11/04/2012
Kommentarer av
Som dere sikkert har merket, finner jeg for tiden ikke anledning til å komme med nye innlegg på bloggen. Dersom dere søker oppdatert kunnskap om kosthold, trening og livsstil, vil jeg anbefale et besøk på bloggen
05/03/2012
Kommentarer av
Gjenblogget fra espenrostrup.com:
Mange studier er designet og gjennomført med bakgrunn i hypotesen om at fett generelt, og mettet fett spesielt, er helseskadelig og fører til økt risiko for hjertesykdom og slag. En av de dyreste og mest omfattende studiene med en slik hypotese er Women’s Health Initiative som ble publisert i velrennomerte JAMA i februar 2006 1.
12/12/2011
Kommentarer av
Kostholdsdebatten som har pågått, eller snarere rast, har vært vanskelig å forholde seg til helt siden den startet. Det er flere grunner til dette, men først om fremst mener jeg det handler om fraværet av en reell debatt med konkret problemstilling. Mange parallelle debatter har blitt blandet i hverandre og krydret med masse emosjoner.
Nå er det blitt in å hate lavkarbo,- fritt frem for alle.
Et lakvarbo-søk på twitter tidligere i høst.
Den faktabaserte debatten har tapt og det interaktive ”bygdetrollet” har tatt over – fullt av overdommere og forståsegpåere – og deres mishagsytringer.
Nå er det de fete og late lavkarberne som skal tas,- de har forresten også skylden for at julebaksten går ad undas.
Det vanskelig å anslå når dette stemningsskifte kom og hva som utløste det, men kommentarfelt og sosiale medier har de siste månedene blitt stadig fullere av ytringer som avdekker både manglende kunnskap og masser av fordommer.
Flere av disse egner seg lite på trykk og kan ikke akkurat karakteriseres som konstruktive, men spissede debattinnlegg.
Nå skal lavkarbo til pers og alle er blitt eksperter,- sinte eksperter!
Her noen eksempler fra twitter:
@Mariasweetie
Jeg ser ned på alle som lager lavkarbo julekaker. Pingler!
@helorits
Nordmenn ser kun på seg selv og hamstrer smør for å se fine ut utenpå #lavkarbo. Dere er så forb%&#råtne innvendig at jeg blir helt kvalm
@TanyaStyrvold
Hater lavkarbo-lavpanner.
@tanjavean
Det er de samme folka som eter for masse lavkarbo som driver med fettsuging. Kunne de ikke heller blitt selvforsynte?
@JohanPettersen
Bare et spørsmål om tid før lavkarbo-gjengen eksploderer av tette blodårer og annen innvendig sykdom. Bare hiv innpå med smør.
@UlrikHaukali
Lavkarbo må være toppen av latskap.
I det som av mange har vært karakterisert som en lavkarbodebatt, har vi egentlig hatt mange parallelle debatter og med ditto mange aktører og agendaer. Dette har ført til at emosjonene har fått råde. Når dette i tillegg har vært godt konfliktstoff for den tabloide pressen- noen er uenige med etablissementet – er det ikke rart mange har skygget banen.
Her et lite utvalgt av alle de debattene som har vært forsøkt presset inn i en:
Det som er langt viktigere enn om vi får en ekstra gullmedalje ved neste VM på ski og hva medaljevinneren spiser, er hvordan vi skal håndtere den enorme veksten vi har i overvekt, fedme og fedme-assosierte sykdommer.
Vi har fått en eksplosiv økning av tjukke nordmenn. På ti år er det blitt 66% flere personer med fedme i Norge, dette skal vi tro en nylig publisert OECD-rapport. Vi ligger riktignok ennå i det nedre sjiktet hva andelen fete angår, men vi er det landet blant de 28 landene i undersøkelsen, som har den største veksten. Skulle dette fortsette, er vi i løpet av 15 – 20 år på dagens USA-nivå. Langt viktigere enn om man tar merke på Birken med Müsli eller eggerøre, er hvordan vi skal møte denne enorme helseutfordringer vi står ovenfor.
En viktig internasjonal helsepolitisk hendelse fant sted tidligere i høst, men uten helt å nå overskriftene i hjemlig presse. De var nok for opptatte med den hjemlige kostholdsdebatten… For andre gang i historien hadde FN’s generalforsamling helse som tema i et såkalt høynivå-møte (high level meeting). Tema var ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases = NCDs), -forrige gang man fant helse som tema på et så høyt FN-nivå det AIDS som sto på programmet.
NCDs, så som koronar hjertesykdom, hjerneslag, kreft, diabetes og kroniske lungesykdommer er nå ansvarlige for 63% av alle dødsfall verden over og med bakgrunn i den enorme sosioøkonomiske betydningen dette har for det internasjonale samfunn, ble temaet satt på FN’s agenda med stor tyngde i New York 19.- 21. september.
Noen oppdaterte NCD fakta:
Den omfattende og økende forekomsten av fedme anføres som et tegn på at noe har gått fryktelig galt – og hvor ansvaret ligger, det er rapporten etter FN-møte meget tydelig på:
“Widespread obesity in a population is not a marker of failure of individual willpower, but of failure in policies at the highest level.”
Norge er ennå et av landene hvor fedmeepidemien har gjort minst skade, ihvertfall når man ser på andelen av den norske befolkning med fedme, m.a.o. BMI > 30. Denne tiden kan imidlertid synes å være forbi skal vi tro den knusende OECD-rapporten.
Det er dette som burde være utgangspunktet for den videre kostholdsdebatten, men jeg har dessverre liten tiltro til at dette kommer til å skje.
Jeg mener at lavkarbohydrat-diett og karbohydratrestriksjon er trygt og godt dokumentert og bør inngå som et naturlig behandlingsalternativ av fedme. Personlige preferanser og en individuelt tilpasset intervensjon må avgjøre hvilket diettalternativ som velges for den enkelte og som kan gi best utsikt til et godt og langvarig resultat.
En ting er sikkert, med den veksten vi har av fedme- Face-It kuren har ikke fungert så langt.
NB! Ønsker du å kommentere innlegget kan du gjøre det på bloggens Facebook-side
30/11/2011
Kommentarer av
De ivrigste leserne av bloggen har sikkert registrert at aktiviteten har vært noe laber de siste ukene. Det har ikke vært så lett å finne tid til nye blogginnlegg i en travel fase av doktorgradsarbeidet, men dette kommer seg trolig etter hvert.
Jeg forøvrig har valgt å gjøre noen endringer på bloggen som det kan være greit å vite om:
Ønsker dere en fin førjulstid!
26/10/2011
19 kommentarer
Kostholdsdebatten raser og blir etter min mening stadig mer tabloid og emosjonell -og mindre faktabasert. Det er ikke lenger lett, hverken å orientere seg eller befinne seg i denne heksegryten av påstander og anklager.
En av påstandene som har fremkommet er at lavkarbo gir redusert sultfølelse og søtsug og at lavfett-lavkalori-dietter gjør at man går sulten. Dette er imidlertid blitt bestemt tilbakevist som faktafeil uten rot i virkeligheten. Hva stemmer så best med virkeligheten av disse påstandene?
Hvilken diett gir størst reduksjon i søtsug?
Nylig ble det heldigvis publisert en studie som kanskje kan hjelpe oss litt på vei (1).
I Obesity ble det nemlig nylig publisert en artikkel som så på akkurat dette med sult og craving og effekten av forskjellige dietter. C.K. Martin og kolleger ønsket å undersøke de langsiktige effektene av lavkarbo-diett (LCD) versus en lavkalori-lavfett-diett (LFD) på endringer i sug etter forskjellige matvarer og appetitt/sultfølelse i en to-årig studie.
270 personer deltok i denne randomiserte studien over to år og ble ved loddtrekning fordelt til LCD (n=134) eller LFD (n=136) som de skulle følge i studieperioden. I forløpet av studien registrerte man så sug etter forskjellige matvarer, preferanser og metthetsfølelse i løpet tiden studien pågikk.
Resultater:
Fra diskusjonen:
- The results of the present study demonstrate that promoting the restriction of specific types of foods while dieting causes decreased cravings and preferences for the foods that are targeted for restriction.
- Promoting the restriction of carbohydrates resulted in decreased craving and preference for high-carbohydrate and sweet/high-sugar foods, whereas promoting the restriction of high-fat and high-protein foods decreased craving for high-fat foods and preference for high-protein foods.
- Neither the LFD or LCD were severely monotonous.
- Compared to the LFD group, the LCD group was bothered less by hunger during the majority of the two-year trial.
..og avslutningsvis konkluderer forfatterne med:
In summary, promoting the restriction of certain types of foods while dieting results in decreased cravings and preferences for the foods that are targeted for restriction. These results provide empirical data to address dieters’ concerns that food restriction/dieting will increase cravings. Further, the results demonstrate that food or calorie restriction is an effective strategy to reduce food cravings. Lastly, the low-carbohydrate group was bothered less by hunger during the majority of the two-year trial, and men experienced larger reductions in appetite compared to women.
Med andre ord mener jeg man kan hevde at en lavkarbo-diett gir reduksjon i søtsug og sug etter fast-food og karbohydratrike matvarer og at denne reduksjonen er større enn tilfelle er med lavkalori-lavfett-diett.
Videre gir lavkarbo en større appetittreduksjon og mindre plager med sultfølelse enn ved en mer tradisjonell vektreduksjonsdiett.
Referanse:
(1) C.K. Martin et al. Obesity 19, 1963-1970 (October 2011) | doi:10.1038/oby.2011.62
15/10/2011
23 kommentarer
I 2004 i American Journal of Nutrition ble det publisert et meget spennende studie (1) som langt på vei utfordret dogme om at mettet fett øker risiko for hjerte- karsykdom. Det kan nærmest virke som om det vitenskapelige miljø ikke helst visste hva de skulle gjøre med denne studien, resultatene har blitt møtt med mye taushet og den er kun sitert i 12 andre artikler pr. dags dato.
235 kvinner i postmenopausal alder (etter overgangsalderen) med kjent karsykdom i hjertet (koronar hjertesykdom) fikk utført hjertekateterisering hvor totalt 2234 segmenter av kransårende (kar som ligger på utsiden av hjertet og forsyner hjertemuskulaturen med blod) ble grundig undersøkt. Undersøkelsen ble så gjentatt etter gjennomsnittlig 3,1 år. Ved start av studien ble kostholdet analysert.
Kvantitativ koronar angiografi
Hensikten med studien var å undersøke mulige sammenhenger mellom komponenter i kostholdet og progresjon av påleiringene (aterosklerosen) i kransårene.
Man fant at et større inntak av mettet fett var assosiert med mindre progresjon av aterosklerose i kransårende etter en gjennomsnittlig oppfølging på 3 år. Flerumettet fett og karbohydrater var assosiert med en økning i aterosklerose. Funnet etablerer ingen kausalitet, hvilket betyr at resultatet ikke kan si noe om årsakssammenheng, men det var uavhengig av andre risikofaktorer som alder, røyking, diabetes, BMI, fysisk aktivitet og alvorlighetsgrad av tidligere hjertesykdom.
Forfatterne var riktignok noe overrasket over den inverse assosiasjonen mellom mettet fett og progresjon av aterosklerose, men nevner også andre studier, bl.a. dyrestudier, som har pekt på denne sammenhengen tidligere. I studien fant man ingen sammenheng mellom LDL-kolesterol og mettet fett, men bl.a. høyere HDL-kolesterol og lavere triglycerider hos dem som inntok mest av det mettede fettet.
Høyt inntak av karbohydrater var assosiert med en signifikant større progresjon av aterosklerose hvis de erstattet mettet fett eller enumettet fett, men ikke flerumettet fett eller protein. Denne assosiasjonen syntes sterkes hos dem som var fysisk inaktive og sterkest hos kvinner som spiste karbohydrater med høyere glykemisk indeks (“raske” karbohydrater).
Flerumettet fett var ikke assosiert med økt progresjon av aterosklerose når det erstattet karbohydrater eller protein, men når det erstattet fatt, særlig mettet fett, fant man økning i progresjon av karsykdom. Tidligere studier på flerumettet fett viser motstridenende resultater påpeker forfatterne i diskusjonsdelen av artikkelen.
Det bemerkes forøvrig at kvinnene hadde et relativt lavt inntak av mettet fett.
Fra konklusjonen:
Our findings are not consistent with the hypothesis-based largely on observations in men—that saturated fat intake increases atherosclerotic progression in postmenopausal women but instead suggest that saturated fat intake may reduce such progression, especially when monounsaturated fat intake is low or carbohydrate intake is high. Our findings also suggest that carbohydrate intake may increase atherosclerotic progression, especially when refined carbohydrates replace saturated or monounsaturated fats. Confirmation of these findings in other studies and examination of potential mecha- nisms and alternative explanations are warranted.
1. Mozaffarian D, Rimm EB, Herrington DM. Dietary fats, carbohydrate, and progression of coronary atherosclerosis in postmenopausal women. Am J Clin Nutr. 2004 Nov.;80(5):1175–1184.
PS! For ordens skyld: Ikke sponset av industri eller interesseorganisasjoner
03/10/2011
129 kommentarer
Lavkarbo-kostholdet har i flere medier den siste tiden fått ”versting-stempelet” påskrevet når det gjelder utslipp og miljø. Er det virkelig fortjent?
Jeg er virkelig ingen ekspert på klimagasser og utslipp, men stiller meg allikvel tvilende til at denne konklusjonen er riktig.
Her noen momenter jeg mener man ikke tar hensyn til når miljøregnskapet for lavkarbo gjøres opp:
Viktige elementer som også kan bidra positivt dersom forbrukeren er bevisst:
Og så til energiregnskapet. I regnestykkene som brukes når miljøeffekten av lavkarbo skal beregnes, tar man ikke hensyn til den appetitt-regulerende effekten av kostholdet. Flere studier på lavkarbo viser at overvektige reduserer energiinntaket automatisk ved å skifte fra konvensjonelt vestlig kosthold til lavkarbo. Dette uten å telle kalorier.
Eksempelvis i den to-årige studien til Shai et. Publisert i New England Journal of Medicine i 2008 (1), hvor lavkarbo-gruppen reduserte energinntaket med mellom 550-600 kcal gjennom hele perioden.
La oss sammenligne to forskjellige kosthold som ikke er urealistisk dersom en overvektig i energibalanse begynner å spise lavkarbo.
Før: 2500 kcal / 30-20-50 (fett-protein-karbohydrat)
Etter: 2000 kcal / 65-25-10 (fett-protein-karbohydrat)
Hvis noen kan fortelle meg hvilken av disse kostholdene som gir størst miljømessig belastning når man også tar hensyn til momentene jeg har nevnt ovenfor, hadde jeg vært takknemlig. En ting er sikkert, regnestykket er komplekst og ikke så enkelt som at man bare sammenligner utslippet fra produksjonen av forskjellige matvarer.
Som en avsluttende digresjon kan jeg nevne en artikkel som ble publisert i International Journal of Obesity nylig (2). Gryka og kolleger kom der frem til at dersom alle verdens personer med fedme gikk ned 10 kg, ville det senke det globale CO2-utslippet med 0,2%.
Takknemlig for innspill, så kjør debatt!
Referanser:
1. Shai I, Schwarzfuchs D, Henkin Y, Shahar DR, Witkow S, Greenberg I, et al. Weight loss with a low-carbohydrate, Mediterranean, or low-fat diet. N Engl J Med. 2008 Jul. 17;359(3):229–241.
2. Gryka A, Broom J, Rolland C. Global warming: is weight loss a solution? Int J Obes Relat Metab Disord. 2011 Jul. 26;
29/09/2011
25 kommentarer
I går kveld var jeg invitert som foredragsholder til seminaret Tre leger om lavkarbo. Som arrangør for arrangementet var forlaget Lille Måne og jeg synes kvelden var både spennende og lærerik. Blant annet hadde jeg gleden av å treffe igjen Andreas Eenfeldt, kjent blogger og bokforfatter. Andreas, også kjent som Kostdoktorn pga sin populære blogg kostdoktorn.se , har skrevet boken Matrevolusjonen, en bok jeg har lyst til å omtale litt nærmere.
Kostholdsdebatten raser i Norge og Sverige. Hva slags mat bør du holde deg til for å bli frisk og slank? Middelhavskost, steinalderkost eller tallerkenmodellen? Fett eller karbohydrater, eller kanskje protein? Fiber eller antioksidanter? Frukt eller ikke frukt? En del eksperter i mediene mener de sitter med svaret, men budskapet de formidler, varierer. Til og med professorer på området kan ha helt ulike oppfatninger. Hvordan kan man vite hva eller hvem man skal tro på?
Slik innleder Eenfeldt bokens første kapittel. Slik jeg ser det, er den pågående kostholdsdebatten i stor grad preget av tabloidisering, unyanserte påstander og klare faktafeil. De enkelte meningsbærerne sitter i sine skyttergraver og skyter med verbale kanoner på hverandre og midt i denne kryssilden står du, gjerne forvirret og usikker på hvem du skal tro på. Hensikten med bloggen min er å informere ikke overtale,- og ja det er vanskelig at ikke mitt (til dels dynamiske) standpunkt setter farve på temaene jeg velger og hvordan jeg formulerer meg, noe annet er vanskelig. Nøkkelen til trygghet og et personlig standpunkt er imidlertid akkurat dette, kunnskap og fakta. Jo mer kunnskap du har jo letter kan du danne deg din egen mening.
I denne forbindelse vil jeg anbefale boken Matrevolusjonen.
Boken er lettfattelig skrevet med en folkelig og forståelig språkdrakt. Eenfeldt begynner med å ta deg på en rask reise gjennom evolusjonen og frem til de avgjørende årene på midten av 80-tallet som gjorde at vi endte med de kostrådene som senere har vært dominerende. Hvilke studier dannet grunnlag for anbefalingene og hva var det som gjorde at man kom til en konsensus. Det var ikke det at det manglet ikke på advarsler om at rådene om et magert og karbohydratrikt kosthold kunne ha omfattende og negative helsekonsekvenser for befolkningen. Dette er spennende, men også skremmende lesning.
Eenfeldt forteller videre om hva som skjer med kroppen når man kutter karbohydrater. Hva han mener er årsaken til de “vestlige sykdommene” og hvordan man kan gå ned i vekt uten sultfølelse på en trygg og sunn måte. Han gir videre en god og forståelig oversikt over forskningen (eller den manglende…) som foreligger og om effektene av et karbohydratredusert kosthold med naturlig mat.
Fettfattig kost er blitt testet i store, sikre studier – med nedslående resultater for tilhengerne. Gang på gang viser det seg at slik kost ikke har klart å forebygge hjertesykdom. I den store studien WHI (anm. Womens Health Initivative (1)), ble hjertesyke til og med sykere av fettfattig kost. Troen på lettproduktene var åpenbart en feiltakelse.
Allerede i 2004 kom en fascinerende studie og velutformet studie fra Harvard (2). Den ble møtt med fullstendig taushet. Ingen visste hva de skulle gjøre med resultatet. Hvis fett var farlig, var det umulig å forklare resultatet av studien, så den ble ignorert. I studien fulgte man noen hundre hjertesyke kvinner. Man tok røntgenbilder av kransarteriene deres (blodårene rundt hjertet) og gjentok undersøkelsen etter tre år. Man kunne da se om årene var blitt trangere eller ikke. Det som sjokkerte mange, var sammenhengen med hva kvinnene hadde spist. Jo mindre mettet fett de hadde inntatt, desto mer innsnevret var blodårene deres blitt.
Du kan lese mer om boken og evt. bestille den her.
I de videre kapitlene kan du lese om kolesterol og hvordan det unyanserte synet som formidles har feile tolkninger. Hva er forskjellen på godt og dårlig kolesterol og hvordan påvirkes disse av det man spiser. Eenfeldt hører ikke til gruppen av “kolesterolskeptikere” som hevder at kolesterol ikke er farlig, men stiller seg bl.a. kritisk til hvordan resultatene fra studier med kolesterolsenkende medisiner overføres til effekter fra kosthold, den sammenhengen baserer seg på antagelser og ikke på fakta. Forøvrig er et kapittel en kort og lettfattelig innføring i lavkarbo-kosthold etterfulgt av svar på typiske spørsmål som dukker opp.
Det finnes etterhvert en rekke bøker om lavkarbo og man får velge det som er mest relevant for ens egen nysgjerrighet. Er du imidlertid interessert i en god oversikt over kostholdets moderne historie, de mange paradoksene som finnes i forskningen og en god, men lettfattelig oversikt over et vanskelig emne, vil jeg anbefale deg å lese denne boken.
Referanser:
1. Howard BV, van Horn L, Hsia J, Manson JE, Stefanick ML, Wassertheil-Smoller S, et al. Low-fat dietary pattern and risk of cardiovascular disease: the Women’s Health Initiative Randomized Controlled Dietary Modification Trial. JAMA. 2006 Feb. 8;295(6):655–666.
2. Mozaffarian D, Rimm EB, Herrington DM. Dietary fats, carbohydrate, and progression of coronary atherosclerosis in postmenopausal women. Am J Clin Nutr. 2004 Nov.;80(5):1175–1184.
16/09/2011
49 kommentarer
Kroppsfett, eller triglyserider er høyt konsentrerte lagre av energi i kroppen. Komplekse kjemiske prosesser gjør at 1 g triglyserider inneholder 9 kcal mens 1 g protein eller karbohydrat bare inneholder 4 kcal.
Energieffektiviteten til triglyserider henger også sammen med at de kan lagres i kroppen uten å være bundet til vann mens karbohydrater i sin lagringsform glykogen binder 2 g vann per 1 g glykogen. Således gir 1 g kroppsfett 6.75 ganger mer energi enn et gram hydrert glykogen, noe som nok er årsaken til at evolusjonen har valgt triglyserider og ikke glykogen som hovedkilden til lagret energi i kroppen (1).
Hvis vi ser på en mann på 70 kg (dem finnes det ikke så av lenger…), har han energireserver bestående av:
Som en interessant digresjon; dersom denne personen skulle hatt glykogen som primært energilager og ikke fett, ville han veiet 64 kg mer. Glykogen og glukose har nok energi til å opprettholde de fysiologiske funksjoner i 24 timer, men energien lagret i fettet vil vare i flere uker.
Greske olympiere ca. 525 f.Kr.
Mennesket har jo eksistert, drevet sport og vært fysisk aktiv på andre måter lenge før sportsdrikken ble introdusert og fett har logisk og naturlig nok vært den primære energikilden for det meste av kroppslig arbeid. De siste tiårene er dette imidlertid endret og karbohydrater skal være det man skal trene på, ikke lenger kroppens naturlige energikilde,- fett.
Maxim energidrikk inneholder 91,5 g karbohydrat (35,5 g sukker) per 100 g pulver som blandes ut i vann og man får følgende råd for inntak i forbindelse med trening:
91,5 g karbohydrat per 100 g.
Det anbefales 40 g pulver i 750 ml vann, dvs. 38 g karbohydrat per 750 ml eller 5 g karbohydrat per 100 ml. I løpet av en treningsøkt på en time skal man altså ta til seg ca. 1000 ml (1 l) som gir 50 g karbohydrat eller 200 kcal. Hvis man i tillegg har 640 kcal lagret som karbohydrater i kroppen vil man i løpet av denne treningsøkten aldri har behov for kroppens primære energikilde, fett. Dette nærmest uavhengig av intensiteten på treningsøkten.
Er dette en naturlig måte å trene på, eller ville det være mer naturlig å slippe til kroppens naturlige energilagre?
En fransk-kanadisk forskergruppe kan fortelle oss litt mer hva som skjer med kroppen når vi drikker sukker under trening (2). Hensikten med studien deres var å undersøke om inntak av sukker i løpet av en lengre treningsøkt, virker inn på fettforbrenningen og dermed mobiliseringen av energi lagret som triglyserider.
Når triglyseridene i fettvevet skal brukes som energi, må de tre fettsyrenekjedne løses fra glyserolet og transporteres ut i blodbanen. En økt fettforbrenning vil følgelig gi høyere verdier av glyserol og frie fettsyrer.
8 godt trente personer skulle, i vilkårlig rekkefølge, gjennomføre to forskjellige 100 minutters treningsøkter. Øktene skulle utføres på forskjellige dager og med en intensitet på rundt 50% av maks. belastning. Etter 50 minutters trening skulle personene enten drikke en sukkerløsning (0.75 g pr kg kroppsvekt) eller vann. Under trening, med eller uten sukker, ble fettnedbrytningen analysert i fettvev ( glyserol med såkalt mikrodialyse) og i blod (fettsyrekonsentrasjon) i tillegg til en del andre prøver. Personene ble undersøkt i hvile, under selve treningsøkten og i 30 minutter etter endt trening.
Det man fant var at under treningsøkten hvor det bare ble drukket vann, økte fettforbrenningen betraktelig gjennom treningen, mens ved inntak av sukker ble fettforbrenning bremset betydelig .
Fettforbrenning målt som glyserol og fettsyrer i blod. Resultater med og uten inntak av sukker etter 50 minutter med trening.
Fettforbrenningen målt direkte i fettvev: Glyserol i ved mikrodialyse
Konsentrasjon av melkesyre (laktat) under 100 minutters treningsøkt. Kurvene for inntak av hhv. vann og sukker etter 50 min.
Inntaket av sukker førte naturlig nok til høyere blodsukker og høyere verdier av insulin.
En annen svært interessant observasjon var at sukkerinntaket også økte verdiene av melkesyre og ga lavere verdier av adrenalin.
Her er det verdt å nevne at de høyeste verdiene av adrenalin finner man hos godt trente individer og fra dyreforsøk har man etablert en hypotese, også kalt ”sports adrenal medulla” om at regelmessig trening øker kapasiteten til utskillelse av adrenalin (3).
Den fransk-kanadiske forskergruppen konkluderer:
In conclusion, we measured an increase in subcutaneous adipose tissue lipid mobilization during prolonged exercise. However, when sucrose was supplied to the same subjects performing the same exercise, we observed lower subcutaneous adipose tissue lipid mobilization, as indicated by a lower glycerol level in the dialysate. Increased levels of insulin and lactate and decrease in catecholamine level were probably responsible for the effects observed in sucrose-fed subjects. Thus our results bring direct evidence supporting the effect of the availability of carbohydrates on the lipid mobilization from adipose tissue during exercise.
Spørsmålet til deg som trener utholdenhet blir vel egentlig:
- Vil du trene med sukker eller lære kroppen å bruke dens naturlige energilagre?
NB! Mitt utgangpunktet er her i vanlig mosjon, ikke konkurranseidrett eller ekstrem kondisjonsidrett med store energitap.
Referanser:
1. Berg JM, Tymoczko JL, Stryer L. Biochemistry. Sixth edition. W H Freeman & Co; 2007.
2. de Glisezinski I, Harant I, Crampes F, Trudeau F, Felez A, Cottet-Emard JM, et al. Effect of carbohydrate ingestion on adipose tissue lipolysis during long-lasting exercise in trained men. J Appl Physiol. 1998 May;84(5):1627–1632.
3. Zouhal H, Jacob C, Delamarche P, Gratas-Delamarche A. Catecholamines and the effects of exercise, training and gender. Sports medicine (Auckland, NZ). 2008;38(5):401–423.
11/09/2011
55 kommentarer
Det verserer mange påstander om lavkarbo-diett/kosthold, noen mer faktabasert enn andre. Her er 10 fakta om lavkarbo som har vitenskapelig dokumentasjon gjennom kliniske studier (se referanser). Noen av disse effektene er godt dokumenterte gjennom gjentatte studier, noen kun i mindre studier og trenger gjerne bekreftelse i flere og større forsøk før de beveger seg ut ”hypotesestadiet”.
1. Browning JD, Baker JA, Rogers T, Davis J, Satapati S, Burgess SC. Short-term weight loss and hepatic triglyceride reduction: evidence of a metabolic advantage with dietary carbohydrate restriction. American Journal of Clinical Nutrition. 2011 May;93(5):1048–1052.
2. Brinkworth GD, Buckley JD, Noakes M, Clifton PM. Renal function following long-term weight loss in individuals with abdominal obesity on a very-low-carbohydrate diet vs high-carbohydrate diet. J Am Diet Assoc. 2010 Apr.;110(4):633–638.
3. Lim SS, Noakes M, Keogh JB, Clifton PM. Long-term effects of a low carbohydrate, low fat or high unsaturated fat diet compared to a no-intervention control. Nutr Metab Cardiovasc Dis. 2010 Oct.;20(8):599–607.
4. Hession M, Rolland C, Kulkarni U, Wise A, Broom J. Systematic review of randomized controlled trials of low-carbohydrate vs. low-fat/low-calorie diets in the management of obesity and its comorbidities. Obes Rev. 2009 Jan.;10(1):36–50.
5. Brinkworth GD, Noakes M, Clifton PM, Buckley JD. Effects of a low carbohydrate weight loss diet on exercise capacity and tolerance in obese subjects. Obesity (Silver Spring). 2009 Oct.;17(10):1916–1923.
6. Wycherley TP, Brinkworth GD, Keogh JB, Noakes M, Buckley JD, Clifton PM. Long-term effects of weight loss with a very low carbohydrate and low fat diet on vascular function in overweight and obese patients. J. Intern. Med. 2010 May;267(5):452–461.
7. Gardner CD, Kiazand A, Alhassan S, Kim S, Stafford RS, Balise RR, et al. Comparison of the Atkins, Zone, Ornish, and LEARN diets for change in weight and related risk factors among overweight premenopausal women: the A TO Z Weight Loss Study: a randomized trial. JAMA. 2007 Mar. 7;297(9):969–977.
8. Morgan LM, Griffin BA, Millward DJ, DeLooy A, Fox KR, Baic S, et al. Comparison of the effects of four commercially available weight-loss programmes on lipid-based cardiovascular risk factors. Public Health Nutr. 2009 Jun. 1;12(6):799–807.
9. Nordmann AJ, Nordmann A, Briel M, Keller U, Yancy WS, Brehm BJ, et al. Effects of low-carbohydrate vs low-fat diets on weight loss and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomized controlled trials. Arch Intern Med. 2006 Feb. 13;166(3):285–293.
10. Shai I, Schwarzfuchs D, Henkin Y, Shahar DR, Witkow S, Greenberg I, et al. Weight loss with a low-carbohydrate, Mediterranean, or low-fat diet. N Engl J Med. 2008 Jul. 17;359(3):229–241.
11. Foster GD, Wyatt HR, Hill JO, McGuckin BG, Brill C, Mohammed BS, et al. A randomized trial of a low-carbohydrate diet for obesity. N Engl J Med. 2003 May 22;348(21):2082–2090.
12. Brehm BJ, Seeley RJ, Daniels SR, D’Alessio DA. A randomized trial comparing a very low carbohydrate diet and a calorie-restricted low fat diet on body weight and cardiovascular risk factors in healthy women. J Clin Endocrinol Metab. 2003 Apr. 1;88(4):1617–1623.
13. Foster GD, Wyatt HR, Hill JO, Makris AP, Rosenbaum DL, Brill C, et al. Weight and metabolic outcomes after 2 years on a low-carbohydrate versus low-fat diet: a randomized trial. Ann Intern Med. 2010 Aug. 3;153(3):147–157.
14. Brinkworth GD, Noakes M, Buckley JD, Keogh JB, Clifton PM. Long-term effects of a very-low-carbohydrate weight loss diet compared with an isocaloric low-fat diet after 12 mo. American Journal of Clinical Nutrition. 2009 Jul. 1;90(1):23–32.
15. Volek JS, Sharman MJ, Love DM, Avery NG, Gómez AL, Scheett TP, et al. Body composition and hormonal responses to a carbohydrate-restricted diet. Metab Clin Exp. 2002 Jul. 1;51(7):864–870.
16. Krauss RM, Blanche PJ, Rawlings RS, Fernstrom HS, Williams PT. Separate effects of reduced carbohydrate intake and weight loss on atherogenic dyslipidemia. Am J Clin Nutr. 2006 May 1;83(5):1025–31; quiz 1205.
17. Martin CK, Rosenbaum D, Han H, Geiselman PJ, Wyatt HR, Hill JO, et al. Change in Food Cravings, Food Preferences, and Appetite During a Low-Carbohydrate and Low-Fat Diet. Obesity (Silver Spring). 2011 Apr. 14;
18. Stoernell CK, Tangney CC, Rockway SW. Short-term changes in lipoprotein subclasses and C-reactive protein levels of hypertriglyceridemic adults on low-carbohydrate and low-fat diets. Nutr Res. 2008 Jul.;28(7):443–449.
19. Guay V, Lamarche B, Charest A, Tremblay AJ, Couture P. Effect of short-term low- and high-fat diets on low-density lipoprotein particle size in normolipidemic subjects. Metab Clin Exp. 2011 Aug. 2;
20. Faghihnia N, Tsimikas S, Miller ER, Witztum JL, Krauss RM. Changes in lipoprotein(a), oxidized phospholipids, and LDL subclasses with a low-fat high-carbohydrate diet. J Lipid Res. 2010 Nov.;51(11):3324–3330.
21. Volek JS, Fernandez ML, Feinman RD, Phinney SD. Dietary carbohydrate restriction induces a unique metabolic state positively affecting atherogenic dyslipidemia, fatty acid partitioning, and metabolic syndrome. Prog. Lipid Res. 2008 Sep.;47(5):307–318.
22. Forsythe CE, Phinney SD, Feinman RD, Volk BM, Freidenreich D, Quann E, et al. Limited effect of dietary saturated fat on plasma saturated fat in the context of a low carbohydrate diet. Lipids. 2010 Oct.;45(10):947–962.
23. Sharman MJ, Gómez AL, Kraemer WJ, Volek JS. Very low-carbohydrate and low-fat diets affect fasting lipids and postprandial lipemia differently in overweight men. J Nutr. 2004 Apr. 1;134(4):880–885.
24. Volek JS, Sharman MJ, Forsythe CE. Modification of lipoproteins by very low-carbohydrate diets. J Nutr. 2005 Jun. 1;135(6):1339–1342.
25. Sharman MJ, Kraemer WJ, Love DM, Avery NG, Gómez AL, Scheett TP, et al. A ketogenic diet favorably affects serum biomarkers for cardiovascular disease in normal-weight men. J Nutr. 2002 Jul. 1;132(7):1879–1885.
26. Lamarche B, Tchernof A, Moorjani S, Cantin B, Dagenais GR, Lupien PJ, et al. Small, dense low-density lipoprotein particles as a predictor of the risk of ischemic heart disease in men. Prospective results from the Québec Cardiovascular Study. Circulation. 1997 Jan. 7;95(1):69–75.
27. Tae Sasakabe HHHUKW. Effects of a moderate low-carbohydrate diet on preferential abdominal fat loss and cardiovascular risk factors in patients with type 2 diabetes. Diabetes, Metabolic Syndrome and Obesity: Targets and Therapy. 2011;4:167.
28. Yancy WS, Foy M, Chalecki AM, Vernon MC, Westman EC. A low-carbohydrate, ketogenic diet to treat type 2 diabetes. Nutr Metab (Lond). 2005;2:34.
29. Westman EC, Yancy WS, Mavropoulos JC, Marquart M, McDuffie JR. The effect of a low-carbohydrate, ketogenic diet versus a low-glycemic index diet on glycemic control in type 2 diabetes mellitus. Nutr Metab (Lond). 2008;5:36.
30. Feinman RD, Volek JS. Carbohydrate restriction as the default treatment for type 2 diabetes and metabolic syndrome. Scand. Cardiovasc. J. 2008 Aug.;42(4):256–263.
31. de Koning L, Fung TT, Liao X, Chiuve SE, Rimm EB, Willett WC, et al. Low-carbohydrate diet scores and risk of type 2 diabetes in men. American Journal of Clinical Nutrition. 2011 Apr.;93(4):844–850.
32. Accurso A, Bernstein RK, Dahlqvist A, Draznin B, Feinman RD, Fine EJ, et al. Dietary carbohydrate restriction in type 2 diabetes mellitus and metabolic syndrome: time for a critical appraisal. Nutr Metab (Lond). 2008;5:9.
33. Shai I, Spence JD, Schwarzfuchs D, Henkin Y, Parraga G, Rudich A, et al. Dietary intervention to reverse carotid atherosclerosis. Circulation. 2010 Mar. 16;121(10):1200–1208.
34. Patterson R, Potteiger JA. A comparison of normal versus low dietary carbohydrate intake on substrate oxidation during and after moderate intensity exercise in women. Eur J Appl Physiol. 2011 Apr. 9;
