Kosthold er vanskelig og det er mange motstridende meninger og forskningsresultater. Mange vil hevde at dokumentasjonen for et permanent lavkarbo-kosthold ikke er godt og kan til en viss grad ha rett i det, særlig hvis evolusjonære argumenter utelates. Da vil jeg samtidig hevde at dokumentasjonen for et fettfattig kosthold med mye karbohydrater heller ikke er særlig overbevisende. Faktisk er det bare to studier som noen gang har evaluert effekten av et fettfattig kosthold (som ikke må forveksles med et kolesterolreduserende kosthold) på risiko for hjerte- karsykdom. Det ene ble publisert i et ungarsk tidsskrift i 1963 og konkluderte med at å redusere fettinnholdet i kosten med ca 50 g per dag reduserte forekomsten av hjertesykdom. Det andre, en britisk studie publisert i Lancet i 1965, konkluderte etter tre år med fettredusert kosthold ”A low-fat diet has no place in the treatment of myocardial infarction” (1). Med andre ord to studier og motstridende resultater. Noen vil kanskje også inkludere Women’s Health Initiative blant fettreduksjonsstudiene selv om det i sannhet var en studie med en mer omfattende livsstilsintervensjon. Heller ikke denne svært omfattende studie fant noen effekt av reduksjon av fett i kostholdet.
Jeg er med andre ord kritisk til rasjonale og dokumentasjonen bak et magert kosthold med mye karbohydrater.
I flere tiår har dette vært begrunnet med at et magert kosthold forebygger høyt kolesterol, overvekt og koronar hjertesykdom. Det kan imidlertid synes som om det i det stille har skjedd/skjer et paradigmeskifte her det siste året. Selv om noen holder fast ved påstanden om at ”fett legger seg på innsiden av hjertetårene og tetter disse igjen”, er begrunnelsen fra Nasjonalt Råd nå endret til at et magert kosthold har mindre energitetthet og dermed gir mindre risiko for å gi overvekt/fedme.
Til forskning.no sier professor Rune Blomhoff leder for arbeidsgruppen som vurdert foreliggende forskning i Nasjonalt Råd for ernæring:
“Det er fremdeles grunn til å begrense mettet fett selv om forskningen tyder på at det i seg selv ikke gir hjerte- og karsykdommer. Matvarer med høy energitetthet øker risiko for overvekt og fedme. Fett og sukker bidrar til høy energitetthet av matvarer.”
Som nevnt i flere sammenhenger, er det kommet tunge studier som ikke finner noen sammenheng mellom mettet fett og hjerte- karsykdom og selv om dette tydeligvis har nådd frem til Nasjonalt Råd, er det flere som velger å ikke ta dette innover seg (2-4).
Mettet fett har siden 60-tallet vært utpekt som hovedårsaken til dyslipidemi generelt og høyt kolesterol spesielt. Fett har vært utpekt som årsak til fedme og diabetes. Noe forenklet mener jeg dette ikke er korrekt. Forenklet fordi jeg tror fettinntak i et kosthold med mye karbohydrater er noe helt annet enn i et kosthold med lite karbohydrater. For det første spiller insulin en vesentlig, men undervurdert rolle i reguleringen av fett- og lipoproteinmetabolisme, for det andre er opptaket av næringsfettet i stor grad også påvirket av inntaket av karbohydrater, særlig sukker.
Det er altså stor forskjell på inntaket av fett i et kosthold med mye og i et med lite karbohydrater. Dette illustrert dels ved insulineffekten, men også det faktum at opptaket av fett fra maten i stor grad er karbohydratavhengig. Som eksempel kan jeg nevne at ved inntak av et glass vann 5 timer etter et fettrikt måltid skjer lite,- kanskje ikke så overraskende. Hvis man derimot drikker et glass sukkerløsning 5 timer etter det samme måltidet, fører dette til en betydelig stigning av triglycerider, kylomikroner (lipoproteiner som transporterer fett fra tarmen) og apoB48 (markørprotein for kylomikroner) i blodet. Enterocyttene (celler i tarmveggen) tømmer seg med andre ord for fett (5) når man inntar sukker selv fem timer etter et fettrikt måltid.
Tarmveggen etter hhv inntak av B) vann eller A) sukkerløsning 6 timer etter fettinntak.
Når fettopptak og nivået av fett i blodet er så nært knyttet til inntaket av karbohydrater og insulin, er min slutning at ikke alle funn gjort i studier med klassisk vestlig kosthold som bakgrunn direkte kan anvendes på et kosthold med karbohydratrestriksjoner. Det er to forskjellige fysiologiske systemer, et med et stadig insulinpåvirkning og et uten.
Eksempelvis vet vi at, i rammen av et lavkarbo-kosthold (12% E), gir selv ikke en tredobling i inntaket av mettet fett gir noen stigning i mettede fettsyrer målt i blodet. Snarere tvert imot, mettede fettsyrer i triglycerider og kolesterolester faller signifikant (6).
Jeg er ikke helt overbevist over den gunstige effekten av å erstatte mettet fett med flerumettet fett innenfor rammen av et vestlig kosthold, for meg er bevisene så langt ikke konklusive. Det er også viktig å presisere at alle disse studiene er gjort innenfor rammen av et vestlig kosthold og må tolkes deretter, noe som også fremgår i formuleringen som brukes når konklusjonene presenteres (7):
“In populations who consume a Western diet, the replacement of 1% of energy from SFAs with PUFAs lowers LDL cholesterol and is likely to produce a reduction in CHD incidence of >2–3%.”
I disse analysene er bare studier med et samtidig høyt inntak av karbohydrater (45-55%) som er tatt med. Studier som ser på effekten på lipider av et lavkarbo-kosthold (6,8-13) er spesifikt utelatt og man diskuterer heller ikke den nære sammenhengen mellom mettet fett i plasma og karbohydrater/sukker i kostholdet (13,14).
En metaanalyse (samleanalyse av flere studier) av 11 såkalte kohortsstudier som ofte trekkes frem er en danske studie av Jakobsen og kolleger publisert i 2009 (15). Totalt 344.000 personer inngikk i studiene som ble analysert og man mente å finne effekt på forekomst av hjertesykdom og hjerterelatert død når mettet fett ble erstattet av flerumettet fett. Forfatterne er veldig entydige i sine konklusjoner:
“ The associations suggest that replacing SFAs with PUFAs rather than MUFAs or carbohydrates prevents CHD over a wide range of intakes.”
Etter min mening utelater de imidlertid viktig informasjon som gjør at konklusjonen blir feilaktig:
- Hos kvinner under 60 år var effekten svak, men signifikant på risiko for koronar hjertesykdom.
- Det var ikke signifikant effekt på risiko for hjertesykdom hos kvinner over 60.
- Hos menn var det ingen signifikant reduksjon av risiko for hjertesykdom når mettet fett ble byttet med flerumettet fett. Heller ikke på hjerterelatert død.
- Hos kvinner under 60 var det en signifikant reduksjon av hjerterelatert død.
Med andre ord fant man ingen signifikant effekt eller svært begrenset effekt hos menn eller kvinner over 60. Jeg synes konklusjonen i studien og fortolkningen i andre konsensusrapporter er feilaktig og en overtolkning av et resultat som i beste fall er relevant for kvinner under 60,- ikke hele befolkningen. Her savnes virkelig kontrollerte randomiserte studier. Se forøvrig også Nutrition Evidence Library.
1. Low-fat diet in myocardial infarction: A controlled trial. Lancet. 1965 Sep. 11;2(7411):501-504.
2. Skeaff CM, Miller J. Dietary fat and coronary heart disease: summary of evidence from prospective cohort and randomised controlled trials. Ann. Nutr. Metab. 2009;55(1-3):173-201.
3. Siri-Tarino PW, Sun Q, Hu FB, Krauss RM. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr. 2010 Mar. 1;91(3):535-546.
4. Mente A, de Koning L, Shannon HS, Anand SS. A systematic review of the evidence supporting a causal link between dietary factors and coronary heart disease. Arch Intern Med. 2009 Apr. 13;169(7):659-669.
5. Robertson MD, Parkes M, Warren BF, Ferguson DJP, Jackson KG, Jewell DP, et al. Mobilisation of enterocyte fat stores by oral glucose in humans. Gut. 2003 Jun.;52(6):834-839.
6. Volek JS, Phinney SD, Forsythe CE, Quann EE, Wood RJ, Puglisi MJ, et al. Carbohydrate restriction has a more favorable impact on the metabolic syndrome than a low fat diet. Lipids. 2009 Apr. 1;44(4):297-309.
7. Astrup A, Dyerberg J, Elwood P, Hermansen K, Hu FB, Jakobsen MU, et al. The role of reducing intakes of saturated fat in the prevention of cardiovascular disease: where does the evidence stand in 2010? American Journal of Clinical Nutrition. 2011 Apr.;93(4):684-688.
8. McAuley KA, Hopkins CM, Smith KJ, McLay RT, Williams SM, Taylor RW, et al. Comparison of high-fat and high-protein diets with a high-carbohydrate diet in insulin-resistant obese women. Diabetologia. 2005 Jan.;48(1):8-16.
9. Brinkworth GD, Noakes M, Buckley JD, Keogh JB, Clifton PM. Long-term effects of a very-low-carbohydrate weight loss diet compared with an isocaloric low-fat diet after 12 mo. American Journal of Clinical Nutrition. 2009 Jul. 1;90(1):23-32.
10. Krauss RM, Blanche PJ, Rawlings RS, Fernstrom HS, Williams PT. Separate effects of reduced carbohydrate intake and weight loss on atherogenic dyslipidemia. Am J Clin Nutr. 2006 May 1;83(5):1025-31; quiz 1205.
11. Miller M, Beach V, Sorkin JD, Mangano C, Dobmeier C, Novacic D, et al. Comparative effects of three popular diets on lipids, endothelial function, and C-reactive protein during weight maintenance. J Am Diet Assoc. 2009 Apr.;109(4):713-717.
12. Stoernell CK, Tangney CC, Rockway SW. Short-term changes in lipoprotein subclasses and C-reactive protein levels of hypertriglyceridemic adults on low-carbohydrate and low-fat diets. Nutr Res. 2008 Jul.;28(7):443-449.
13. Volek JS, Fernandez ML, Feinman RD, Phinney SD. Dietary carbohydrate restriction induces a unique metabolic state positively affecting atherogenic dyslipidemia, fatty acid partitioning, and metabolic syndrome. Prog. Lipid Res. 2008 Sep.;47(5):307-318.
14. Forsythe CE, Phinney SD, Fernandez ML, Quann EE, Wood RJ, Bibus DM, et al. Comparison of low fat and low carbohydrate diets on circulating fatty acid composition and markers of inflammation. Lipids. 2008;43(1):65-77.
15. Jakobsen MU, O’Reilly EJ, Heitmann BL, Pereira MA, Bälter K, Fraser GE, et al. Major types of dietary fat and risk of coronary heart disease: a pooled analysis of 11 cohort studies. American Journal of Clinical Nutrition. 2009 May;89(5):1425-1432.
Hva med mettet fett og kreft da? World Cancer Research Fund and American Institute for Cancer Prevention har gjort en oppsummering av flere studier som viser sammenhengen mellom matvaregrupper og kreft. Konklusjonen var at det var overbevissende sammenheng mellom rødt kjøtt inntak og kolon kreft og sannsynlig årsakssammenheng mellom mettet fett og tykktarmskreft.
Hei og takk for spørsmålet ditt. Jeg er litt bundet av tidsfrister og mye jobb, men kommer tilbake til deg med et svar når jeg har litt bedre tid.
Ha litt tålmodighet er du snill.
Hei igjen,
korte spørsmål kan noen ganger kreve lange svar. Dette får jeg evt komme grundigere tilbake til i et eget blogginnlegg. Imidlertid synes jeg det er viktig å presisere at ikke kjøttmengden øker noe vesentlig i et balansert lavkarbo-kosthold og at din problemstilling uansett først vil være aktuell dersom man velger å lavkarbo som sitt permanente kosthold. Jeg anbefaler imidlertid at proteinmengder holdes noenlunde konstant. Sammenhengen mellom mettet fett alene og tykktarmskreft overbeviser meg ikke, men det får jeg som sagt komme tilbake til. Imidlertid er sammenhengen mellom overvekt og kreft veldokumentert for flere krefttyper. Et vesentlig problem når store organisasjoner som WCR, WHO, AHA osv. kommer med slike rapporter, er at de svært ofte baserer seg på konsensus over forskningsresultater med uklare eller motstridende resultater og at obeservasjonsstudier og kohortstudier danner grunnlaget ikke randomiserte studier. I Women’s Health Initiative så man imidlertid ingen effekt på brystkreft eller tykktarmskreft ved redusert inntak av fett. Når det gjelder rødt kjøtt vil jeg anbefale det å lese blogginnlegget til Pål Jåbekk: Hva er egentlig problemet med rødt kjøtt?
Hei,
Har gått på lavkarbokosthold i 3 mndr. Fikk “sjokkmelding” fra legen min etter blodprøver.
Betydelig mye høyere kolestrol (i særdeleshet det dårlige) enn før jeg begynte med dette kostholdet. Hva skjer?
Har du gått ned i vekt i denne perioden? I en periode der fettcellene frigir mye fett (som forbrennes), frigis også en del kolesterol. Dette kan være grunnen til at kolesterolverdiene ofte øker en del i starten av vektreduksjonen, men dette normaliserer seg vanligvis.
Etter en stund vil kroppen kvitte seg med overskuddskolesterolet, men dette kan ta litt tid å sette igang. Du kan prøve å øke inntaket av fiber, først og fremst i form av grønnsaker. Dette vil binde seg til gallesalter i tarmen din, og da må kroppen produsere ny galle. Da forbrukes kolesterol fra blodet for å lage nye salter.
Dette er grunnen til at fiber virker kolesterolreduserende.
Hvordan er prøvesvarene dine for triglyserider og HDL?
Jeg har ikke gått ned i vekt. Jeg har normal vekt. Jeg må si jeg ble veldig forskrekket når legen ringte meg. Jeg hadde totalkolestrol på 7 før. Nå haddde det økt til 9. Legen sender meg prøveresultatene, så da ser jeg de andre verdiene, men han sa at det “dårlige” kolestrolet hadde også økt kraftig. Du mener fremdeles jeg kan ha dette kostholdet? Fra før er jeg ganske “fettforskrerkket” som mange andre, og nå føler jeg at “skeptikerne” hadde rett alikevel. Kroppen min er veldig happy på denne kosten, så jeg har lyst til å fortsette.
Jeg har hatt en veldig lang sommerferie som akkurat er avsluttet. Da har det vært rødvin hver dag. Kan dette ha noen innvirkng på kolestrolet?
Her er det nok viktig å holde tungen bent i munnen…
Jeg ville for det første ikke konkludert før alle analyseresultatene forelå, først da kan man danne seg et fullstendig bilde.
For det andre er det en del faktorer som kan spille inn, blant annet dette med pågående vektreduksjon som Vegard nevner. Var prøvene forresten tatt fastende. Dersom de er tatt etter måltid, kan dette påvirke resultatet. Rødvin vil nok ikke påvirke resultatet i stor grad, men ferie er jo ofte assosiert med andre utskeielser også. Dersom man kombinerer høy fettandel med karbohydrat-utskeielser kan dette gi markert stigning i kolesterol og LDL.
Hei igjen, og takk for svar. Kan jeg få lov til å komme tilbake til deg når jeg får alle prøvesvarene fra legen?
Ja, prøvene ble tatt fastende. Jeg begynte med denne kosten etter at jeg hadde lest på bloggen din en hel helg. og har fulgt deg siden. Du har jo også skrevet om karbohydrat-utskeielser. Tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg har bare skeiet ut 5 ganger på disse 3 månedene
Da har jeg fått prøvene: s kolestrol 8,5 – hdl 1,5 – ldl 6,0
Samme prøver tatt 19 mars 2010. S kolestrol 4,8 – hdl 1,4 – ldl 2,8.
Tør jeg fortsette på denne kosten?
Valget om å fortsette må du nesten ta selv, men jeg kan gi det litt mer beslutningsgrunnlag.
Når man legger om kosten etter mange tiår med høykarbo-kosthold, kan omstillingen ta tid- noen hevder så lenge som 6 mnd. Med andre ord kan disse prøvene normaliserer seg etterhvert.
Det at du er normalvektig og vektstabil er viktig å vite. Det er nemlig slik målinger tatt under pågående vekttap ikke er til å stole på. Man bør minst være vektstabil i ca 2 mnd før lipider måles, men denne problemstillinger er altså ikke aktuell hos deg.
Du har ikke fått med triglyserider ser jeg. Det hadde vært en nyttig verdi å ha med i dette beslutningsgrunnlaget. Dersom de var lave, noe som vanligvis er tilfelle med lavkarbo, ville nok hdl kunne stige over litt mer tid og ldl gå ned. Dersom triglyserider var høye eller høyt normal ville jeg 1) sjekket kostholdet for skulte karbo- /sukkerkilder (eks. frukt) 2) Vurdert å kutte ut kunstige søtstoffer selv om jeg ikke har belegg for å si at disse påvirker lipidene. Imidlertid er det data som tyder på at noen responderer med høyere blodsukker. 3) Sjekket stoffskifte (thyroidea-hormoner). Lavt stoffskifte kan gi høye lipider og en unormal respons på lavkarbo.
Imidlertid tar jeg også høyde for at det i teorien finnes enkelte som reagerer annerledes på LCHF enn andre og ikke omsetter fett så effektivt. Dette kan være arvelig betinget.
Lykke til og kom gjerne tilbake dersom du også tar triglyserider.
wow – tusen takk for at du faktisk bruker tid en fredagskveld på å svare meg.
triglyserider: 1,80
Men det er jo noe galt med stoffskifteprøvene mine: S-Anti TPO 341. S Fritt T4 20,9, S tsh 3,2. Er ikke dette de prøvene som viser dette. Kan dette være arvelig betinget? min mamma ble medisnert for dette. Hvis dette gir unormal respons på lavkarbo – burde jeg få medisiner for dette da. Jeg har overhode ikke tenkt å gå over til høykarbo igjen – da resten av kroppen min har det helt supert på denne kosten – jeg har også hatt en mamma med diabetes 2 – både en mamma og en pappa med medisinert høyt blodtrykk- dette har ikke jeg tenkt å få. Min mann har også hatt et “hoppende” høyt blodtrykk, og det er helt stabilt nå. Så jeg har veldig “trua” på dette. Er det tenkelig i min situasjon at jeg burde kutte ut det mettede fettet og prøve å få dette til med oljer etc?
Hei igjen,
dersom du fulgte et strikt lavkarbo-kosthold hadde jeg forventet lavere triglyseridverdier etter 3 mnd. En ting jeg ville gjort var å registrere det du spiser over noen dager, f. eks. diett.no. Kan du ha skjulte kilder for karbohydrater i kostholdet ditt?
Triglyserider er den parameteren som best forteller noe om størrelsen på LDL-partiklene og den faller vanligvis til langt under 1,0 på lavkarbo. Dersom den forblir høy kan det nok være lurt å endre noe på kostholdet.
Når det gjelder stoffskifteprøvene dine, beveger vi oss inn i en lege-pasient-rolle, noe jeg ikke ønsker her på bloggen av mange gode grunner. Litt avhengig av laboratoriemetode, kan din anti-TPO være noe forhøyet, så det kan være lurt at du tar opp med legen din ved anledning. Vanskelig å ha noen formening om det kan være en sammenheng den og lipidene dine.
Håper du nå har nok grunnlag for å komme et steg videre.
Tusen takk for hjelpen. Jeg skal notere hva jeg spiser.
Jeg har også nå bestillt en time hos Sofie Hexeberg.
Hei.
Din og Geisners blogg har vært/er til stor
hjelp. Jeg lurer på en sak. Vet du hvor restriktiv man må være med karbohydrater for at mettet fett ikke skal ha skadelig effekt?
Bør vi telle antall gram?
Simply wish to say your article is as astounding. The clearness in your post is just excellent
and i could assume you’re an expert on this subject. Well with your permission let me to grab your feed to keep updated with forthcoming post. Thanks a million and please continue the gratifying work.