Hva bør man vite?

Hva trenger en lege å vite om lavkarbo-diett?

Slik innledes en sammendragsartikkel som ble publisert i Nutrition in Clinical Practice i slutten av mai (1).  Artikkelen i sin helhet kan du finne her - og jeg anbefaler alle som er interessert i en oppdatert oversikt over det bevisgrunnlaget som finnes for lavkarbo-diett per mai 2011 om å lese artikkelen. Store deler av artikkelen er godt forståelig for folk flest.
(Dersom dere ønsker full oversikt over referanser fra artikkelen kan dere finne det her).

Her følger en oversatt og forenklet oppsummering av hovedpunktene i artikkelen:

Low-Carbohydrate Diet Review: Shifting the Paradigm

The Physiology of Taste

Lavkarbo-diett er ikke et nytt diett-konsept. Allerede 1825 publiserte Jean Brillat-Savarin artikkelen “The Physiology of Taste” hvor han presenterte en løsning på overvektsproblematikken. Hans løsning var å begrense inntaket av alt som inneholdt stivelse og mel og siden den gang har mange leger brukt en lignende diett hos sine pasienter. 

En lavkarbo-diett begrenser inntaket av karbohydrater til 30-130 gram per dag, en lavfett-diett begrenser fettinntaket til 10-15 % av det daglige kaloriinntaket. Nyere randomiserte studier, både kortsiktige og langsiktige, har vist at lavkarbo-diett fungerer like bra eller bedre når det gjelder vekttap, sukker- og insulinrespons og viktige risikomarkører for hjerte- karsykdom.

Den amerikanske diabetesforeningen (American Diabetes Association) bifaller nå lavkarbo-diett som et alternativ for vektreduksjon i inntil 1 år. I denne anbefalingen siteres samtidig bevisene for at lavkarbo-diett kan forbedre markører for hjerte- karsykdom, så som triglycerider, HDL-kolesterol og blodsukkerkontroll.

Dette fører til at den behandlende lege konfronteres med det åpenbare spørsmålet:

-Hva gjør da legen fra dag 366?

Hvis pasienten har det bra med lavkarbo-diett etter et år, er det da grunn til å be pasienten igjen om å spise sitt regulære kosthold, som antagelig ikke fungere like bra for vedkommende?

I denne sammenheng er det også viktig å vite at blodsukkerkontrollen hos diabetikere og lipidsammensetningen i blodet hos friske personer forbedres ved lavkarbo-diet, også uten vekttap.
Det faktum at økningen i kaloriinntaket i det amerikanske kostholdet over de siste 30 år i all hovedsak utgjøres av et økt inntak av karbohydrater, skulle være grunn nok til målrettet å redusere inntaket av karbohydrater. Selv om one-size-fits-all-prinsippet for lengst er forkastet, er det en tendens til at helsearbeidere presenterer en enkelt løsning for alle, til tross for at den ikke virker for mange. 

Effekt på kroppsvekt

Jensen MD, Diabetes 1989;38:1595-1601

I en metaanalyse (samleanalyse av flere studier under ett) (2), publisert i 2009, sammenlignet man effekten på vektreduksjon og risikomarkører av hhv. lavkarbo-diett og lavfett-diett. Totalt 13 studier inngikk i analysen og inkluderte 1.222 studiedeltakere. Etter 6 mnd var vektreduksjonen 4,0 kg større i lavkarbogruppen og etter 12 mnd 1 kg større. Man fant mindre frafall i lavkarbogruppen som også hadde en mer fordelaktig endring av triglyserider, HDL-kolesterol og blodtrykk.

(I artikkelen diskuteres også studiene av henholdsvis Gardner (3) og Shai(4))

I sum viser studiene at en tilnærming med lavkarbo-diett, til tross fravær av kaloribegrensning, er minst like effektiv som andre vektreduksjons-dietter når det kommer til vekttap. Det er også noen indikasjoner (5)(+ flere referanser) som kan tyde på at kompleksiteten til den menneskelige metabolisme er mer enn bare energibalanse. Dette kan blant annet inkludere hormonelle forandringer, økt basalt energiforbruk, økt varmeproduksjon og/eller økt spontan aktivitet.

Effekt på lipider

Når en pasient får råd om å redusere fettinntaket pga risiko for hjerte- karsykdom fører dette ofte til at fett erstattes med karbohydrater. For de fleste pasienter fører dette imidlertid til økt nivå av triglyserider og en ledsagende reduksjon i HDL-kolesterol (6), med andre ord en endring ofte assosiert med økt risiko og ikke redusert. Mange forskjellige dietter fører til redusert LDL-kolesterol, men her er resultatene varierende. Lavkarbo-diett fører til økning i HDL-kolesterol, reduksjon i triglycerider og kanskje enda viktigere, en økning i LDL-partikkelens størrelse og færre små tette LDL. Det er mulig at det ikke er LDL-kolesterol i seg selv som fører til aterosklerose og hjerte- karsykdom, men forekomsten av små tette LDL-partikler (de såkalte pattern-B)(7).

Se også Minkurs i lipoproteiner

Effekt på blodsukker og insulin

Det er allment akseptert at et kosthold med mye karbohydrater vil øke blodsukker og at en karbohydratreduksjon vil redusere det. Ved lavkarbo-diett vil svingningene i blodsukkeret naturlig nok reduseres og dette er utgangspunktet for effekten av lavkarbo-diett på høyt blodsukker, høyt insulin og diabetes type 2. I praksis vil alt vekttap forbedre kontrollen av diabetes type II og blodsukker, men mekanismene er ikke kjent og kan involvere det faktum at de fleste vektreduksjonsdietter fører til en reduksjon i totalt inntak av karbohydrater.
Flere studier med lavkarbo uten kalorirestriksjon har funnet signifikant og større forbedringer hos personer med type 2 diabetes sammenlignet med andre dietter (8,9). Dette omfatter blant annet langtidsblodsukker (HbA1C), kroppsvekt, HDL-kolesterol.
I studien til Westman et al. (10) kunne 95% av dem som fulgte lavkarbo-diett enten redusere eller avslutte diabetesmedikamentene de brukte. I en studie av Yancy et al. fra 2005 (11) ble 21 pasienter med type 2 diabetes satt på en strikt lavkarbodiett. Etter 16 uker fant man en 16 % reduksjon i HbA1C. Bare to personer kunne ikke redusere dosen av diabetesmedisin, 7 kunne helt slutte å ta medisinen.

Effekten på blodtrykk

Flere studier viser at vektreduksjon i seg selv er hovedårsaken til redusert blodtrykk, men noen studier kan også tyde på at forbedringen i blodtrykk også kan forklares av andre årsaker.
I en studie ble 165 personer randomisert til enten lavkarbo-diett eller lavfett-diett. Begge diettene var kalorireduserte og ga likt vekttap. Imidlertid var reduksjonen av såkalt systolisk blodtrykk (overtrykk) signifikant større i lavkarbo-gruppen (- 5 mmHg) enn i lavfett-gruppen (- 1 mmHg) etter 12 måneder.
I studier som sammenligner lavkarbo-diett og lavfett-diett, viser  lavkarbo-diett en større forbedring av blodtrykk uavhengig av vekttap.

Konklusjon

Endringen i metabolismen som skjer ved en lavkarbo-diett bringer bud om et skifte i det nåværende kostholdsparadigme. Å øke inntaket av grønnsaker og redusere inntaket av mat med lav ernæringsverdi, er et mål som ofte er uttrykt i kostholdsanbefalinger. Å redusere mengden av inntatte karbohydrater kan føre til dette målet samtidig som man kan oppnå

• bedret kontroll med blodsukker
• bedre insulinrespons
• bedring av blodfetter (lipider)
• vektreduksjon uten sultfølelse

Sammenligning mellom lavkarbo-diett (VLCKD) og lavfett-diett (LFD) på forskjellige risikomarkører.

Referanser  (full referanseroversikt finner du her)

1.        Hite AH, Berkowitz VG, Berkowitz K. Low-Carbohydrate Diet Review: Shifting the Paradigm. Nutrition in Clinical Practice. 2011 May 16;26(3):300-308.

2.        Hession M, Rolland C, Kulkarni U, Wise A, Broom J. Systematic review of randomized controlled trials of low-carbohydrate vs. low-fat/low-calorie diets in the management of obesity and its comorbidities. Obes Rev. 2009 Jan.;10(1):36-50.

3.        Gardner CD, Kiazand A, Alhassan S, Kim S, Stafford RS, Balise RR, et al. Comparison of the Atkins, Zone, Ornish, and LEARN diets for change in weight and related risk factors among overweight premenopausal women: the A TO Z Weight Loss Study: a randomized trial. JAMA. 2007 Mar. 7;297(9):969-977.

4.        Shai I, Schwarzfuchs D, Henkin Y, Shahar DR, Witkow S, Greenberg I, et al. Weight loss with a low-carbohydrate, Mediterranean, or low-fat diet. N Engl J Med. 2008 Jul. 17;359(3):229-241.

5.        Volek JS, Phinney SD, Forsythe CE, Quann EE, Wood RJ, Puglisi MJ, et al. Carbohydrate restriction has a more favorable impact on the metabolic syndrome than a low fat diet. Lipids. 2009 Apr.;44(4):297-309.

6.        Parks EJ, Parks EJ. Changes in fat synthesis influenced by dietary macronutrient content. The Proceedings of the Nutrition Society. 2002 May;61(2):281-286.

7.        Menown IBA, Murtagh G, Maher V, Cooney MT, Graham IM, Tomkin G. Dyslipidemia therapy update: the importance of full lipid profile assessment. Adv Ther. 2009 Jul.;26(7):711-718.

8.        Accurso A, Bernstein RK, Dahlqvist A, Draznin B, Feinman RD, Fine EJ, et al. Dietary carbohydrate restriction in type 2 diabetes mellitus and metabolic syndrome: time for a critical appraisal. Nutr Metab (Lond). 2008;5:9.

9.        Feinman RD, Volek JS. Carbohydrate restriction as the default treatment for type 2 diabetes and metabolic syndrome. Scand. Cardiovasc. J. 2008 Aug.;42(4):256-263.

10.     Westman EC, Yancy WS, Mavropoulos JC, Marquart M, McDuffie JR. The effect of a low-carbohydrate, ketogenic diet versus a low-glycemic index diet on glycemic control in type 2 diabetes mellitus. Nutr Metab (Lond). 2008;5:36.

11.     Yancy WS, Foy M, Chalecki AM, Vernon MC, Westman EC. A low-carbohydrate, ketogenic diet to treat type 2 diabetes. Nutr Metab (Lond). 2005;2:34.