Da har jeg tatt steget ut i blogguniverset. Som forsker har jeg hatt en unik anledning til å studere kosthold, sykdomsrisiko og treningseffekter de senere årene. Da jeg, nærmest ved en tilfeldighet, begynte å lese meg opp på karbohydratenes og insulinets effekt på appetitt og metabolisme og så de gunstige effektene en reduksjon i inntaket av karbohydrater kunne ha for mange, satt jeg litt måpende igjen.
At “fettskrekken” hadde et så tynt vitenskapelige fundament var for meg en overraskelse. Det finnes svært få holdepunkter for å si at inntak av fett er assosiert med økt forekomst av hjerte- karsykdommer, et standpunkt jeg ikke er alene om å ha. Det var spesielt interessant å lese at prosessor Rune Blomhoff i Nasjonalt Råd for ernæring langt på vei deler denne oppfatningen. Han har ledet arbeidsgruppen som har oppsummert internasjonal forskning på kosthold og helse i forbindelse med utarbeidelsen av kostrådene. Imidlertid synes det ikke å være enighet innad i Nasjonalt Råd for ernæring vedrørende dette. Ved gjennomgang av referansene som brukes i de nasjonale kostrådene finnes heller ikke der holdepunkter for at mettet fett gir økt risiko for sykdom.
- Jeg er ikke av den oppfatning av at alle skal eller bør spise et lavkarbo-kosthold.
- Jeg ser klare helsemessige gevinster av å redusere på det daglige inntaket av sukker og raske karbohydrater.
- Jeg mener ikke at rotgrønnsaker er usunt og skal ut av kostholdet.
- Jeg mener at fullkornprodukter kan være en del av et sunt og naturlig kosthold hos de fleste som er slanke og aktive.
- Jeg mener at moderate mengder frukt også kan være en del av et sunt kosthold
men, ønsker man å gå ned i vekt og samtidig ikke gå rundt sulten, kan man oppnå dette ved å forbigående kutte ned på disse matvarene for så å fase dette gradvis inn igjen i kostholdet når man har oppnådd den vektreduksjonen man ønsker. Rådene fra Nasjonalt Råd for ernæring retter seg mot den friske delen av befolkningen, samtidig som en stadig økende andel av oss blir overvektige og fete. Den største utfordringen med all livsstilsendring, er å få den til å vare. Derfor bør man tenke over egne preferanser og ønsker før man setter i gang.
Det foreligger mye forskning på lavkarbo-dietter, men mye av dette er uttilgjengelig for folk flest. Derfor er en av hensiktene med bloggen å meddele en del av dette på en forståelig måte slik at flere har nytte av denne kunnskapen. Det er mange mennesker med overvekt og ulike sykdomstilstander som kan ha klare helsegevinster av et balansert lavkarbokosthold.
Det er viktig å presisere at mine meninger og anbefalinger i denne bloggen ikke representerer min arbeidsgivers anbefalinger. Her uttaller jeg meg som privatperson.
Litt mer om meg:
- Lege ved Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus
- Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen
- Styremedlem i Hordaland legeforening
- Redaktør i Paraplyen, tidsskrift for Hordaland og Sogn og Fjordane legeforeninger
- Landsstyrerepresentant i den norske Legeforening
Heisann
Spennende lesning og flott blogg. Har selv gått ned ca 16 på noe som heter easy life. Det er kosthold veiledning og trening. Begynner først å pulver for å gå raskt ned for der etter å programere om det mentale for varig livstils endring. Har fungert veldig bra for meg. Har ikke gått opp noen kg. Trener jevnt og lagt om til lavkarbo mat.
Hei!
Vi lagde en liten sak på nettsiden vår
http://lillemaane.no/nyhet/15/Modig+ern%E6ringsstudent+dr%F8fter+lavkarbo
Flott om du sender meg en mail så vi kan opprette kontakt. Vennlig hilsen Jan Mesicek, forlagssjef, Lille Måne
Hei
En kompis av meg som jobber på Haukeland Sykehus, har fortalt meg at Haukeland Sykehus (HS) gjorde forskning på dette med lavkarbodietter på 70 tallet, og HS kom da fram til konklusjoner som de faktiskt har holdt hemmelig i over 30 år..
Noen av resultatene viste at kolestrolet gikk ned, blodtrykk gikk ned, og vekten gikk ned.. Pluss en del andre postitive resultater..
Vi kan jo spørre oss selv om hvorfor HS har holdt disse resultatene hemmelig ?
Selv har jeg fulgt fulgt en lavkarbodiett, og har gått ned 22-23 kilo på litt over 2 år..
Dette kjenner ikke jeg til, men det forskes ihvertfall på uheldige konsekvenser av karbohydrater i kosten nå samt effekter av lavkarbo-diett. Disse resultatene her kommer ikke til holdes hemmelige ;-)
Endokrinolog ved Haukeland sykehus Hans H.Bassøe som bl.a annet har jobbet med pasienter med spiseforstyrrelser gjorde et forsøk på ketogent kosthold for epilepsipasienter og overvektige sent på 70-tallet med bra resultat. Correct me if i’m wrong….
Det er helt riktig Hege! Jeg fikk en tid tilbake en hyggelig og oppmuntrende hilsen fra hans sønn. De brukte dietten i over 20 års legepraksis med svært gode resultater.
Heisann
Det blir interessant å følge med her. Selv har jeg nå gått på lavkarbo/lchf i snart 2 år og må si meg strålende fornøyd med resultatene.
Selv er jeg 33 år og lider av cytostatika-indusert kardiomyopati, som jeg fikk diagnosert i en alder av 14 år. Går på relativt små-doser av carvedilol,atacand og burinex, samt en ICD. Trener utholdenhet 3-4 ganger i uken.
Jeg har ikke tatt blodprøver på over et år, men har planer om å få tatt dette når det nærmer seg slutten av året. Det skal bli spennende på så mange måter.
Skal definitivt besøke denne bloggen daglig.
Takk for hyggelig tilbakemelding og lykke til!
Hei! Hurra! Leste om forskningsprosjektet deres (i bt tror jeg..) og tenkte at det hadde vært interessant å høre mer fra deg. Og så blogger du jo;) Ser jeg har vært innom noen av artiklene du forklarer på min vei. Har imidlertid lett til øyet har blitt stort og vått etter artikler vedr mettet fett og risiko osv…I allefall; Flott blogg, gleder meg til å følge deg!
Takk for hyggelig tilbakemelding! Har blogget i en drøy måned nå og interessen har vært overveldende sammenlignet med hva jeg hadde forventet. Håper du finner noe av interesse, det blir jo en litt vitenskapelig vinkling her, men passer vel bra for deg?
Passer utmerket. Stå på:)
Flott og lærerik blogg! kan sitte i times å lese!
Går den dag i morgen å kjøper “Matglede med lavkarbo! av Dahlqvist/Høglund.
Min ynglings frokst for tiden er: Havregrøt med linfrø, et raspet eple oppå og Cotten Chies med kanel på toppen.
Kjempegodt blir mett nesten hele dagen.
men kasje det ikke er så syndt.
Takk for flott informasjon.
Veldig kjekt at du finner nyttig informasjon på bloggen. Det er mange spennende bøker der ute, noen mer vitenskapelige og andre mer praktiske.
Frokosten du beskriver smaker sikkert godt, men ville nok ikke vært å anbefale i et strikt lavkarbokosthold ;-)
Hei
Vet du om det finnes noe forskning på LC diett og pasienter med Mb Chron? Og om så – kjenner du noe til resultatene? Mvh Kissi
Så vidt meg bekjent er det ikke noen systematiske studier på lavkarbo og Mb. Crohn, men flere enkeltkasuistikker som også beskriver positive effekter. Jeg vet om noen pasienter som har lagt om kostholdet til lavkarbo med god effekt, men har ingen data her. Interessant er det man finner fruktose-intoleranse hos mange pasienter med såkalt inflammatorisk tarmsykdom, i en studie hos en tredjedel. Disse opplevde bedring av symptomene når fruktose ble redusert i kostholdet.
Espen, flott at du har opprettet Blog omkring dette temaet. Det blir spennende å følge bloggen videre.
Jeg har vært i et vektreduksjonsprosjekt siden slutten av april i fjor. I morges viste vekten en reduksjon på 49,6 kg.
Siden januar i år gikk jeg over fra egenutviklet dietform til ketogen/lavkarbo diett.
Mine erfaringer er svært gode. Det at blodsukkeret er på et lavt nivå føles veldig bra. Jeg har ikke noe syltfølelse eller sug mot søtsaker. Jeg føler meg velopplagt, trenger mindre søvn, føler meg rolig og balansert i hele meg.
Jeg har vært i det siste et par ganger hos legen for å ta noen blodtester. Alle verdier har forbedret seg med unntak av kolesterolet. Begge verdier viste seg forhøyet i første måling, og var enda et hakk høyere ved en senere måling ca. 6 uker senere. Jeg skal ta enda en kotroll i nær fremtid.
Men, i den forbindelsen kom jeg over kolesterolmysteriet. I boken “Det store kolesterolbedraget” tar Malcolm Kendrick til orde mot kolesterol hysteriet og legemiddelfirmaenes pengemaskiner, nemlig kolesterol- og blodtrykksenkende medisiner.
Legger her ved en lenke til boken og dens beskrivelse.
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3085710
Synspunkter?
Hvis du søker litt på bloggen vil du se at jeg har skrevet flere innlegg og kommentarsvar om kolesterol. Jeg kjenner til boken du refererer til og artikler skrevet av ham og Ravnskov. Har også sett diverse foredrag på nettet.
Jeg er kanskje skeptisk til bruk av totalkolesterol som eneste blodprøve når man skal vurderer blodfettene (lipidene), men jeg ikke kolesterolskeptiker på linje med Kendrick og Ravnskov. Jeg synes det blir for unyansert og lite konstruktivt å snakke om kolesterol eller ikke kolesterol når så mange studier viser at et forstyrrelse i blodfettene (LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider, apolipoproteiner, LDL-partikkelstørrelse osv) kan gi økt risiko for hjertesykdom. Imidlertid tror jeg at karbohydrater generellt og sukker/fruktose spesielt er hovedårsaken til dyslipidemier som er forbundet med økt risiko. Som sagt, du finner mer om dette andre steder på bloggen.
Hei, er en dame født 1968.
Syns dette virker utroligt interessant,MEN:
Jeg har lavt stoffskifte, kraftig variant av irritabel tarm, samt SLE/lupus i mage/tarm.Problemet mitt er jeg tåler ikke fløte, smør (fett), kjøtt (spiser kalkun og kylling)osv. Har tatt flere prøver ang. cøliaki, men ingen funn. reatere likevel på kosthold med mye gjær, hvete/gluten. Tåler lite melkeprodukter, drikker 1lite glass activia /biola hver morgen pga bakteriene.
Er dette noe for meg,? Jeg får magesmerter samt diare av fks fett, melkeprodukter og kjøtt. (og det kommer MOMENTANT når jeg spiser det) Har dere opplevd at dette bedres etterhvert , at man starter forsiktig? Går på levaxin, prednisolon, tramagetic 150-300 mg OD, samt Diclonfenac og Tramadol enkelte perioder. Er overvektig, 170 cm høy og 81 kg :(
Jeg håper du har forståelse for at jeg på bloggen ikke kan gi konkrete pasientråd knyttet til sykdom. Det ville kreve en vesentlig bedre oversikt og en mer formell pasient-lege relasjon. Situasjonen, slik du beskriver den, er kompleks. Dersom du er interessert i å finne mer ut av dette, ville jeg kontaktet lege eller ernæringsfysiolog. Et alternativ kan være konsultasjon eller telefonkonsultasjon med dr. Hexebergs klinikk. Lykke til!
Så fint med raske informative svar!
Jeg har nå konvertert og følger ivrig med :)
Et spørsmål til, hvis du har tid/mulighet:
Vet man noe om lavkarbokost og ME? Noen sjans for at det kan virke positivt inn for noen i denne (samle)gruppen, som ofte er i dårlig fysisk form, har kvalme, oppblåsthet, lite energi etc?
Det finnes ingen godt dokumentert behandling av ME selv om forskjellige behandlingsregimer kan vise til effekt. ME er ofte assosiert med andre sykdomstilstander som fedme. diabetes, ledd- og muskelplager og også symptomene du nevner. Et lavkarbo-kosthold kan virke positivt inn på disse og dermed være gunstig for personer med ME. Jeg har ikke erfaring med denne pasientgruppen, men jeg ser at dr. Hexeberg har noen kasuistikker i boken sin på ME-pasienter som har hatt positive effekter av et slikt kosthold.
Hei,
Jeg har i en periode nå den siste tiden vært på utkikk etter statistikk som viser utviklingen av antall hjerteinfart i Norge.
Motparten til lavkarbo har jo over lengre tid “reklamert” med at det anbefalte lav-fett-kostholdet har vært en medvirkende årsak til at antall dødsfall som skyldes hjerteinfarkt har sunket relativt drastisk de siste tiårene. Det jeg ikke har klart å finne frem er om den samme reduksjonen viser seg i antall forekomster av infarkt, eller om vi rett og slett bare har blitt bedre i behandling når hjerteinfarktet er et faktum. Hvis mye av reduksjonen skyldes behandling og ikke kosthold er det vel på kanten til feil “markedsføring”.
Nå er jeg selv ikke i tvil om hva som er den rette veien å gå, med betydelig mindre last på kroppen og desto mer energi til å være aktiv. Men det hadde vært kjekt med noe tyngre skyts til alle disse tvilerene rundtom :-)
Håper du vet noe mer om dette?
/Martin
Du kan lese mer om dødeligheten av hjerteinfarkt i en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening. Fra en topp i 1987, har denne falt med 64% for menn og 47 % for kvinner frem til 2007. Nå kan det se ut som vi endelig skal få dette på plass i Norge, men på grunn av mangelen av et nasjonalt hjerte- karregister i Norge, må vi ty til dødsstatistikken for å studere utviklingen av hjerte- karsykdom i Norge. Det kan du finner mer om hos SSB. Årsaken til at dødeligheten faller, er svært sammensatt og det er ikke noe dokumentasjon for at ernæring er en avgjørende faktor. Nye behandlingsmetoder, høyteknologisk medisin, nye medikamenter og betydelig nedgang i antall røykere er faktorer som også er svært viktige. Man antar at forekomsten av hjertesykdom igjen vil begynne å stige nå som vi ser en betydlig økning i forekomsten av fedme-assosiserte sykdommer som diabetes type II, høyt blodtrykk og dysplipidemi.
Hei!
Jeg leste en artikkel på physorg.com i dag som sier at “Fat-rich food make you fat”. Den går videre i å si at “The consumption of high-fat food causes insulin to be released by the pancreas”..
Dette syntes jeg hørtes veldig rart ut.. Kan du utdype?
Artikkelen:High-fat Feeding Promotes Obesity via Insulin Receptor/P13k-Dependent Inhibition of SF-1 VMH Neurons
Lenke populærvitenskapelig artikkel: http://medicalxpress.com/news/2011-06-insulin-action-brain-obesity.html
Nå skal man være forsiktig med overføre funn fra forskning på gnagere til konklusjoner vedr. menneskers kosthold. Når det er sagt er dette veldig spennende, men også komplisert. Innledningen i ingressen “fat-rich food makes you fat” er ikke helt i samsvar med human forskning, ihvertfall ikke innen lavkarbo.
Forskerne har undersøkt insulineffekt i en spesiell type nerveceller, såkalte SF-1 neuroner i den ventromediale hypothalamus (VMH), et nervesenter med rolle i regulering av apetitt og metabolisme. Ved å gi musene et høy-fett kosthold, induserte de insulinresistens i disse cellene som igjen ga vektøkning.
Når man leser metodekapittelet er det ikke mulig i finne ut hva som menes med høy-fett i denne studien. Når man vet hvor viktig karbohydratene er for fettopptak og fettmetabolisme, ville det være vesentlig å vite om dette var et lavkarbo-høyfett-kosthold eller mer likt et vestlig kosthold med mye fett og karbohydrater. Det sistnevnte er jo godt kjent for å utløse fedme og insulinresistens. Jeg klarer ikke helt å se hvilken relevans studien har for lavkarbo hvor høyfett-dietter beviselig gir vektreduksjon og bedring av insulinresistens.
For en kjempebra blogg du har!!!!
Jeg har gått på Lchf-diett i ett år nå. Begynte pga. min diabetes type 1 som jeg har hatt i 34 år. I forhold til blodsukkeret har jeg aldri hatt det bedre enn nå. Men når det kommer til mettede fettprodukter er jeg litt usikker da jeg som en av flere senkomplikasjoner har fått diagnosen angina pectoris- Jeg er nå 40 år. Hvordan skal jeg som hjertesyk forholde meg til det å spise så mye mettet fett? Hjertespesialisten som jeg går til er veldig skeptisk til denne dietten. Håper du kan gi meg noen faktaopplysninger om dette:-)
Jeg lurer også på hva du tenker om statinbehandling til diabetikere med angina pectoris, som i utgangspunktet har lave kolesterolverdier?
Hei og takk for hyggelig tilbakemelding! Som du sikkert forstår blir svaret mitt i generelt .
Diagosen angina pectoris vanligvis ikke bare er basert på symptomer, men satt på bakgrunn av mer utførlige undersøkelser, les: hjertekateterisering. Hos personer med kjent koronarsykdom, dvs innsnevringer på kransårene i hjertet som gir angina pectoris eller i verste fall hjerteinfarkt, er etter min mening den forebyggende effekten av statiner god. Det skal være svært gode grunner for ikke å bruke dette.
Dersom man har kjent hjertesykdom, eller andre sykdommer som gir økt risiko for dette, og velger lavkarbo, vil jeg anbefale at blodprøver kontrolleres en stund etter oppstart, eks 2-3 mnd. Erfaring tilsier at flere av lipidene først stabiliserer seg etter 6 mnd, men en sjekk før dette kan være greit.
Jeg vil da anbefale at man fastende tar : totalt kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider, apolipoprotein A1 og apolipoprotein B. Dersom man, basert på en totalvurdering, ser en negativ endring i disse parametrene (mot formodning) kan det være lurt å velge en litt annen kostholdsvariant, ellers kan man fortsette med lavkarbo uten økt risiko.
Hej,
En väldigt intressant blogg du har skapat!
Frågan är kanske varför man blir intresserad av kostdebatten som “forskningsfråga”. I mitt och i många andras fall så är det personliga hälsoprobelm tillsammans med en naturvetenskaplig utbildning. Gary Taubes var t.ex. överviktig pss. som Atkin för att inte tala om Annika Dahlqvist. Adreas Eenfeldt och kanske du själv mest på grund av intresset för träning och kost.
Jag är själv ganska aktiv med kommentarer på Adreas blog och man kan undra varför man som forskare (i mitt fall inom metallurgin) tar steget ut i dessa social media. Svaret för mig är för det första att jag tror vädligt mycket på en “demokratisk” debatt inom ett område som kost för att det berör så många människors hälsa. Dessutom blir jag som naturvetenskaplig forskare upprörd när jag som du helt enkelt inser på vilken bräcklig grund våra kostråd grundar sig. Speciellt “svammlet” om termodynamikens första huvudsats och frågan om kausala samband har fått mig att tappa tilltron til den medicinska vetenskapen men absolut inte till molekylärbiologin.
s
Hei og takk for hyggelig kommentar. Jeg har registrert at du er aktiv på kostdoktorn ja. Min interesse og infallsvinkel har mange årsaker, men det største og viktigste er nok det du nevner, det tynne vitenskapelige grunnlaget man faktisk har for å anbefale et magert kosthold med stor andel karbohydrater. Det kom om en virkelig stor overraskelse på meg når jeg oppdaget dette. Videre hvordan fagfolk og “eksperter” fremdeles stritter i mot og skremmer med gamle oppfatninger og advarsler. Etter at jeg hadde studert temaet lavkarbo gjennom å lese en stor mengde vitenskapelige artikler, fikk jeg lysten til å formidle dette til dem som var interessert. Selv om jeg nok har en vitenskapelig vinkel, håper jeg å gjøre kunnskapen og forskningen tilgjengelig for flere.
Heisann.
Veldig informativ og flott blogg du har. Jeg følger den nøye. Mange svært gode innspill og artikler. Spennende forskning du gjennomfører også. Er selv en LCHF-er uten at jeg har dette kostholdet som en diett eller for å gå ned i vekt. Er høyst normalvektig, men har orientert meg i jungelen av hva som er bra for kroppen vår i minst 10 år av kost, tradisjoner og dietter. Har lest mye forskning også. Har selv diverse allergier, astma og fibromyalgi, men det er håndterbart – og ikke i tvil om at lavkarbo er veldig bra for meg. Og soleklart at hva man spiser og ikke spiser i stor grad påvirker dette. Så tv2-innslaget i dag. Veldig bra. Du fikk i alle fall understreket noen poenger. Jeg må si jeg er er irritert over disse ernæringsspesialistene som til stadighet gjentar lavkarbo-kosthold som “diett”. Det kan de gjerne slutte med. Også med å komme med udokumenterte utsagn tatt ut av luften som jeg til stadighet har inntrykk av de gjør. Jeg er glad for at det i økende grad blir mer “tyngde” bak LCHF-tradisjonen. Fortsett det gode arbeidet. Veldig spennende! Jeg er ikke i tvil om at vi går mot et paradigmeskifte, og håper bare at statens ernæringsråd vil vise seg litt mer ydmyk og lyttende i tiden fremover enn de har vært så langt. PS – har du noen innfallsvinkler, eller tanker om syre/base påvirkning sett i sammenheng med kosthold?
Det begynner å bli flere og flere, i likhet med deg, som velger et slikt kosthold fordi de mener dette gir dem bedre helse. Jeg ser også en trend i at kunnskapen i befolkningen hva kosthold angår har økt veldig de senere år og at flere og flere er interessert i resultatene av forskningen på området. Flott du like tv-innslaget,- det var veldig kortet ned, men noen poenger kom dag frem. De var en sak om det samme på tv2-nyhetene i kveld.
Jeg har ikke fokusert noe videre på syre/base og kosthold. Det er heller ikke et fokus i de forskningsartiklene om lavkarbo jeg har lest ( det begynner å bli mange…) Hvilke tanker har du om dette selv?
Hei, og takk for svar. Det handler om helse og å bruke naturlige veier til å optimalisere helse. Da er det en selvfølge å starte med det kosthold man velger. Og som jeg sa har jeg i minst ti år orientert meg i det markedet som har vært, og fulgt med tradisjoner og anbefalinger underveis. Derfor også lest forskning og artikler som setter sitt søkelys på dette. Jeg mener vi selv er ansvarlige for å søke informasjon og ansvarlige for egen helse. For rundt ti år siden var det mye blodtypedietten som var i vinden. Jeg har alltid levd sunt og i tidligere tider spist det man har blitt anbefalt skal være sunt. Men jo mer kunnskap jeg har søkt, jo mer jeg har “forsket” på egen kropp, jo mer kritisk har jeg blitt til hva men fra myndighetenes side etter en generalistmodell har blitt anbefalt skal være bra for helsen. Jeg tror strengt tatt det fungerer dårlig for svært mange. Og spesielt alle dem som følger allmenne offentlige råd uten å søke egne begrunnelser. Jeg har min helt egne klare oppfatning av at svært mange mennesker er “karbointolerante” som jeg kaller dem. Dette kan jeg utdype ved en annen anledning, men ved å ta en titt i folks handlevogn på butikken, kan man “lese” mye. Men du spør om hvilke tanker jeg har om syre/base. som jeg sa, jeg har i mange år “forsket!” på egen kropp, og klart landet på at min fibromyalgitilstand handler om en kropp som er mer “sur” en gjennommsnittet uten at jeg kan forklare hvorfor. Etter et år på lavkarbo – da kjørte jeg et halvår med ganske strikt LCHF, ble jeg den første perioden ganske mye bedre, men så etter en del måneder fryktelig “sur” i kroppen. Jeg må legge til at jeg trener minst 4 ganger i uken – for det meste fjell og jogging 1 time i slengen. Er i rimelig bra form, men må bare justere intensitet etter dagsform. Men som sagt, er rimelig god på å analysere kroppen min. Fant da ut at alle melkeprodukter igjen måtte fjernes. All ost, melk, fløte etc. Trist, men sånn ble det. Bruker utelukkende mer naturlige fettkilder: linfrøolje, oliven, rent smør, avocado, mandler og nøtter. Men Etter å ha jobbet meg gjennom blodtypedietten, lavkarbo (har ikke spist brød, mel, potet, pasta, rotfrukter eller raffinert sukker på uendelige tider) og sist men ikke minst syre/base ved Robert Young – har jeg egentlig funnet ut at alle de på et vis orienterer seg i ganske så samme retning. Nå er Young rimelig ekstrem, så jeg følger ikke hans anbefalinger slavisk. Han er også strikt vegetar. Det er heller ikke helt interessant. MEN – han har en del interessante poenger. Som det er lettere å forstå når man har opplevd ulike plager i egen kropp, men også tilegnet seg mye kunnskap om andre tradisjoner og forskning som finnes. Jeg tror at mange av dagens helseplager, som i mange tilfeller er relativt diffuse, kan ses på om man ser mye av disse tradisjonene og tankene til de forskjellige i sammenheng. Veldig interessant spør du meg. Jeg har i dag kokt sammen et kosthold som egentlig er hovedessensen i alle de jeg har nevt. Jeg finner en tråd gjennom disse. Og – jeg klarer å holde syrenivået i min kropp lavere, og aktivitetsnivået jevnere. Målet er selvfølgelig at alt skal normaliseres fullstendig. Det tror jeg det vil. Jeg kan fortsette i det uendelig om min uvitenskapelige personlige “forskning”:-) Men jeg selv tror at det kan være lurt å se på noen av disse faktorene sammen når det gjelder andre helseplager, og ikke bare for å se på variabler for vektnedgang. Men tusen takk for svar. Veldig hyggelig. Jeg fortsetter min søken. PS – ville vært svært interessant om noen ville forske på feks – syrenivå i kropp og ulike helseplager som fibromyalgi. Jeg kan i alle fall i større grad i dag påvirke min kropp. Måtte forresten kutte ut egg også:-)
Takk for ditt gode og utførlige svar. Du har åpenbart funnet en løsning som virker for deg og det gjennom omfattende kunnskapssøk og utprøving på deg selv. Det høre jo egentlig ut som om du følger en variant av Paleo-diett? Du har helt klart gjort meg nysgjerrig og jeg skal se nærmere på Robert Young og hans teorier ved anledning. Litt nysgjerrig på hvor lavt du har lagt deg i inntaket av karbohydrater, har du oversikt?
Hei igjen. Må svare deg via denne “tråden” jeg. Vedr. ditt spørsmål lenger nede. Men manglet “svar”knapp på ditt siste innlegg. Jeg er nok ikke direkte en Paleo tror jeg. Er nok for lite animalsk kjøtt jeg fortærer tror jeg – men skal ikke si jeg er helt stø på dette feltet:-) Og velger å tro at jeg forholder meg til kosthold som helhelt framfor å tenke noen dietter. Det blir nok en hovedtrend med noen individuelle tilpasninger som nok vil justeres underveis. Jeg var igrunnen veldig komfortabel med LCHF-tradisjonen og begrunnelse og forskning bak dette, men som sagt, min kropp gikk på en gigantisk “syresmell” etter alle melkeproduktene. Fikk til og med krystallisert syre i ankler og achilles. Men ja – du spør hvilket karbonivå jeg ligger på. Tror jeg ligger rundt 50. Men har fokusert enda mer på basiske matvarer etter Young´s tanker. Og er nok 2/3 fiskespiser på proteinkvoten, da fortrinnsvis fet fisk. Men om man ser alle disse, “Kjernesunn familie”, Young, David Sandoval og supermaten, lavkarbo, steinalder mm. så er det jo en hovedtråd å kvitte seg med en del av de unyttige karbohydratene, samt også selve hveten og gluten og i mange tilfeller melkeprodukter – tror man litt må søke sin egen beste vei, men med visse hovedtrekk. Det er mer å finne ut forholdet mellom protein og fett og hva man erstatter karbohydrater man tar vekk med. Jeg tar bl.a. kokosolje også som kosttilskudd og fettkilde. Young har forresten noen interressante tanker om hvordan man setter sammen maten. Altså hva av stivelse, fett og protein som er mest hensiktsmessig i ett og samme måltid. Men ok, jeg ser jeg sliter med å forholde meg kort:-)
Merkelappen på hva du spiser spiller mindre rolle, jeg tenkte mer på at flere som sverger til Paleo ofte spiser et LCHF-kosthold uten melkeprodukter. Sammensetningen av ernæringskomponentene er helt klart viktig, som sagt skal jeg se nærmere på Young sine teorier. Eksempelvis går man ned i vekt dersom man ikke sprer karbohydratene til alle måltider, men inntar dem ved et av dagens måltider istedenfor.
Hei!
Jeg har hatt type-2 diabetes i mange år, og stadig økt tablettdosene. Før jeg la om kosten og startet med løpetrening tok jeg 5 Metfomin + en Glimipirid pr dag. Nå har jeg vært medisinfri i vel 2 måneder, og fastende blodsukker har stabilisert seg mellom 4-5. Jeg følger ikke LCHF, men har redusert inntaket av karbohydrater og især de raske (har kuttet ut ris, poteter og pasta). Jeg er 193cm og har gått fra 102kg til 94kg i løpet av denne tiden. Dette har skjedd i samråd med min fastlege, og ved siste sjekk var blodtrykket 102/65. Så lenge jeg kan huske har jeg hatt høyt undertrykk, dvs over 90. Utrolig at kost/mosjon kan ha slik effekt så raskt!
Så til mitt spørsmål; totalt sett så har jeg redusert inntaket av karbohydrater kraftig, og jeg har ikke økt fettinntaket. Om kosten er “feil” i forhold til aktiviteten; hvordan merkes det (bortsett fra at jeg antagelig får mindre energi)? Er det spesielle tegn en bør være obs på?
Når du har redusert på karbohydratene vil enten proteinenes eller fettets energi utgjøre en større andel av det du inntar i løpet av en dag. Når noe tas bort, vil det erstattes med noe og dersom ikke, vil de andre ernæringskomponentene ha større plass i energiinntaket ditt. Det virker som om du har funnet en oppskrift som fungerer godt for deg, jeg tror mange kan oppnå svært mye ved å kutte kun på sukker og raske karbohydrater fra hvitt mel, pasta og poteter. Det kan jo kanskje virke som du heller har valgt en GI-diett ala Fedon Lindberg? Som diabetiker har du stort utbytte av å kombinere kostholdsendringen med trening, dette gir en effektiv bedring i insulinsensitiviteten. Jeg regner med fastlegen din også vil sjekke lipidene dine etterhvert. Pass da på at de taes fastende og det ikke bare måles totalkolesterol. Ellers kan jeg ikke tenke noen spesielle tegn du skal være obs på – din helse synes å være bedre enn på lenge!
Det er noe jeg har lurt en stund på, som jeg håper du kan si litt om.
Vi har forstått at det å blande et fettrikt lavkarbo-kosthold med inntak av brus/godterier/chips etc på kvelden er en dårlig idé med tanke på fettverdiene i blodet. Dette er jo ganske logisk fremstilling i mine øyne.
Men det jeg funderer på er om det finnes et såkalt “bra” tidspunkt på for å skeie ut med godteri på en gitt dag, dersom man går fast på LCHF-kosthold? Vil det f.eks minimere skadeeffekten dersom man ikke spiser fettrikt iløpet av hele dagen, dersom man på kvelden ønsker seg en godbit?
Før jeg begynte med LCHF (ca 2 år siden), var jeg ufattelig glad i smågodt og brus, og kunne nesten spise en pose hver eneste dag. Nå har jeg ikke rørt brus/lettbrus på de 2 årene, men det har hendt jeg har tatt meg noe smågodt en kveld en gang i blandt (1 gang i måneden f.eks). I det siste har jeg totalt kuttet ut dette, og tar meg heller noen biter av 99% sjokolade, en varm drikk med halv teskje ren honning eller kakao av 100% kakaopulver.
Uansett, så er resultatet at jeg har gått ifra 81kg til 59kg (er ca 1,74m), trener 3-4 ganger i uka x 40min (cardio) og føler meg i veldig fin form.
Hei. Har sønn 10 år som er nydiagnostisert med diabetes 1. Diabeteslegen på Ullevål var klar på at lavkarbo ikke var et tema for barn med diabetes 1: “Barn må ha karbohydrater. Der er det også viktige vitaminer som barnet trenger”.
Jeg tenker om det at man ikke skal utsette barn for eksperimenter. Trenger barnet karbohydrater så trenger barnet karbohydrater. Men er dette riktig? Kan barn med diabetes 1 spise lavkarbo?
Først vil jeg bare si at forskningen innenfor diabetes type 1 er i rivende utvikling og man tester både ut transplantasjon av insulinproduserende celler til bukspyttkjertelen og blodsukkermålere som ligger under huden og kontinuerlig måler blodsukker. Målerne kommuniserer trådløst med insulinpumper som automatisk styrer insulindoseringen. Å få type-1-diabetes i 2011 er noe helt annet enn i for bare noen år siden og utsiktene til revolusjonerende endringer i behandlingen er større en noensinne.
Forskningen på type-1 diabetes og lavkarbo er begrenset og det er derfor vanskelig å komme med noe entydig svar på ditt spørsmål. Videre kan jeg ikke se at denne forskningen omfatter barn i vekst, noe som gjør dette ennå vanskeligere. En studie på 22 type-1-pasienter med store svingninger i blosukker ga positive resultater med mindre episoder med lavt blodsukker, bedre langtidssukker (HbA1C) og mindre insulinbehov.
Når barn diagnostiseres med sukkersyke er det jo også svært viktig å få etablert god egenkontroll og en følelse av at sykdommen ikke styrer livet, men at han har kontroll på sykdommen. Her ville jeg nok ha tillit til det behandlingsapparatet som har langvarig erfaring med denne vanskelige og viktige første tiden, så kan dere jo i fremtiden finne litt mer ut av kostholdet og og hvilken linje han ønsker å følge.
Hei.
Har tenkt på dette med å starte på en lavkarbo kur, men er usikker på om det vil hjelpe meg. Jeg har lavt stoffskifte. Lagt på meg ca. 30 kilo p.g.a. feilmedisinering og røyke kutt. Er rullestol bruker da jeg har fått senskader etter polio. Kan dette være til hjelp for meg? Jeg må gå ned noen kilo da jeg er for tung for armene mine. Er det også så at en må gå på lavkarbo i 5 år for å ha full effekt av kuren?
Jeg kan ikke se noen gode grunner til at du ikke kan ha nytte av lavkarbo. Lavt stoffskifte er ikke en grunn til å avstå fra lavkarbo, noen opplever til og med bedring av stoffskifte. Imidlertid kan lavt stoffskifte også gjøre at vektreduksjonen går noe tregere, det er viktig at doseringen av Levaxin er høy nok og at ikke stoffskifteverdiene ligger i nedre del av normalområdet. Lykke til!
Leser bloggen din med stor interesse! Jeg er en allmennlege som sammen med en ernæringsfysiolog har startet en liten “livsstilsklinikk” i Bergen der vi har fokus på lavkarbo.
Hei og takk for informasjonen. Kan være nyttig å vite hvem man kan henvise til ved problemstillinger knyttet til lavkarbo. Lykke til med virksomheten.
Jeg må rose deg for ditt pågangsmot og din kunnskap! Jeg vet du hjelper mange mennesker, og det er så bra. :)
Jeg har et spørsmål:
I 20 år har jeg spist en mager kost (min far var veldig klar på at fett var farlig). Jeg spiste brød og godteri hele døgnet, men jeg var likevel slank. Men slank er selvfølgelig ikke synnonymt med god helse!
Jeg hadde mye magetrøbbel, plager og følte meg rastløs, uvel og deprimert. Jeg kom til et punkt hvor jeg faktisk ble undervektig. (Jeg har ALDRI ønsket å slanke meg eller hatt noe spesielt kroppsfokus, men jeg gruet meg nesten til hvert måltid fordi jeg visste hvilke plager jeg kom til å få).
Men for noen måneder siden, etter en gradvis nedtrapping av karbohyrater, har jeg kommet ned på det som defineres som lavkarbo: jeg spiser mellom 90-150 g karbohydrater om dagen, OG JEG ER SÅ MYE BEDRE! :)
Magen min er bedre og jeg har mye mer energi! Jeg klarer å legge på meg i et fornuftig og stabilt tempo og mange av de plagene jeg hadde tidligere svinner hen.
Men det jeg lurer på:
Er dette et sunt kosthold på sikt for meg? Jeg ønsker å ha et kosthold jeg kan leve med resten av livet. Jeg er ikke lenger redd for fett, heller ikke mettet fett! (Unntak: margarin/falskt fett).
Men litt radikal på karbohydratene er jeg nok, siden jeg spiser litt frukt. Kjenner at magen ikke liker det i store mengder, men jeg gjør det for psyken min og for det sosiale. Det er viktig, men dette er også grunnen til at jeg havner over 100 g kh om dagen: jeg er så glad i bær, gulrot, goji-bær og litt frukt (som regel én frukt om dagen, i et mellommåltid sammen med nøtter og i tillegg kan det bli rikelig med bær gjennom dagen sammen med tyrkisk yoghurt/cottage cheese/kokosgrøt e.l. beriket med nøtter, kjerner, føte, kokosmelk e.l.).
Men da har jeg et SPØRSMÅL: Er dette ok på sikt? (90-150 g kh om dagen, ca. 40-45 % f, 30-35 % p og 20-30 % kh.)
Jeg har jo aldri hatt det bedre!
Jeg håper du kan svare meg på dette. Jeg spiser i en utrolig stor kontrast til hva jeg har gjort ellers hele livet, men jeg kjenner at dette er en mye bedre ”bensin for min maskin”.
Takk fro nyttig og inspirerende arbeid og blogg.
Det er viktig å lytte til sin egen kropp! Jeg syns egentlig du besvarer ditt eget spørsmål på mange måter. Om du endrer kosthold, og dermed blir kvitt magetrøbbel, energinivået er på topp, samtidig som det ikke oppstår noen problemer (hud, energi, leddsmerter, syn, mentale evner, konsentrasjon osv), så kan du helt trygt fortsette som du gjør.
Sørg for at maten din består av råvarer med høy kvalitet, som dekker behovet for mikronæringsstoffer, så tror jeg i grunnen fordelingen av makronæringsstoffer er underordnet!
Misforstå meg riktig her. Om du lager mat fra bunnen av, og spiser naturlige, ubehandlede råvarer, skal det godt gjøres å ikke ende opp med et lavkarbokosthold. Med mindre du spiser enorme mengder frukt eller er vegatarianer vil du sannsynligvis ende opp med en “lavkarbo-fordeling”.
Igjen skal du ha tusen hjertelig takk, Vegard. Du dukker alltid opp med flotte svar. Respekt for det!
Som du sikkert har forstått, skrev jeg også tidligere inne på fitnessbloggen, der hjalp meg i gang. Jeg opplevde til å begynne med mye hodepine, var slapp og sulten. Men jeg er så glad for at jeg smurte meg med den tolmodigheten! Som jeg skrev i forrige innlegg, har jeg det nå bedre enn jeg noen gang har hatt det!
Jeg spiser god, ren og naturlig mat. Men denne frukten er så omdiskutert hos lavkarbo, så det er dette jeg stusser litt på fremdeles. Fungerer for meg, gjør det jo…
Jeg vil bare forsikre meg om at dette er bra på sikt, men ut i fra hva du skrive forstår jeg jo: Når ting går bedre, kan det ikke være værre. ;)
Aha, så det er samme Elin :)
Frukt er omdiskutert av mange grunner. Når alle de negative effektene av et stort fruktose (sukkerarten, ikke frukt) ble kartlagt, førte dette til at mange ble redd for å spise frukt.
Inntaket av fruktose fra frukt er likevel ikke så stort, problemet oppstår først når sukkerinntaket blir stort, da sukker er 50% fruktose.
I de mest restriktive lavkarbovariantene, er frukt vanskelig å spise da man fort kommer over mengden karbohydrat man tillater seg, og da er det mye viktigere å bruke “kvoten” på å få i seg en del grønnsaker for å sikre et tilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler.
Jeg liker å være av den oppfatningen at naturen ikke er dum! Frukt inneholder fruktose (og andre sukkerarter som glukose), men du får også i deg litt vitaminer/mineraler og en del fytokjemikalier (som blant annet er kreftforebyggende).
Frukt, grønnsaker og bær er også de eneste matvarene som virker basedannende i kroppen, noe som er viktig, da et utilstrekkelig inntak av disse kan medføre et syreoverskudd, da alle andre matvarer virker syredannende. Et syreoverskudd kan blant annet øke utskillelsen av kalsium, som igjen kan gi beinskjørhet.
Meieriprodukter, som er vår største kilde til kalsium, er ironisk nok en av de mest syredannende matvarene, noe som kan forklare hvorfor vi er på beinskjørhetstoppen til tross for vårt store inntak av meieriprodukter!
Syns du sier det godt i den siste setningen din. Når ting går bedre, så har det ikke blitt værre :)
Du er så flink til å svare! Tusen takk!
Jeg er virkelig glad for at jeg fulgte rådene dine om å være tålmodig i den overgangsfasen.
Nå synes jeg det er så spennede å følge alle tips og råd innenfor temaet, finne inspirasjon og se alle fordelene ved dette kostholdet. Likvel er det jo lett å “gå seg litt vill” når det er så mange teorier/veier også innen lavkarbo. Men da er det jo det å være litt kritisk og kjenne litt etter på sin egen kropp igjen kanksje…? Det store spriket som folk har mellom inntak av antall gram karbohydrater om dagen gjør jo at det stadig dukker opp nye spørsmål for min del.
:)
Hei Espen!
Ser at dere skal ha lavkarboseminar i Bergen 28sep. Kommer dere til å ha dette flere ganger, og eventuelt i andre byer, Stavanger?
Mvh Fredrik
Hei Fredrik,
jeg er bare invitert inn som foredragsholder til dette arrangementet. Det er forlaget Lille Måne som står bak, så du får sjekke ut på nettsidene deres eller ta kontakt.
Hei!
Lurer på hvor jeg kan få hjelp til å sette sammen et lavkarbokosthold som skal være mer en livsstil og ikke diett, samt helst ikke forårsake noe særlig vekttap.
Jeg har autisme, er tynn, faster stadig fordi jeg blir mer våken, opplagt og bedrer de sosiale evnene markant. Når jeg så blir avvist med at dette er noe jeg nærmest innbiller meg, samt ikke kjenner noen som har kunnskap om dette så håper jeg på noen råd fra deg om hvor jeg kan henvende meg.
Jeg er også plaget med at jeg “faller bort” ofte, dette forsvinner også når jeg faster, Det føles som om vanlig mat er som sovemedisin for meg, det er frustrerende.
Jeg tror nå det er endringen i metabolismen som altså danner ketoner fra fettsyrer som kan være svaret på min mentale våkenhet og bedring.
Jeg trenger da noen som kan veilede meg/ evt. kurs i hvordan spise sammensatt og riktig for å fortsette denne ketosen, men da uten vektnedgang.
Håper på svar da jeg blir avvist når jeg snakker om dette, samt er redd for at de skal tvinge meg til å spise snart. Jeg kan godt spise, men jeg orker ikke bli så sløv som jeg blir av all mat.
Har prøvd melke og glutenfri diett uten noen effekt, men ikke spise det hjelper meg altså.
Jeg tenker hvis jeg spiser fet fisk og fet ost og mye mer fett kanskje jeg da fortsetter å være våken? Har du noen råd til meg? Er fortvilt fordi ingen hører/tror på meg.
Takknemlig for svar.
Hei Heidi,
takk for din åpenhjertige kommentar. Det som tross alt og alle betyr noe, er jo at du finner noe som virker for deg. Hva andre skulle mene, hvis du har funnet noe som gjør at du har det bedre, er uvesentlig. I hvilken del av landet bor du? Du kjenner kanskje organisasjonen KOS? Hvis du tar kontakt med det aktuelle lokallaget vil du sikkert også få råd om hvor du kan henvende deg. Jeg savner en liste/oversikt med leger og ernæringsfysiologer som har er erfaring og kunnskap med lavkarbo, men den finnes ikke såvidt meg bekjent. Dr. Hexebergs klinikk er selvsagt også et alternativ.
Hei!
Takk for svar.
Nei jeg kjenner ikke organisasjonen du nevner, jeg er som skrevet, tynn, kanskje derfor, jeg har ingen andre problemer enn asperger syndrom, men det er ganske så omfattende.
Jeg bor i Oslo.
Jeg vil helst leve på en ketogen diett resten av mitt liv om dette er mulig ? Jeg liker lite forandring, så dietter og kurer er lite for meg, men jeg liker en nøyaktig og sunn og helhetlig livsstil.
Og jeg har sett programmer og lest om hvordan sult er livsforlengende og bra, men heller ikke det vil noen høre på.
Jeg pleier aldri spise meg stappmett for jeg liker ikke den følelsen jeg da får, i Japan har de et ordtak om at vil man leve lenge skal man ikke spise seg helt mett. (dette ler andre mennesker av, men jeg følger min overbevisning) (jeg er vant til å bli ledd av, men det fine nå er at jeg har fått opplyst at det er bare hyggelig ment)
Jeg er nøye på den maten jeg spiser, har liten sultfølelse, men en grei og normal vekt for tiden. Når jeg var barn/tenåring mente de det dreide seg om litt spisevegring, men ingen skjønner/tenker på/ stiller det vesentlige spørsmålet til meg, “men hvorfor vil du ikke spise?” og ikke høre svaret “fordi jeg blir så sliten av mat”, det er lett å bare avfeie med “en form for spiseideer” istedet for å møte problemet med gjennomtenkt kostholds-plan.
Jeg ble voldsomt skuffet over at jeg ikke ble bra av den gluten og kasein frie dietten (da mener jeg kvitt AS som de lovet), men hvis jeg kan få en forbedring som feks bare økt våkenhet ved en ketogen diett så vil jeg gjerne følge den.
Nå er problemet at jeg ikke vet hva jeg kan spise, så jeg må nok finne noen å spørre, ja for jeg vil ha det så bra som jeg har det når jeg faster, ellers også. Da jeg løp tidligere i dag, løp jeg lenger enn vanlig, uten å få hold og uten å ha spist på 2 uker, det er interessant. Det jeg skal finne ut av er om jeg fortsetter å bruke ketoner som brensel selv om jeg nå feks skulle bestemme meg for å spise et egg.
Jeg skal prøve å tenke som du skriver at det er uvesentlig hva andre måtte mene. Jeg er vanligvis flink til å følge meg selv og min egen overbevisning, men jeg kan bli sliten i ørene av masingen til min mann og da sier jeg bare “ja ja greit” til slutt, dette fordi han bruker tusen vis av ord og det finnes ikke noe verre. Det er jo fordi han ikke liker meg for tynn at han maser, det er altså godt ment, men skulle ønske han kunne prøve å forstå den andre sider av saken også.
Men takk for hjelpen og for informasjonen forøvrig på denne bloggen.
Hei igjen Heidi,
for meg høres det ut som om du trenger en kunnskapsrik kostveileder/lege som kan skolere deg og gi deg menyforslag. Ketogene dietter over lang tid, har man mye erfaring med i behandlingen av barn med epilepsi som ikke responderer på annen behandling. Dersom dette er det som fungerer for deg, er det selvsagt viktig at kostholdet er variert og at du får dekket dine behov for vitaminer, mineraler og over tid også for kalorier. Jeg har ikke full oversikt over hvem du kan oppsøke i Oslo, men får positive tilbakemeldinger fra dem som har vært hos dr. Hexeberg. Det er det beste forslaget jeg kan kommer med her fra Bergen :)
Lykke til!
Hei!
Takk skal du ha.
Da skal jeg ta kontakt med dr. Hexeberg. (morsomt navn:)
Siden jeg har intensjoner av å leve lenger enn min bestefar som ble 98 år, samt av den grunn nok interesserer meg for livsforlengende livsstiler/kanskje snart medisiner, er jeg jo avhengig av å ta vare på helsen min.
Jeg regner da med at min psykiater kjenner til dietten for barn, siden hun har skrevet en bok om epilepsi, jeg skal spørre henne om dette den 12 oktober.
Hun var imidlertid opprørt på mine vegne (sa hun) da noen lovet at jeg skulle bli kvitt asperger syndrom hvis jeg bare var konsekvent nok med kosten.
(hun snakket om å gå til media, men så tenkte hun seg om, for hun vet jo hvor sliten jeg blir, jeg liker ikke uro og ufred)
Jeg var selv skeptisk til dietten, men når jeg går inn for noe, så gjør jeg det i vertfall grundig, og den hjalp ikke.
Men derimot å være i ketose er åpenbart bra for meg, jeg klarer til og med bedre å uttrykke meg muntlig. Vanligvis kan jeg vite hva jeg skal si, men så stokker ordene seg på vei ut, som om hjernen ikke får bestemt seg for hvilket ord som er mest hensiktsmessig å sette hvor i setningene. (det er pinlig og det er en kamp, likevel studerer jeg )Det er altså ikke evnen til å tenke/finne ut av/løse problemer jeg har noen vansker i, men et sted, kanskje i tale-senteret, jeg vet ikke, men noe feil er det.
Skrive det jeg tenker er derimot alltid like lett. Derfor skriver jeg alle ting jeg skal si på timen, men så øver jeg meg på å snakke det jeg har skrevet uten manus, det går bedre og bedre.
Siden jeg ikke har problemer med alt som jeg kan utenat/har gjort mange ganger, tror jeg at å være foreleser vil være en grei jobb. Min fysikk foreleser, blir så sint hvis han kommer ut av sitt spor/tanke at han kan begynne å snakke om sin egen frustrasjon over å bli avbrutt.
Lurer på om ikke han kan ha asperger syndrom? og hvis han har det og jobber som foreleser i fysikk så kan jo jeg gjøre det også.
Takk for hjelpen i vertfall
Lykke til med forskningen.
:)
Hei!
Etter det du har lest og erfart hva er ditt synspunkt på hvordan man kan holde seg lengst mulig frisk fra Diabetes2, etter at man forsåvidt har fått diagnosen?
- leve lavkarbo eller lavglykemisk, samt trene
- ta slankeoperasjon.
- forsøke nye veier som pulver/sultekurforsøket som Kostdoktorn skrev om på sin side. (Det høres ikke så dumt ut med litt motsatt av det man kanskje har gjort som overvektig. Tenker at man lurer kroppen til å tro at den sulter, slik at den slår av overflodsvarsellampene som lager Diabetes)
Ønsker ikke å komme dit at man må begynne med Insulin. Men det er forvirrende mange meninger ute å går. En såkalt ekspert mener at man er overvektig og går ned 10% av kroppsvekten klarer de fleste å holde diabetesen borte i 7 år. Mer om man går mer ned. Mens andre mener at man ved kostholdsomlegging og økt trening vil kunne holde den borte for bestandig.
Vektoperasjoner viser jo svært gode resultaterer, mens noen mener at det er galskap å gjøre det så lenge man har lchf.
Som overvektig og litt å gå på når det gjelder trening, synes jeg ikke det høres så dumt å ta en slankeoperasjon. Synes det er greit å kan spise litt variert resten av livet også. Ikke strikt lavkarbo på 20 gram.
Det er sikkert ingen fasit uansett, men kanskje du har noen synspunkter og evt kan skrive mye om det å holde Diabetes så langt unna og så lenge som mulig.
Takk for flott blogg:)
Slik jeg ser det, er type 2 diabetes kanskje der hvor lavkarbo har best effekt. Studier viser vektnedgang, nedgang i blodsukker, insulin, HbA1C etc. Flere kan kutte vesentlig ned på medisinene sine mens andre kan kutte dem helt ut.
Jeg ville helt klart valgt et balansert lavkarbo-kosthold fremfor pulver. Fedmeoperasjon burde kun vurderes i helt spesielle tilfeller og kun når alt annet er forsøkt.
Strikt lavkarbo (eks 20g) synes jeg først og fremst er aktuelt når man ønsker rask og effektiv vektreduksjon, men mange oppnår også veldig gode resultater med eks. 50-70g. Når målvekt er er nådd (alternativt delmål) kan man fase inn litt mer langsomt absorberbare KH (lav GI).
Oppsummert: Det er god vitenskapelig dokumentasjon på gunstige effekter med lavkarbo hos type-2-diabetikere.
Takk for svar :) Men hvorfor skal vektoperasjon være siste utvei når det er så flotte resultater på livsstilssykdommer? Det er jo fantastisk å faktisk kan bli kvitt Diabetes2?
Kortversjonen er at det er et kirurgisk inngrep som aldri kan tilbakeføres. Flere opplever komplikasjoner med kraftig svingende blodsukker, problemer med opptak av forskjellige næringsstoffer og vansker med måltidsstørrelser og hyppighet. Dette må man evt leve med resten av livet og da mener jeg alle andre alternativer må være forsøkt.
Hei, for ordens skyld: lavkarbo eller ikke. Man kan kun gå ned i vekt med at kroppen forbrenner mer enn den tar til seg, ikke sant? Altså; kaloriregnskap. Enten man kutter karbo, proteiner eller fett. Jeg ser at Arne Astrup, dansk professor, har utført større undersøkelser hvor proteinrik kost gjør at man reduserer sultfølelsen. Kommentar?
Kåre
Helt riktig Kåre.
Hvis du har gått ned i vekt (utenom vanntap selvfølgelig), så har inntaket vært lavere enn forbruket, uansett!
Om du har gått opp i vekt, har inntaket vært større enn forbruket, uansett!
Proteiner gir hvertfall større akutt metthet, altså på kort sikt. Dette vil føre til at energiinntaket for hvert måltid vil reduseres om proteinmengden økes. På lang sikt er det litt usikkert, men det meste tyder på at et økt proteininntak vil gi et lavere energiinntak totalt sett.
I studier der lavkarbo og lavfettkosthold sammenliknes, ser man at lavkarbogruppen har et lavere inntak, selv om de spiser til de er mett. Det man kan si utifra dette, er at et lavkarbokosthold gir en høyere metthetsfølelse, og dermed et lavere inntak, sammenliknet med et lavfettkosthold. Om dette er pga økt proteininntak, økt fettinntak eller redusert karbohydratinntak og dermed redusert insulinnivå, kan vi ikke si sikkert. Sannsynligvis er det en kombinasjon av flere ting som gir totaleffekten.
En ting som er viktig å være klar over, er at inntak og forbruk ikke er uavhengig av hverandre. Om du spiser mer, vil du automatisk også forbrenne mer, og motsatt dersom du spiser mindre. Det er derfor lite effektivt å gå varig ned i vekt med å påføre seg sult (ved å redusere inntaket).
Hei Kåre,
ser du allerede har fått en grundig kommentar fra Vegard, men en kort kommentar fra meg. Jeg bestrider ikke termodynamikkens lover og mener som du hevder, man kan ikke gå ned i vekt og redusere kroppsfettet uten å være i negativ energibalanse. Dette er jo et uhyre komplisert regnskap og en kalori i munnen oppfører seg helt forskjellig i kroppen avhengig av hva det er. Det er forskning som har vist at protein både gir et noe høyere basalt energiforbruk og at det virker mettende. Den metthets- og appetittregulerende effekten ser man også med lavkarbo, også om man kan spise det man vil. Jeg tror dette virker over insulin- og leptinmekanismer som nedregulerer appetitten og øker det spontane energiforbruket.
Hei,
mulig kommentaren min er feil plassert, men prøver meg under denne kat. likevel:) Som “aktiv” innen samfunnsforskning, kan jeg ikke la være å undre meg over polariseringen innenfor kostholdsdebatten. Mye av inntrykket mitt er at det nærmest skjer et lite paradigmeskifte (og dette er sterk ordbruk fra en samfunnsviter ;-)), og hvor det siden har dannet seg to “fronter” der man enten er for eller i mot det etablerte synet på hva som er rett å spise. Dette er jo kjempegøy og interessant, spesielt innenfor tabloidpressen for tiden. Mulig inntrykket mitt er feilaktig, spesielt siden jeg selv ikke er innenfor feltet medisin/ernæring selv, -men hvordan opplever du det å “stå i dette”? Både hva yrkeskultur angår og ellers innen den interne debatten? Er den så polarisert som jeg har inntrykk av?
Jeg må innrømme at jeg merker at det kreves mer av meg som person og deltaker i samfunnet i å orientere meg innen kosthold nå enn før -selvfølgelig også siden informasjonskanalene og ulike nettsamfunn er så mangfoldig. Jeg merker at jeg mer aktivt må ta et valg selv, slik jeg gjorde når jeg “konverterte” til et kosthold med mindre karbohydr. Og det er masse å orientere seg innenfor, så jeg måtte bruke lang tid.
Jeg får litt assosiasjoner til NRK`s enerådende storhetstid; det var en kanal, en dagsrevy, ett værvarsel med Vidar Theisen osv. Da var det få andre feks. nyhetskilder å sammenligne NRK nyhetene med, så det ble referanserammen for så mye annet innen nyhetsfronten. Med andre ord, så merker jeg at et enerådende og etablert syn innen kosthold er i ferd med å blekne, og jeg sitter kanskje med et inntrykk av nærmest å måtte velge side for å sette det på spissen. Men gøy er det!
Hilsen,
Cecilie E
Hei Cecilie,
ditt gode og reflekterte spørmål fortjener en lengre kommentar fra meg og den skal du få. Det er mange spennende observasjoner i denne debatten og ikke helt uten belastning å fronte de synspunktene jeg har, men jeg kommer tilbake med en lit mer utførlig kommentar.
Fantastisk side :) Jeg går på lavkarbokosthold og helsegevinsten er fenomenalt. Men, jeg er alvorlig hjertesyk, operert flere ganger. Og lurer på om det er spesielle prøver jeg burde ta og evnt følge med på. For vil ikke gå over på høykarbo igjen, men kjenner jeg blir litt så skeptisk til alt som skrives om i aviser osv. Send meg gjerne svar på mail :susanne.k.gu@gmail.com
Hei Susanne,
vil helst holde kommunikasjonen på bloggen. Jeg har dessverre ikke anledning eller kapasitet til å drive personlig veiledning via e-post. Håper på forståelse for det.
Dersom dette blir vanskelig for deg, vil jeg anbefale at du søker lege i nærheten av ditt hjemsted.
Generelt vil jeg si at dette avhenger mye av hvilken type hjertesykdom det er snakk om, medfødt eller strukturell hjertefeil eller sykdom i kransårene (hjerteinfarkt /angina). Ved sistnevnte vil det i større grad være behov for å følge med på kolesterol- og lipidverdier.
Hei Espen!
Skrev til deg for noen uker siden. Jeg har FH, går på lavkarbo og skulle på Lipidklinikken i slutten av måneden..
Nå har jeg vært der i dag. Jeg tok altså blodprøve for et par uker siden etter å ha gått på lavkarbo ca 1,5 mnd. Før jeg begynte på lavkarbo var kolesterolet på 4,6. Resultatet jeg fikk i dag viser at det nå er på 8,6. LDL er på 6,5. Det resterende er jevnt fordelt. Tror HDL var på 1,2. Jeg spurte om hvordan LDL-pakkene så ut. Legen sa de så fine ut. Blodtrykk ble målt, og er forøvrig helt perfekt.
Men jeg er altså tilbake til nivået FØR jeg begynte med Lipitor. Ser av mine papirer at da jeg var 20 år gammel (før Lipitor-tiden), hadde et kolesterol på 8,4. Det er det høyeste som er målt på meg inntil i dag. Har lest at kolesterolet kan stabilisere seg lavere etterhvert når man går på lavkarbo. Jeg er usikker på hvordan jeg skal tolke resultatene. LDL-pakkene var i følge legen altså av fin størrelse, men det har økt fra rundt 3 til 6,5. HDL-kolesterolet var uforandret. Har så lenge jeg har målt kolesterol ligget mellom 0,9 og 1,2 (etter hva jeg husker).
Føler jeg ikke har annet valg enn å gå tilbake til Helsedirektoratets kostholdanbefalinger (Jeg spiser forøvrig uansett ikke pasta. Tåler det dårlig. Spiser sjelden hvitt mel. Ikke særlig bra for magen min det heller).
Men jeg er likevel av den oppfatning at lavkarbo er bra. Men for meg som har FH blir jo spørsmålet om LDL-kolesterolet blir for høyt i forhold til hva som er forsvarlig. Og spørsmålet blir også: Er MIN LDL egentlig farlig? Pakkene er jo i følge legen fine i størrelse.
Den videre prosessen blir nå mest sannsynlig å gå tilbake til mitt tidligere kosthold, ta ny blodprøve om en mnd. og se hvordan kolesterolet er da. Egentlig et ganske artig eksperiment dette:-)
Mvh Andreas (30), Oslo.
Har du gått ned i vekt i denne perioden?
Hadde egentlig ikke behov for det, men gikk ned ca 3 kg. Fra 76 til 73. Er 180 cm høy.
Hei! I boken Bedre uten brød av wolfgang lutz står det litt om deres erfaringer av lavkarbo kostholdets påvirkning på kolestrol i forskjellige aldersgrupper.(dess eldre personen var dess mindre nedgang i kolestrolverdier). Jeg sier ikke dette sikkert, men synst tydelig å erindre at det er der jeg har lest om det.
Hei Andreas,
helt enig i at dette er et spennende eksperiment, men det gjelder jo også deg som person. Vi har ikke noen kunnskap om dette kostholdet hos personer med FH, det har jeg jo nevnt tidligere.
Om personer med FH får større LDL partikler med mer fett og mindre karbohydrater i kostholdet er ukjent, dette har man jo så langt bare påvist hos personer med en fungerende LDL-reseptor, noe du ikke har. Her kan man anta, men ikke vite.
Lurer litt om det ble tatt andre prøver også? Triglyserider, apolipoproteiner? Det ville gi mer informasjon, men det bør være fastende prøver.
Vet du noe om hvordan de kunne uttale seg om LDL-pakkene som du kaller det? Ble dette sendt utenlands for nærmere analyse av små tette LDL og LDL-partikkel diameter? Med våre målemetoder er triglyseridene den beste indikatoren på om LDL-partiklene blir større. Fallende triglyserider indikerer større LDL og kan gi forventning om en senere stigning i HDL.
Det er riktig som du sier at det kan gå tid inntil lipidverdiene stabiliserer seg, inntil et år hos noen basert på erfaring. Men denne erfaringen stammer kun fra personer uten FH.
Jeg forstår godt at du er kommet til den konklusjonen du skisserer, men tenker samtidig at du også kunne forsøkt med mindre mettet fett, mer umettet fett og noe langsomme karbohydrater.
Hei igjen, Espen,
Jeg skal få tak i prøveresultatet. Glemte å få kopi. Blodprøven ble gjort fastende. De målte sikkert det meste, så skal jeg få lagt det ut her på nettsiden. Godt spørsmål med disse LDL-pakkene. Jeg tviler på at de er sendt utenlands. De ble sendt Rikshospitalet, og vil anta at dette ikke ble sendt videre. Jeg stilte spørsmålet om hvordan LDL-pakkene så ut – store eller små. Han tittet på PC’n sin og sa at “de ser ut til å være fine i størrelse”.
Takk for godt råd nederst. Jeg har spist mye mettet fett..
Andreas
Hei Esben!
Jeg har lagt inn noe viktig spørsmål til deg i forhold til oss som har Diabetes2. Håper du kan svare :)
Det går litt fort i svingene om dagen, men har svart deg nå.
Hei på deg!
Fantastisk flott blogg du har. Har sett etter noen som kanskje kunne besvare et spørsmål om lecithin, og prøver derfor lykken her :-)
Har sett lecithin bli solgt på helsekoster flere steder, men har vanskelig for å forestille med hva godt det kan gjøre, annet enn muligens å være kolesterolregulerende/senke triglyseridnivåene i blodet, da det har både en polar og en upolar del… Påståtte helsegevinster er bedrede kolesterolnivåer, senkede triglyseridverdier i blodet, bedret nerve-, celle- og leverfunksjon samt høyere fettforbrenning.
Kan du bekrefte, avkrefte eller eventuelt henvise meg videre til noen kilder som kan si noe om dette?
Tusen hjertelig, og ha en fortsatt strålende kveld!
Hei Heidi,
og takk for hyggelig tilbakemelding. Jeg kjente ikke til noen studier som viser denne effekten av lecithin og kunne heller ikke finne noen ved et raskt søkt på PubMed i kveld. Mao kan jeg ikke bekrefte at det finnes vitenskap som tilsier at man bør løpe og kjøpe dette.
Tusen takk uansett, flott å se hvordan du svarer alle som har spørsmål her. God natt!
Hei!
Takk for et vellykket seminar i Bergen, var utrolig kjekt og lærerikt! Har et lite spørsmål jeg hadde blitt veldig takknemlig for om du kunne ha hjulpet meg med. Studerer selv medisin på 2. året, men merker at det er ernæring (og trening) jeg virkelig brenner mest for. Synes ikke det vi lærer nå er så veldig spennende, men satser på at det blir kjekkere når vi begynner med klinikk på 3. året. Det jeg lurer på, er om du vet om det er mulig som lege å ta spesialisering innen ernæring? Har søkt litt på nettet selv, men ikke funnet en egen spesialisering for dette. Er det slik at man kan bli almennlege, og videre fordype seg i ernæring, eller er det forsker man må bli for å få spesialkompetanse innen ernæring? Evt, vet du om noen andre måter å bli spesialist innen dette feltet? Ser jo at legene Sofie Hexeberg og Fedon Lindberg er spesialister innen ernæring, men usikker på hvordan de har gått frem. Hadde satt utrolig stor pris på om du hadde tatt deg tid til å hjelpe meg!
Mvh Nicole
Hei Espen.
Bra blogg. Jeg ser at du ikke er motstander av rotgrønnsaker, og at du tror frukt er bra i beskjedne mengder. Jeg går selv på et LCHF-kosthold, og har samme oppfatning som deg om dette. Min tanke er at mat som har vært tilgjengelig for mennesket i årtusener umulig kan være skadelig. Slik jeg ser det er det sunn fornuft, men jeg har ingen forskning eller medisinsk kunnskap å slå i bordet med. Det ville vært veldig interessant om du kunne utdype dette litt nærmere.
Hei
Prøvde å finne en mail adresse til deg, men fant ikke så jeg prøver meg her.
Jeg har antifosfolipid syndrom og går på marevan. Jeg begynte på lavkarbo fo ca 6 uker siden. INR gikk ned til 1,8, den er nå 2,1, og jeg har økt fra 47 til 54 tabelletter i uken. Jeg spiser ikke mer grønne grønnsaker enn tidligere, så det må jo være en sammenheng mellom INR og karbohydrater. Eller? Har du noe erfaring på området?
Min INR skal ligge mellom 2,5 og 3,5.
Jeg har med vilje ikke lagt ut e-postadressen fordi jeg nok har behov for å beholde rollen som blogger og ikke bli lege på nett.
Generelt kan jeg si at mange øker inntaket av grønnsaker når de legger om til lavkarbo og dette kan påvirke effekten av Marevan og gi lavere INR-verdier, men dette er altså ikke tilfelle hos deg. Det finnes også noen kauistikker på personer som bruker Marevan og hvor effekten avtar etter overgang til en lavkarbo-høyprotein-diett. Effekten synes mer å gå over samspillet mellom protein i kostholdet og nedbyggingsmekanismer i leveren mer enn karbohydrater.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15755790
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18363537
Hei.
Jeg er en tannlege som selv lever på moderat lavkarbokosthold og synes dette er veldig interessant. Vet du om det har blitt gjort / pågår forskning på et karbohydatredusert kosthold i forbindelse med oral helse? Det innlysende er jo at mindre karbohydrater gir mindre karies, men det kan kanskje tenkes at inflammasjonstilstander i gingiva også kan påvirkes?
Hei,
det er det helt sikkert, men jeg har nok ikke lest noe av denne forskningen. Særlig vet jeg det er gjort mye av denne type forskning hos forskjellige urbefolkninger når det gjelder tannhelse og kosthold. Eks. forskjellen mellom en gruppe som har blitt værende på et kosthold basert på jakt og samling versus et utvandret gruppe er adaptert til et vestlig kosthold med mye sukker og stivelse. En som kan mye om dette er Dag Viljen Poleszynski.
Hei Espen, skulle gjerne ha invitert deg til en boklansering på torsdag for Fristende lavkarbo, fra Lille Måne. Ta kontakt med meg på schei@gambit.no så sender jeg deg praktisk info. Håper vi ser deg der!
Marte / Gambit på vegne av Lille Måne
Skulle gjerne sett at du gikk til Google+ istedet ;-)
Reaktiv hypoglykemi?
Har levd på lavkarbomat i innpå tre år. Plutselig fungerer det ikke å ta en liten “Utskeielse” lenger.(Det vanskeligste med denne levemåten er jo akkurat det å være på besøk, gå på restaurant/hotell osv. hvor menyen er lagt opp av andre – ja, spise andre steder enn hjemme). Jeg har begynt å reagere kraftig på for mye karbohydrater i det jeg tar inn. Kan faktisk ikke ta et glass tørr hvitvin i godt lag engang – uten å få hjerteklapp. Jeg får vondt i hodet, hjertet hamrer og jeg føler meg skikkelig uvel.Skjelvinger får jeg også.Jeg blir også ofte deprimert.Har vært til utredning av hjertet med blodprøver, 24 timers EKG, spyttprøver osv., og alt var normalt. Altså ingen avklaring, og ikke noe forslag om videre utredning.
Det har nå gått 8 måneder siden alle disse prøvene ble tatt, og jeg har vært på leting etter svar på internett og finner til slutt mine symptomer forklart som: Reaktiv hypoglykemi. Kan man pådra seg slikt ved å leve på lavkarbo: At det ikke er noen vei tilbake, – hvis man ville?
Er takknemlig for ditt syn på denne saken.
Hei Espen,
Jeg er ny i dag på din side og leser den med stor interesse. Jeg har en fabelaktiv lege som bryr seg.. For en tid tilbake fikk jeg konstatert lavt stoffskifte.. En helt ny verden åpnet seg for meg da jeg startet med Levaxin.. Dette har jeg nå gått på i et halvår. Denne uken diskuterte min lege og jeg hovrdan jeg nå skulle ta fatt på overvekt
en. Og vi ble enig om lavkarbo og trening..Så her er jeg
Hej!
Jag vill tipsa om min LCHF app på App Store: https://itunes.apple.com/no/app/lchf-appen/id541375191?mt=8
Du kanske vill skriva något om det i din blogg?
/Alan från Sverige.
Spennende funn omkring inntak av fett og hjerte/kar. Skummelt at hele den vestlige verden baserer sin kostholdsanbefaling på tynt grunnlag..
Jeg ville bare dele mine erfaringer med å kutte ut gluten. Jeg er en dame på 50 år som i hele mitt voksne liv har sloss med vekten… Jeg er ikke veldig overvektig men har aldri forstått hvorfor jeg stadig legger på meg, jeg har ingen stillesittende jobb<helsevesenet). Glad i friluftsaktiviteter som hagearbeidet, tur, langrenn, sykkel, skøyter. Dessuten oppussing, maling og husarbeidet. I 10 år ble jeg stadig i dårligere form, og hadde ingen følelse av å komme i bedre form om jeg trimmet planmessig. Jeg var plaget med smerter , tunghetsfølelse i beina. Etter en times gange måtte jeg hvile. Kunne sover 12 timer i døgnet. Trodde jeg hadde narkolepsi, sovnet i løpet av fem minutter i horisontal stilling. Hukommelsen ble gradvis svekket, spesielt for å gjennkalle navn. På jobb glemte jeg gjøremål jeg hadde bestemt meg for å gjøre , bare en halvtime før. Våknet med bomull i hodet om morgen.
Leddsmerter og herpesutbrudd minst en gang i måneden, influensalignende syptomer.På bilder ser jeg trett ut på denne tiden. Hengende øyelokk og anstrengte smil…fordøyelsen var alltid trøblete, obstipasjon og seig avvføring. Jeg prøvde en lavkarbodiett for to år siden. Etter få dager merket jeg ikke særlig nedgang i vekt, men i vitalitet, energi og et klarere hode. Fordøyelsen ble for første gang regelmessig og uproblematisk.. Om det bare var karbohydrater eller gluten som skapte problemene har jeg testet ut mange ganger. To hveteboller kan fremdeles få meg til å sovne,
Jeg er gått over til glutenfri kost, og omgivelsene bemerker endringene. Jeg har ikke hatt herpesutbrudd på snart to år. Apetitten regulerer seg bedre, jeg er ikke småsugen på søtt lenger. Det smaker rett og slett ikke slik som før. Vekten er stabil, jeg føler meg sterk uten særlig trening, når jeg beveger meg er kreftene der straks..Jeg klarer meg med 6 timers søvn uten middagshvil. Hukommelsen er bedre om ikke helt god…leddsmerter i ektremitetene er borte, tretthet i beina likeså. Jeg har noe forhøyet kolesterol, men har ikke lyst å endre på kostholdet nå. Jeg har normalt til lavt blodtrykk, sannsynligvis ikke arvelig belastet ift hjertekar. Fått statiner, men føler endring i energinivået med å ta dem.. Har altså kuttet dem ut.. Hva sier du?