Finnes hyperrespondere?

Finnes det noen som reagerer paradoksalt på lavkarbo og får dyslipidemi og høyt kolesterol, såkalte hyperrespondere?

Dette er en problemstilling som det er knyttet usikkerhet til og som innimellom dukker opp i debatten og på blogger. Er det slik at noen mennesker reagerer på lavkarbo/høyfett med svært høye kolesterolverdier og uten å få den positive effekten av høyere HDL, lavere triglyserider og færre av de små tette LDL-partiklene? Dersom svaret er ja, tilsier erfaring at vi snakker om en liten gruppe.

Faktum er at det at vi ennå vet for lite til å kunne konkludere og jeg forholder meg derfor åpen til at dette kan være tilfelle hos et fåtall mennesker. Selv om det skulle finnes såkalte ”hyperrespondere” vet vi heller ikke om dette er forbundet med økt risiko for sykdom. All kunnskap vi har om dyslipidemi og risiko kommer fra et kosthold med mye karbohydrater og det foreligger heller ikke forskning som direkte viser at kostholdsinduserte lipid- og kolesterolendringer er knyttet til sykdomsrisiko.

Hvilke råd man så skal gi er det heller ingen full enighet om og det avhenger nok også litt av synet på kolesterol som risikofaktor. Mitt syn på dette har jeg gjort rede for her. Jeg ser dyslipidemi som en risikofaktor og mine råd og kommentarer har dette som bakteppe.

Dersom man har fått målt høye verdier, vil jeg i første omgang fått målt dem en gang til og da under følgende forutsetninger:

1. Stabil vekt

2. Tatt fastende

3. Spise som vanlig i dagene før blodprøvetaking og ikke ta prøvene rett i etterkant av en ferie eller sjeldent stor utskeielse.

4. Analysere total kolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider

5. Dersom mulig også analysere apolipoprotein A1 og B

Etter at man starter opp med LCHF kan det gå lang tid før prøvene stabiliserer seg, ofte så lenge som et år. Det vanligste vil da være at triglyseridene reagerer raskest, ofte med fall i verdier til under 1,0 (ofte så lavt som 0,5) for deretter å bli etterfulgt av stigende HDL og stabil eller lett stigende LDL (noen ganger bli den også lavere). Triglyserider er svært følsomme for inntatt mat og må måles fastende.

I Norge er det ikke pr. dags dato mulig å få målt LDL-partikkelstørrelse eller antallet av små tette LDL-partikler. Den beste pekepinnen på dette er nivået av fastende triglyserider og fallende/lave verdier av TG er et ganske sikkert tegn på store LDL-partikler, som er gunstig i forhold til risiko for hjerte- karsykdom.
Dersom triglyserider ikke faller til lave verdier på LCHF/lavkarbo, er det oftest noe som ikke stemmer. Dette før føre til en gjennomgang av kostholdet og et forsøk på å isolere årsaken.

Faktorer som ellers kan påvirke verdiene er:

1. Pågående vekttap. Det finnes ikke forskning på hvordan pågående vekttap påvirker blodprøvene, men all erfaring tilsier at fettet som mobiliseres fra fettvevet under slanking, påvirker og forstyrrer blodprøvene. Verdiene synes å stabilisere seg 2-3 måneder etter at vektkurven har flatet ut.

2. Skjulte karbohydratkilder. Karbohydrater har en stor påvirkning på opptaket av næringsfett og mange kan overse viktige kilder for karbohydrater samtidig som de spiser mye fett. Det vanligste er frukt. En måte å finne ut av dette på, er å sjekke ved å legge inn det man spiser i en kalkulator, eks. diett.no

3. Lavt stoffskifte (hypothyreose) er vanlig forekommende og kan påvirke verdiene av kolesterol og lipider. Dersom man får målt uforståelig høye verdier, vil det derfor være naturlig å sjekke stoffskifte.

4. Arv (familiær hyperkolesterolemi) og muligens ApoE-gener (?)

Hvis man etter ett år (eller mer) med LCHF fortsatt har en ugunstig lipidsammensetning som kan omfatte (her må det gjøres en totalvurdering):

- høyt LDL-kolesterol

- lavt HDL-kolesterol (< 1,3 og hos kvinner  < 1,5 mmol/l)

- apoB > 1,2

- Totalkolesterol/HDL-kolesterol > 5-6

og man samtidig har:

- stabil vekt siste to måneder

- sjekket kostholdet for skulte karbohydrat- og sukkerkilder

- har normalt stoffskifte

synes jeg det vil være naturlig å gjøre noen endringer i kostholdet. Det finnes ingen fasitsvar på hvilke endringer man bør gjøre, men endringene bør følges opp med nye prøver.

Mulige tiltak kan være:

- Kutte ut meieriprodukter

- Kutte ned på mettet fett og spise mer flerumettet fett (eks. fet fisk)

- Spise mindre fett og fase inn mer karbohydrater med lav glykemisk indeks

- Legge om til middelhavskost med lav GI (glykemisk indeks)

- Fast tilskudd med Omega-3