet fett øker risiko for hjerte- karsykdom. Det kan nærmest virke som om det vitenskapelige miljø ikke helt visste hva de skulle gjøre med denne studien, resultatene har blitt møtt med mye taushet og den er kun sitert i 12 andre artikler pr. dags dato.

235 kvinner i postmenopausal alder (etter overgangsalderen) med kjent karsykdom i hjertet (koronar hjertesykdom) fikk utført hjertekateterisering hvor totalt 2234 segmenter av kransårende (kar som ligger på utsiden av hjertet og forsyner hjertemuskulaturen med blod) ble grundig undersøkt. Undersøkelsen ble så gjentatt etter gjennomsnittlig 3,1 år. Ved start av studien ble kostholdet analysert.

Kvantitativ koronar angiografi

Hensikten med studien var å undersøke mulige sammenhenger mellom komponenter i kostholdet og progresjon av påleiringene (aterosklerosen) i kransårene.

Man fant at et større inntak av mettet fett var assosiert med mindre progresjon av aterosklerose i kransårende etter en gjennomsnittlig oppfølging på 3 år. Flerumettet fett og karbohydrater var assosiert med en økning i aterosklerose. Funnet etablerer ingen kausalitet, hvilket betyr at resultatet ikke kan si noe om årsakssammenheng, men det var uavhengig av andre risikofaktorer som alder, røyking, diabetes, BMI, fysisk aktivitet og alvorlighetsgrad av tidligere hjertesykdom.

Forfatterne var riktignok noe overrasket over den inverse assosiasjonen mellom mettet fett og progresjon av aterosklerose, men nevner også andre studier, bl.a. dyrestudier, som har pekt på denne sammenhengen tidligere. I studien fant man ingen sammenheng mellom LDL-kolesterol og mettet fett, men bl.a. høyere HDL-kolesterol og lavere triglycerider hos dem som inntok mest av det mettede fettet.

Høyt inntak av karbohydrater var assosiert med en signifikant større progresjon av aterosklerose hvis de erstattet mettet fett eller enumettet fett, men ikke flerumettet fett eller protein. Denne assosiasjonen syntes sterkes hos dem som var fysisk inaktive og sterkest hos kvinner som spiste karbohydrater med høyere glykemisk indeks («raske» karbohydrater).

Flerumettet fett var ikke assosiert med økt progresjon av aterosklerose når det erstattet karbohydrater eller protein, men når det erstattet fett, særlig mettet fett, fant man økning i progresjon av karsykdom. Tidligere studier på flerumettet fett viser motstridenende resultater påpeker forfatterne i diskusjonsdelen av artikkelen.

Det bemerkes forøvrig at kvinnene hadde et relativt lavt inntak av mettet fett.

Fra konklusjonen:

Our findings are not consistent with the hypothesis-based largely on observations in men—that saturated fat intake increases atherosclerotic progression in postmenopausal women but instead suggest that saturated fat intake may reduce such progression, especially when monounsaturated fat intake is low or carbohydrate intake is high. Our findings also suggest that carbohydrate intake may increase atherosclerotic progression, especially when refined carbohydrates replace saturated or monounsaturated fats. Confirmation of these findings in other studies and examination of potential mecha- nisms and alternative explanations are warranted.

1.         Mozaffarian D, Rimm EB, Herrington DM. Dietary fats, carbohydrate, and progression of coronary atherosclerosis in postmenopausal women. Am J Clin Nutr. 2004 Nov.;80(5):1175–1184.

PS! For ordens skyld: Ikke sponset av industri eller interesseorganisasjoner

Lavkarbo og miljø

Lavkarbo-kostholdet har i flere medier den siste tiden fått ”versting-stempelet” påskrevet når det gjelder utslipp og miljø.  Er det virkelig fortjent?

Jeg er virkelig ingen ekspert på klimagasser og utslipp, men stiller meg allikvel tvilende til at denne konklusjonen er riktig.

Her noen momenter jeg mener man ikke tar hensyn til når miljøregnskapet for lavkarbo gjøres opp. Særlig dersom man tar utgangspunktet i en overgang fra et klassisk vestlig industriprodusert kosthold til et balansert råvarebasert kosthold med lite karbohydrater :

  • Et balansert lavkarbo-kosthold inneholder ikke nødvendigvis mer kjøtt og protein. Proteinandelen i kostholdet, som prosent av det totale energiinntaket, kan kanskje øke litt, men ikke nødvendigvis det totale inntak av protein.
  • Et balansert lavkarbo-kosthold inneholder riktignok rødt kjøtt, svinekjøtt, fugl og fisk, men det ligger ingen anbefalinger/fordeler i at mengden kjøtt skal økes til fordel for fisk eller at andelen rødt kjøtt skal økes i kostholdet. Fet fisk er også en viktig og sunn bestanddel av kostholdet.
  • Det anbefales i størst mulig grad å lave maten fra grunnen med naturlige  og ikke-prosesserte råvarer.
    • Mer kortreist mat med mindre utslipp fra transport, kjøling og lagring
    • Mindre industri-prosesserte matvarer og derav mindre utslipp fra hele foredlings- og produksjonsprosessen.
  • Springvann kan brukes i større grad som tørstedrikk fremfor mineralvann – og ikke minst fruktjuice.
  • Mindre ”eksotiske” frukter fra andre verdensdeler med stort utslipp knyttet til lang transport, kjøling og lagring.
  • Energitettheten tas ikke hensyn til i de fleste CO2- og utslippsregnskap. Fett inneholder 9.000 kcal per 1 kg produsert matvare, mens proteiner inneholder kun 4.000 kcal, en faktor på 2,25. Det betyr at 1 kg fett kan produseres med 225% mer CO2-utslipp og allikevel ha samme utslipp per energienhet.
  • Mer økologisk mat, som i hvert fall i noen rapporter har et lavere utslipp av klimagasser enn konvensjonelt jordbruk.

Viktige elementer som også kan bidra positivt dersom forbrukeren er bevisst:

  • I større grad følge årstidene ved innkjøp av matvarer og dermed unngå langreist mat.
  • Velge springvann fremfor mineralvann og ”kjøpe-vann”.
  • Kaste mindre mat (vi kaster rundt 30% av all maten vi kjøper)
    • Man fjerner seg fra tradisjonelle måltidskomposisjoner og bruker i større grad restemat til både frokost og lunch.

Og så til energiregnskapet. I regnestykkene som brukes når miljøeffekten av lavkarbo skal beregnes, tar man ikke hensyn til den appetitt-regulerende effekten av kostholdet. Flere studier på lavkarbo viser at overvektige reduserer energiinntaket automatisk ved å skifte fra konvensjonelt vestlig kosthold til lavkarbo. Dette uten å telle kalorier.

Eksempelvis i den to-årige studien til Shai et. Publisert i New England Journal of Medicine i 2008 (1), hvor lavkarbo-gruppen reduserte energinntaket med mellom 550-600 kcal gjennom hele perioden.

La oss sammenligne to forskjellige kosthold som ikke er urealistisk dersom en overvektig i energibalanse begynner å spise lavkarbo.

Før: 2500 kcal / 30-20-50 (fett-protein-karbohydrat)

  • 83 g fett
  • 125 g protein
  •  d.v.s.  208 g fett + protein
  • 313 g karbohydrater
  • Totalt: 521 g


Etter: 2000 kcal / 65-25-10 (fett-protein-karbohydrat)

  • 144 g fett
  • 125 g protein
  • d.v.s. 269 g fett + protein
  • 50 g karbohydrater
  • Total: 319 g

Hvis noen kan fortelle meg hvilken av disse kostholdene som gir størst miljømessig belastning når man også tar hensyn til momentene jeg har nevnt ovenfor, hadde jeg vært takknemlig.  En ting er sikkert, regnestykket er komplekst og ikke så enkelt som at man bare sammenligner utslippet fra produksjonen av forskjellige matvarer.

Som en avsluttende digresjon kan jeg nevne en artikkel som ble publisert i International Journal of Obesity nylig (2). Gryka og kolleger kom der frem til at dersom alle verdens personer med fedme gikk ned 10 kg, ville det senke det globale CO2-utslippet med 0,2%.

Ønsker du å kommentere innlegget, kan du gjøre det på bloggens Facebook-side.

Referanser:

1.     Shai I, Schwarzfuchs D, Henkin Y, Shahar DR, Witkow S, Greenberg I, et al. Weight loss with a low-carbohydrate, Mediterranean, or low-fat diet. N Engl J Med. 2008 Jul. 17;359(3):229–241.

2.     Gryka A, Broom J, Rolland C. Global warming: is weight loss a solution? Int J Obes Relat Metab Disord. 2011 Jul. 26;

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 278 andre følgere