Innføring i balansert lavkarbo-diett

Forsidebilde

I et forskningsprosjekt jeg ledet, gjennomførte vi en studie som blant annet skulle undersøke effekten av en balansert lavkarbo-diett på endring i vekt og kroppssammensetning, kolesterol og en rekke andre parametre hos personer med fedme.I denne forbindelse skrev vi et lite kompendium om kostholdet ment for våre forsøkspersoner. Etter at mange har etterspurt informasjon om dietten, har jeg valgt å legge ut dette kompendiet på bloggen. Dersom du har sykdommer eller bruker medisiner, anbefaler jeg at du søker legeråd før oppstart. Dette er ment som en hjelp til deg som ønsker å gå ned i vekt eller få kontroll over metabolske forstyrrelser.

At en kost med redusert mengde karbohydrater kan gi vektreduksjon, ble først beskrevet av William Banting i 1863. Senere har et slikt kosthold fått mange navn og former: Atkins, LCHF, steinalderkost, paleo, ketolysekur osv. Mange har også kommersialisert dette, men prinsippet er egentlig enkelt og fysiologisk og man trenger ikke kjøpe pakker med diverse tilskudd for å få dette til.

Når vi velger å bruke begrepet balansert lavkarbodiett, mener vi et kosthold som ivaretar kroppens behov og som ikke blir for for ensidig. En diett med lite karbohydrater, normal og uendret mendge protein og fett fra naturlige og varierte fettkilder.

Det er også viktig å huske at man skal spise godt med grønnsaker. Et ensidig kosthold er ikke et godt kosthold!

Husk rikelig med grønnsaker!

Vi har gjort et grundig forarbeide for å ivareta en god balanse mellom fettkilder og sørge for at behovet for vitaminer og sporsstoffer ivaretas. HUSK VARIASJON I RÅVARENE DU INNTAR!

Dette er en innføring i en diett for vektreduksjon av begrenset varighet. Hvis du ønsker en varig kostholdsomlegging , kan det være hensiktmessig å søke råd om sammensetningen av det du spiser og sørge for variasjon. Flere av matvarene som begrenses i en diett for vektreduksjon, bør være en naturlig del av langvarig kosthold.

Av lege Espen Rostrup og sykepleier Brita Kolstad

1 INNLEDNING

Overvekt er et økende problem i den vestlige verden og kan føre til livsstilssykdommer som diabetes, metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdom.

Til tross for at det legges mye ressurser inn nasjonale kostholdsråd om ernæring øker forekomsten av Diabetes type 2 og overvekt. Diabetes er den eneste ikke-smittsomme sykdommen som WHO (World Health Organization) betegner som epidemisk.

Det er et åpenbart og stort behov for trygge og effektive slankemetoder, men det hersker fortsatt uenighet og usikkerhet knyttet til hvilke dietter som er mest hensiktsmessige og effektive. Dette både i forhold til hvor effektive de er og i hvilken grad de reduserer risiko for diabetes og hjerte- karsykdom.

Valget gjøres ikke lettere av at vi i media kan lese om alle mulige former for slankekurer og hvor effektive de angivelig skal være. Alt fra lavkaloridietter med høy andel karbohydrater (eks.Grethe Roede), lavkalori-suppekurer og pulverkurer (Nutrilett, Extravaganza etc.) til Fedon Lindberg, lavkarbo og LCHF. Noen slike dietter virker mot sin hensikt mens andre lover mer enn de kan holde.

Med balansert lavkarbodiett mener vi en diett med normal mengde proteiner, fett fra naturlige kilder og en begrenset mengde av karbohydrater, hovedsaklig fra grønnsaker. Kliniske studier viser at man på denne måten kan gå ned i vekt uten sultfølelse og søthunger. Man trenger ikke å telle kalorier, men må passe på inntaket av karbohydrater.

Ved alle former for vektreduserende dietter kan et uøsnket stort tap av muskelmasse være et problem. Noe av muskulaturen til personer med overvekt og fedme er støttemuskulatur til en tung kropp. Derfor vil et  visst tap komme som en naturlig konsekvens av en lettere kropp, imidlertid vil et større tap av muskulatur ikke være bra for helsen og det vil gjøre det vanskeligere å holde vekten i etterkant av en vektreduksjon. Det beste resultatet oppnår man dersom man kombinerer diett med trening/fysisk aktivitet.  Dokumentasjonen på en vektreduserende effekt av trening alene er ikke særlig god, men trening gir utallige helsegevinster og det er viktig å etablere gode vaner skal du klare holde den vekten du har oppnådd.

2       ENERGIKILDER

Kroppen vår tilføres energi i form av karbohydrater, proteiner og fett. Her følger en beskrivelse av disse energikildene og hvordan de virker i kroppen vår.

2.1 Karbohydrater

Karbohydrater er sukker, stivelse, glykogen og fiber.

Sukker, stivelse og glykogen gir energi. Fiber tas ikke opp i blodet og gir derfor ingen energi.

Karbohydratrike matvarer/drikker er bla. brød, mel, müsli, pasta, ris, poteter, sukker, frukt, godteri, sukkerholdig brus, juice og saft.

Karbohydratenes virkning på blodsukker og insulin:
Kroppen vår vil hele tiden tilstrebe å ha et blodsukker innenfor visse verdier.

Alle typer karbohydrater (bortsett fra fiber) medfører stigning i blodsukkeret med påfølgende insulinutskillelse fra bukspyttkjertelen. Insulinet har som oppgave å regulere blodsukkeret ved å åpne kroppens celler for sukkeret(glukosen) fra blodet. Sukker blir da tatt opp i cellene og kan brukes som energi der.

Et høyt inntak av karbohydrater i et måltid fører altså til stigning i blodsukkeret som igjen fører til  stor insulinutskillelse fra bukspyttkjertelen. Insulinet rolle som apetittregulerende hormon er omdiskutert, men nyere forskning tyder på en direkte sammeheng mellom insulinnivåer og utviklingen av overvekt og fedme. Fra tidligere vet vi at fettforbreninngen bremses og fettlagringen stimuleres ved utskillelse av insulin.

Noen kan også oppleve at insulinutskillelse etter måltid kan gi subnormale blodsukkerverdier og søtsug kort tid etter et karbohydratrikt måltid.

Det er viktig å merke seg at alle typer karbohydrater (bortsett fra fiber) blir omdannet til sukker (glukose) i blodet.

2.1.1 Insulin

Insulin har en viktig rolle som fettlagrende hormon. Når vi inntar mer karbohydrater enn kroppen trenger til rask energi, gir insulinet “beskjed” om at overskuddet skal lagres. Først som glykogen i lever og muskler (lite lager) og deretter som fett i fettcellene i underhud og bukhule (rundt organene våre). Stadig høye insulinnivåer i blodet som følge av et høyt karbohydratinntak, fører til at både karbohydrater og fettstoffer i blodet lagres som fett i fettcellene.

Stabilt blodsukker gir lav insulinutskillelse og det vil derfor lagres mindre fett.

Ved å kutte drastisk ned på karbohydratinntaket vårt kan vi altså oppnå et stabilt blodsukker, mindre søtsug/sult, økt fettforbrenning og redusert fettlagring.
Vitenskapelige studier viser også at man, ved å følge et karbohydratfattig kosthold, reduserer næringsinntaket sitt uten at man trenger å telle kalorier. Den nøyaktige årsaken til dette, men man antar at noe av denne effekten ligger i et samspill mellom insulin og det apetittregulerende hormonet leptin.

2.2 Proteiner

Proteiner kalles kroppens byggesteiner og bygger opp og vedlikeholder muskelmasse, hår, bindevev, hormoner og enzymer. Proteinene er satt sammen av aminosyrer.

I kroppen finnes det 20 aminosyrer. 8 av disse er såkalt essensielle. Dvs.at vi må få dem tilført gjennom maten. De andre 12 kan kroppen produsere selv.

Animalsk (fra dyreriket) protein inneholder samtlige essensielle aminosyrer og kalles derfor fullverdige proteiner. Gode fullverdige proteinkilder er fugl, kjøtt, fisk, skalldyr, melkeprodukter, egg og soyabønner. Vegetabilske(fra planteriket) proteinkilder er kornprodukter, nøtter, frø og belgfrukter.

Anbefalt daglig inntak av protein ligger på 0,5-1,5 g pr.kilo kroppsvekt avhengig av muskelmasse og aktivitetsnivå.

2.2.1 Proteinforbrenning

Proteinene vi får i oss gjennom kosten brytes ned til aminosyrer i fordøyelsessystemet. Disse tas opp i blodet og fraktes til cellene der de brukes som byggesteiner i fremstillingen av proteiner. Kun en liten andel protein blir brukt til energi i kroppen.

Et alt for høyt proteininntak er ugunstig da overskuddet omdannes til glukose og lagres som fett.

2.3 Fett

Fett har flere funksjoner i kroppen: Oppbygging av kroppens celler, isolasjon mot kulde og beskyttelse av organer. Fett er kroppens viktigste energikilde.

Vi har tre typer fett:

  • Mettet
  • En-umettet og
  • Fler-umettet fett

Betegnelsene sier noe om hvordan fettmolekylene er oppbygd, hvor holdbare de er og hvor godt de tåler varme. Mettet fett tåler godt varme og har god holdbarhet. En-umettet og flerumettet fett tåler oppvarming dårligere og har kortere holdbarhet, de harskner lettere. Alle fettkilder inneholder ulike mengder mettet, en-umettet og flerumettet fett. Mettet fett finner vi mye av i kjøtt, pølse, innmat, talg og meieriprodukter. En-umettet fett er det mye av i avokado, vegetabilske oljer, frø, nøtter, mandler, peanøtter, mykere oster og egg.  Fisk inneholder mye flerumettet fett.

Det finnes to typer fettkilder, animalsk fett og vegetabilsk fett.

Animalske fettkilder er kjøtt, fugl, fisk, skalldyr, egg- og meieriprodukter, innmat, talg og spekk.

Vegetabilske fettkilder er nøtter, mandler, frø, korn, belgfrukter, oliven, avokado, plantemargarin og planteoljer.

2.3.1 Fettforbrenning

I denne dietten skal du reduserer karbohydratene og samtidig holde proteinandelen i kostholdet ditt rimelig konstant. Det innebærer at du må øke den relative andelen av fett i alle måltider.
Når kroppen ikke får tilgang på karbohydrater som drivstoff og glykogenlagrene i lever og muskler er reduserte, må kroppen din hente energi fra en annen kilde, nemlig fett.

I vitenskapelig studier har man sett en klar relasjon mellom nivåer av insulin og fettforbrenning, men husk – fettforbenning stimuleres også av fysisk aktivitet.

Insulin og fettnedbryting

2.3.2 Ketoner

Ketonlegemer er et nedbrytningsprodukt fra fettsyrer. Ved lavkarbo-kosthold vil en stor del av  energien vi tilfører kroppen kommer fra fett og det vil bli dannet ketonlegemer som kroppen kan hente energi fra. Fettsyrer, proteiner og ketonlegemer blir da kroppens viktigste primære energikilde. Kroppen danner energi fra ketonlegemer og fettsyrer ved hjelp av andre enzymsystemer enn glukose. Du må forvente at det vil ta en viss tid før kroppen tilvenner seg lavkarbo-kosthold og disse enzymsystemene fungerer optimalt. I mellomtiden kan du oppleve hodepine, svimmelhet, hjertebank, kvalme, trøtthet og konsentrasjonsproblemer, men dette begrenser seg hos de aller fleste til oppstartsfasen.

Ketonlegemene utskilles via urin og åndedrett og kan gi en spesiell ånde (acetonånde) og metallisk smak i munnen.

Vi kan måle utskillelsen av ketonlegemer fra urin ved å bruke Ketostix. Når Ketostixen gir tydelig utslag, vet vi at kroppen forbrenner fett og at karbohydratinntaket vårt er tilstrekkelig lavt. Vi kan da si at vi er i ketose.

For de aller fleste vil det ikke være noe problem med overspising av fett slik at det påvirker kaloribalansen og gir vektøkning.

2.4 Stoffskiftets tilpasningsevne

Enzymsystemene i kroppen bruker tid på å omstille seg fra glukose- til fettstoffskifte ettersom stoffskifte vårt er tilpasset det vi spiser. Spiser vi mye karbohydrater er stoffskiftet tilpasset glukose. Spiser du mye fett og lite karbohydrater er stoffskiftet tilpasset fett. Kroppen bruker tid på å omstille seg fra en energikilde til en annen. I en overgangsperiode er det derfor vanlig å oppleve at overskudd og fysiske prestasjoner svekkes. Ubehaget forsvinner som regel etter noen dager, noen ganger kan det gå noen uker, men det er store individuelle forskjeller på hvor raskt man tilpasser seg et nytt kosthold. Jo yngre man er jo raskere går det som regel.

3       Balansert lavkarbodiett i praksis

3.1 Hva du kan spise og hva du ikke kan spise

Ønsker du vektreduksjon gjennom en lavkarbo-diett bør du trolig redusere inntaket av karbohydrater til under 50-70 g per dag. For en forbigående raskere vektreduksjon, kan du senke inntaket til rundt 20 g per dag. For å finne ut hvor mye karbohydrat en matvare inneholder må man lese varedeklarasjonen på pakningen og regne ut hvor mye det blir i den porsjonen man ønsker å spise. Det er lurt å velge produkter som har mindre enn 5 g karbohydrater pr.100 g.

Noen gode råd:

  • Ta deg god tid med maten og tygg godt.

En måte å spise saktere på er å legge ned bestikket mellom hver munnfull. Metthetsfølelsen kommer først 20-30 min. etter at du har begynt å spise. Spis når du er sulten og prøv å stoppe når du er behagelig mett og ikke når du er stappmett.

  • Sitt alltid ned når du spiser og ha maten på tallerken. Spising rett fra kjøleskap eller stående ved kjøkkenbenken øker risikoen for å spise for mye og for å spise feil type mat.
  • Unngå industrielle lettprodukter og velg full- og hel-produkter
  • Dersom du må ha brødliknende mat til frokost kan du bake lavkarbobrød eller -knekkerbørd selv eller bruke Fiberrik og Rugsprø i små mengder. Husk at disse inneholder noe karbohydrater og inntaket av disse kan med fordel begrenses til et måltid, eks. enten frokost eller lunch.

Tallerkenmodellen kan gi en god pekepinn på hvor mye man skal spise av hver næringskilde og hvor stor en porsjon bør være.

Vår tallerkenmodell:

Bruk din egen hånd som pekepinn på hvor mye du skal ha av de forskjellige matvarene på tallerkenen.

Det bør være en hel hånd med grønnsaker (mest av dem som vosker over jorden).En hel hånd med kjøtt, fisk eller egg(for eksempel omelett eller eggerøre) og en håndfull (1 dl) fet saus, rømme eller fet røre (for eksempel blomkålmos). Du bør kun spise en porsjon til hvert måltid.

Lite eller ingen karbohydrater

  • Spises i de mengder som     gjør deg behagelig mett.
Noe karbohydrater

  • Dette bør du innta i moderate mengder så lenge du ønsker å gå ned i vekt.
Mye karbohydrater

  • Dette bør du unngå dersom du ønsker å gå ned i vekt.
  • Dersom du vil ha vektstabiliet, kan du spise litt frukt ifm fysisk aktivitet.
  • Kjøtt, alle typer, også kjøttdeig og farser uten tilsatt sukker eller mel. Ikke skjær bort fettet!
  • Fisk, fet fisk som makrell, sild og laks/ ørret er veldig bra.
  • Skalldyr
  • Egg
  • Ost, alle typer untatt brunost og magre oster.
  • Smør, ikke margariner.
  • Oljer, velg raps-, olivenolje og kokosolje(fra helsekost).
  • Majones
  • Grønnsaker som vokser over jorden som kål av alle slag, blomkål, brokkoli, asparges, squash, aubergine, oliven, avokado, spinat, sopp, agurk, grønne salater, tomat, paprika
  • Linfrø
  • Løk
  • Bringebær
  • Melkeprodukter som yoghurt naturell, fløte, rømme, creme fraiche, kesam, kulturmelk, cottage cheese.
  • Fiberrik
  • Rugsprø
  • Hjemmebakt proteinbrød
  • Nøtter og mandler (valnøtter inneholder lite karbohydrater)
  • Solsikkekjerner
  • Rotgrønnsaker som gulerøtter, kålrabi, neper og sellerirot.
  • Tørr vin (1-2 glass per uke)
  • Sukker
  • Snop
  • Kaker
  • Sukkersøtede drikker
  • Lettbrus
  • Honning
  • Hvitt mel
  • Lyst og finmalt brød
  • Grovt brød
  • Kjeks
  • Frokostblandinger
  • Mel
  • Pasta
  • Ris
  • Mais
  • Couscous
  • Bulgur
  • Poteter
  • Potetgull
  • Pommes frites
  • Pølser og blandingsprodukter som inneholder stivelse, potetmel og sukker.
  • Øl
  • Frukt
  • Bønner  og linser

Lavkarbo matpyramide

3.2     Alkohol

Når vi drikker alkohol vil kroppen alltid prioritere å forbrenne alkoholen fremfor andre næringsstoffer. Dette vil gi en midlertidig stopp i fettforbrenningen. Vi anbefaler derfor et ukentlig alkoholinntak på max. 2 alkoholenheter. En enhet tilsvarer 1-2 glass vin (1,5 dl). Øl, sukkerholdig blandevann og sukkerholdig hetvin eller brennevin anbefales ikke. Det beste er evt. å drikke tørr hvitvin og rødvin.

3.3     Kunstige søtningsmidler

Selv om forskningsresultatene er tvetydige, man vi anta at flere kunstige søtningsmidler gir økning i blodsukkeret og/eller insulinutskillelsen og kan dermed føre til fettlagring og økt apetitt. Vi anbefaler derfor at du begrenser bruker av kunstig søtning og evt. anvender Sukrin sukker eller Sukrin melis dersom du trenger dette. Dette er et søtningsmiddel som ikke gir blodsukkerstigning og inneholder svært lite kalorier. Sukrin har ca.75% av søtsmaken til vanlig sukker. Det kan kjøpes i de fleste helsekostbutikker. Vær obs på at søtsmak i munnen, også fra kunstige søtningsmidler, kan føre til søtsug og økt matinntak. Prøv derfor å begrense bruken av kunstige søtningsmidler.

3.4  Menyforslag

Frokost

  • Egg: Kokte, stekte, eggerøre og omelett med skinke eller bacon til. Tomat og litt agurk.
  • En Rugsprø, Fiberrik eller en skive proteinbrød med rikelig smør og pålegg på og kokt egg. Tomat, agurk og salat.
  • Tyrkisk/gresk yoghurt  med litt bringebær og litt valnøtter, evt.søtet med sukrin. Du kan evt.tilsette litt fløte for å gjøre blandingen litt fetere og mer mettende.
  • Frøblandinger av linfrø, solsikkekjerner, gresskarkjerner, sesamfrø, økologisk kokos og litt nøtter. Dette kan blandes i litt yoghurt eller kulturmelk.
  • Kaffe eller te, evt  med fløte eller H-melk.
  • Vann.

Lunsj

  • Omelett eller eggerøre laget med fløte.
  • Middag fra i går.
  • Kylling med salat og dressing av rømme, majones eller olivenolje. Det er viktig at du spiser kyllingskinnet da det inneholder mye fett.
  • Salat med kylling el.skinke, avokado, nøtter, ost og dressing av rømme og majones.
  • ”Tapas” tallerken med for eksempel serranoskinke, roastbeef, avokado, god ost, tomat, majones og kokt egg.

Middag

  • Gryter, supper og gratenger med tillatte produkter .
  • Kjøtt eller fisk med salat og blomkål- og/ eller brokkolimos.

Kveldsmåltid eller mellommåltid

  • Noen ostebiter, gjerne med smør på.
  • Noen oliven.
  • Litt spekeskinke med smør på.
  • Et kokt egg.

3.5 Mulige bivirkninger i oppstartsfasen

  • Hodepine
  • Trøtthet/ dårligere konsentrasjon.
  • Svimmelhet
  • Hjertebank
  • Aceton ånde
  • Kvalme

For å avhjelpe disse problemene kan det være lurt å innta litt mer salt enn vanlig, gjerne i form av buljong blandet ut i kokende vann. Drikk også rikelig med vann.

3.6 Mulige bivirkninger i fortsettelsen og råd mot disse

  • Kramper i bena: Det kan hjelpe å ta magnesiumtilskudd som fåes kjøpt på apotek.
  • Diaré: Store mengder fett i kosten kan gi det man kaller fettrik løs avføring. Dette går som regel over etter hvert som magen venner seg til mer fett i kosten. Gode råd kan være å fordele fettinntaket over flere, små måltider i løpet av dagen og ikke innta for mye fett i hvert måltid.
  • Forstoppelse: Er oftest forbigående og de fleste opplever at magen fungerer fint etter en stund. Det kan være lurt å spise mer grønnsaker som vokser over jorden og drikke rikelig med vann. Du kan også blande litt fiberhusk, solsikkekjerner og linfrø i yoghurt eller surmelk. En del mennesker har sjeldnere avføring når de spiser LCHF mat. Dette er helt normalt og skyldes at maten er mer næringstett og går langsommere gjennom kroppen.
  • Sure oppstøt: Oftest forbigående og i starten. Du kan ta syrenøytraliserende medikamenter som kan kjøpes reseptfritt på apoteket.

3.7     Mulige positive effekter av balansert lavkarbodiett

  • Vektnedgang
  • Mindre søthunger
  • Mindre hull i tennene
  • Lavere blodtrykk
  • Bedre, mer stabilt blodsukker
  • Roligere mage (mindre oppblåsthet/mageknip)
  • Mindre muskel og leddplager
  • Bedre hud

3.8     Noen gode råd

  • Husk at mengde også spiller en rolle. Man går ned i vekt fordi man inntar mindre energi enn det man forbruker. Vær derfor ikke ukritisk til mengden du spiser selv om du vanligvis ikke trenger å telle kalorier.
  • Varier maten du spiser og bli ikke for ensidig. Sørg for å spise rikelig med grønnsaker.
  • Nødmat dersom man blir plutselig sulten: Nøtter, ost, spekekjøtt, bær med fløte, eller en bit mørk sjokolade (85% Kakao). Det er nok å spise en liten håndfull nøtter pr.dag.
  • Dersom du stadig har veldig lyst på karbohydratrike matvarer kan det være lurt å helt kutte ut kunstige søtningsmidler og å spise mer fett.
  • Spis naturlige, ubearbeidede matvarer uten tilsetningsstoffer. Da er du sikker på at du ikke får i deg for mye karbohydrater og at matvarene er sunnest mulig.
  • Fribol drops og store, sukkerfrie Ifa salt lakris er å anbefale dersom man trenger noe for den metalliske smaken i munnen. Disse inneholder søtningsmiddelet Sukralose som ikke gir nevneverdig blodsukkerstigning. Vær obs på at søtsmak i munnen, også fra kunstige søtningsmidler, kan føre til søtsug og økt matinntak. Prøv derfor å begrense bruken av pastiller og drops.
  • Ikke tygg tyggegummi eller spis andre sukkerfrie pastiller/drops.
  • Skylle med Vademecum for å friske opp ånden.

3.9     Balansert lavkarbodiett: Spørsmål og svar

Er lavkarbo farlig for helsen?
- I gjennomgang av studier og litteratur som er gjort på emne, finnes det ingen bevis på at lavkarbodiett kan medføre helsefare. Man må passe på å drikke rikelig, variere kosten og sørge for et rikelig inntak av grønnsaker. Dersom man blir syk med høy feber eller diaré/oppkast er dette spesielt viktig. Det kan da også være lurt å øke  karbohydratandelen i kosten forbigående.

Kan jeg få hjertesykdom av å spise mye mettet fett?
- Dette er en av de store ”stridsspørsmålene” innen ernæring. På den ene siden hevdes at for høy andel av mettet fett i kosten øker risiko for hjerte- karsykdom, på den andre siden viser nyere studier at dette ikke medfører noen økt risiko. Snarere er det studier som viser en bedring av kolesterol ved et kosthold som inneholder lite karbohydrater og mer naturlig fett. Det vil ikke gi noen økt risiko med et slikt kosthold over noen uker eller måneder. Fremtidige studier vil måtte svare på om dette er en type kosthold man kan spise fast. Dersom du velger å følge kostholdet langvarig, eks mer enn et år, kan det være lurt å få sjekket kolesterolverdiene.

Kan jeg få forhøyet kolesterol?
- Studier som er gjort på lavkarbodiett og kolesterol viser uendret eller litt økt kolesterol. Imidlertid er det i stor grad det gode og beskyttende HDL-kolesterolet som stiger, mens det skadelige LDL-kolesterolet endrer seg på en måte som gjør at partiklene blir større og mindre skadelig for årene. Dersom man har økt risiko for hjertesykdom vil vi anbefale  å måle totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, apolipoprotein A1 (Apo A1) og apolipoprotein B (Apo B) først. Deretter kan man prøve kostholdet i noen uker for så å ta ny kontroll med blodprøver. Dersom man ikke har noen stigning i totalkolesterol/HDL-kolesterol (dvs brøken mellom de to) eller ApoB/ApoA1 kan man trygt spise en balansert lavkarbodiett.
Les også : Minikurs i lipoproteiner

Får jeg dekket mitt behov for vitaminer/mineraler og antioksidanter?
- For det første er det mange vitaminer og mineraler i næringsrike animalske produkter. Vi anbefaler at du spiser naturlige, ubearbeidete matvarer. Videre skal kostholdet inneholde rikelig med grønnsaker (mest av dem som vokser over jorden) slik at du får dekket vitaminbehovet ditt.

Kan jeg spise for lite karbohydrater?
- Nei, store deler av kroppen klarer seg fint på fettforbrenning. Unntaket er hjernen som først og fremst henter energi fra glukose, men som kan klare seg fint med ketoner og den glukosen som kan produseres fra nedbrytning av proteiner.

Er mye protein farlig for nyrene?
- Nei, så sant man ikke har nyresykdom er det ikke farlig med et litt høyere inntak av protein. Tanken bak balansert lavkarbodiett er at man skal erstatte karbohydrater med naturlig fett, proteininntaket skal ikke økes nevneverdig.

218 svar til “Innføring i balansert lavkarbo-diett”

  1. Hei igjen, og tusen takk for raskt svar :)
    Da starter jeg med lavkarbo for fullt imorgen :) Idag har jeg bestillt meg time på dr.hexeberg klinikk (tlf konsultasjon) og de skal samarbeide med fastlegen min. Håper så inderlig at jeg blir frisk nå! (Og ikke minst 7-8kg lettere)
    Igjen, takk for svar :)

    Veronica

  2. Mente- hjernen bruker vel IKKE frie fettsyrer pga. blod- hjernebarriæren?

    • Hei, du sitter begravet i biokjemien ser jeg. Det er virkelig spennende med hjernens metabolisme!
      Under normale omstendigheter vil hjernens energi i all hovedsak komme fra glukose direkte fra blodet/kapillærer. Hjernen har bare glykogenlagre tll to minutters energiforsyning og glukosen leveres til hjernen. En ting som er spesielt med hjernen er at glukoseopptaket i hjernen ikke er insulinavhengig. Derfor kan glukoseopptaket vare normalt, også hos type-1-diabetikere uten, eller med minimal insulinproduksjon. Etter en tid i kostindusert ketose, vil kroppen tilpasse seg slik at kroppen i stadig større grad kan nyttiggjøre seg av ketoner som energi. Mange vil da gå ut av ketose etterhvert som denne energiomsetningen blir mer effektiv, typisk etter noen uker. Hos inuitter eksempelvis, som i faser lever (eller levde) i perioder utelukkende av fett, oppstår ikke ketose.
      Etter noen uker, kan hjernecellene hente det aller meste av sin energi fra ketoner (50 – 75%). Resten vil være fra glukose som omdannes fra proteiner (glukoneogenese).

      • Det finnes også insulinavhengige glukosetransportproteiner i hjernen, GLUT1. Det er mange teorier om at en lokal insulinresistens i hjernen kan være skyld i en rekke neurodegenerative sykdommer, som f.eks. alzheimers.

        I en ketogen situasjon, vil glukoneogenesen bruke mer glyserol som substrat og dermed spare protein!

  3. Jeg skjønner jo det så jeg er veldig takknemlig for svarene jeg får, det er ikke så lett å ta noen avgjørelse på hva jeg skal gjøre når mesteparten av rådene man finner på nett er synsing og personlige overbevisninger om du vil, du er den eneste jeg har funnet på nett med medisinsk bakgrunn på feltet men mye av det du poster av rapporter om forskning ligger litt for høyt for meg som “legmann” så derfor maser jeg :)

    Den 11/4 sluttet jeg med Zocor, begynte med Hypocol og la om kostholdet mitt, så dette er første måling på lavkarbo med hypocol. Jeg har lest andre steder at LDL kan øke hvis du spiser noe kvelden før som kan påvirke det og også at det stiger før det synker igjen? jeg vet ikke om det er vitenskapelig bevist eller bare antagelser men andre har opplevd det samme. Jeg har fått ny time slik at også Apo B kan måles men det jeg egentlig ville høre med deg om er om det er teoretisk mulig for et totalkolesterol å være så høyt og at det allikevel ikke utgjør noen fare hvis apoA1/B er tilfredstillende, et halmstrå til jeg skal inn til ny måling om du vil.

    • Når to faktorer endres samtidig, i ditt tilfelle medikament og kosthold, er det umulig å si hvilken av de to som er bakgrunnen for stigningen i kolesterol/LDL-kolesterol.

      LDL-kolesterol på 9-tallet er i utgangspunktet ikke bra, men brøken mellom Apo A1 og apo B er er kjent for å være den beste verdien for risikovurdering. Jeg ville derfor ventet til den verdien forelå.

  4. Hei:-)

    En kjempefin blogg du har, med mye grundig info!

    Som ny i dette med lavkarbo tenkte jeg å spørre deg om dette med energien alle ser ut til å oppleve når de legger om kosten.
    Jeg har fulgt opplegget nå i 4 uker nå. Før dette gikk jeg gjennomsnittlig 5 km om dagen, men nå krever det ren viljestyrke å rusle meg en tur rundt kvartalet på skjelvende bein. Jeg er veldig slapp og energiløs. Blodsukkeret føles ofte veldig lavt.(har ikke diabetes, eller andre sykdommer).

    Er i ketose, og later til å ligge på rundt 15-20 karbo om dagen.

    Spiser egg, ost, fløte, rømme, rent kjøtt/fisk og grønnsaker. Bittelitt nøtter .
    Tar også tran og sanasol:D

    Noen tips? Jeg savner virkelig å være fysisk aktiv. Er det mulig å spise for LITE karbohydrater?

    Ønsker deg en fortsatt fin sommer:)

    Kjersti

    • 4 uker er for noen litt kort tid for kroppen til å omstille seg. Tenk at du har primært brukt karbohydrater som energikilde i hele ditt liv (bortsatt fra tiden du evt. ble ammet) og nå skal kroppen omstille seg til primært å bruke fett og ketoner, det kan gå litt tid før denne omstillinger har skjedd, hos noen inntil 3 mnd. Dersom du synes overgangen er tung, kan du forsøke å spise litt mer karbohydrater, eks. 50-70 g per dag og se hvordan det virker på deg. Du forteller ikke hvorfor du har lagt om kostholdet, er det pga ønske om vektreduksjon eller andre årsaker. Mange kan oppleve at de går ned i vekt også med litt mer karbohydrater. Et mindretall kan synes å trenge noe mer karbohydrater ifm trening, men det vet du først sikkert etter litt mer tid.

      • Tusen takk for svar. Jeg prøver denne dietten først og fremst for vekttap, men også av ren nyskjerrighet, for å se hvordan kroppen reagerer.
        2 positive reaksjoner så langt: Huden min i ansiktet har sluttet å flasse (problem siste 15 årene)
        Ekstrasystolene som har irritert meg siste 8 årene, har også nesten forsvunnet. Kan faktisk drikke kaffe igjen, uten å bli plaget.
        Jeg velger å prøve med litt mer grønnsaker til alle måltider, og ser om jeg føler meg litt kvikkere. Det er vel , som du sier, litt av en omstilling for kroppen da jeg har levd mye på kornprodukter og svært lite fett og grønnt.

  5. Hei igjen :)

    En liten oppdatering på min situasjon : Jeg er herved kommet ned i 71,2 kg med å spise fettholdig mat og under 15karbohydrater for dagen :) Må tilføre at jeg drikker MYE vann (3-4l for dagen)
    O`lykke!
    Takk!!

    Veronica

  6. Hei! Et spørsmål her også.. :-) (det vil nok dukke opp litt flere etter hvert når jeg får lest gjennom hele bloggen din..)-

    Finnes det en “mellomting”? MÅ man være streng på prosentvis fordeling? Er glad i salat til lunsj, med kylling og/eller skinke og mye grønt. Så lenge man holder seg til ca 20gr karbo – er resten av fordelingen utslagsgivende?

    Ved å basere livsstilsendringen på å kutte/redusere brød, pasta, ris osv – bare DETTE vil vel ha en form for effekt? Er litt skeptisk til å gjøre dette til en kur, vil heller legge om livsstilen, men ser at det kan bli vanskelig (både tidkrevende og dyrt) å fullføre 100%.

    • Fettandelen i et lavkarbokosthold (LCHF) er en av hovedgrunnene til at man spiser mindre og samtidig mister søthunger og store svinginger i blodsukker og sultfølelse. Du må tenke på den måten at dersom noen kuttes ut vil de andre elementene i kostholdet få en større andel av det totale energiinntaket. Det finnes studier som også har vist positive effekter av lavkarbo med høy proteinandel, men jeg har mer tro på en høy fettandel fra normale fettkilder (fisk, kjøtt, oljer, meieriprodukter). Salat med kylling er et god alternativ, men da trenger i det minste jeg en oljedressing for at den skal holde meg mett til neste måltid. Du skal ikke måtte kjempe mot sulten, men kun kjenne moderate svingninger i sult/metthet. Fettet i maten er med på å bidra til dette. En høy fettandel i kosten forutsetter at man er restriktiv med karbohydrater. Dersom det er dager du på forhånd vet du kommer til å skeie ut, ville jeg valgt litt magrere mat akkurat den dagen.

  7. Hei!

    Flott med en god informativ side fra fagpersonell.
    Jeg så du hadde svart på en kommentar om lavkarbokosthold ved galleblæreoperasjon,
    og vil spørre om du vil råde på samme måte ved gallestein?
    Har selv en relativt stor gallestein som jeg intil videre har blitt anbefalt å la være, og jeg er usikker på om jeg kan provosere galleblæren ved dette kostholdet? Har fra før fått beskjed om å leve på magert kosthold ettersom blæren ikke fungerer optimalt.
    Vil veldig gjerne prøve å få lavkarbo til å fungere både iht vekttap og generell helsegevinst.
    Takker for svar, utrolig positivt at du har tatt deg tid til alle kommentarene dine!

    • Jeg har nok ikke noe entydig svar eller anbefaling til deg. Dette er et området man ikke vet så mye om. Sukkerinntak styrer langt på vei opptaket av næringfett fra tarmene våre og hvordan gallestener og gallesykdommer responderer på et kosthold med mye fett og lite karbohydrater vet man (og jeg) ikke så mye om. Det er derfor vanskelig å forutse hvordan du vil reagere på et slik kosthold. Dersom du er lite plaget med gallestensanfall, kan du evt forsøke en periode.

  8. Spørsmål: Er eldre dame,alltid overvektig,glad i brød og melk, prøver no lavkarbo,er van med GR-diet,men er natt-etar,og trass god slankedag vert den ødelagt med havregryn og melk nattestid. Et sultesug når eg vakner. Ofte. Har no bakt brød av kli,egg, og frø. Kor mykje pr dag?? Er flink å lage gode måltid, kjøt,fisk,kylling med salater, og eggemåltid. Har 12-13 slankebøker, nekter å kjøpe ei til. treng ein dagsplan. Har også høg ferritin, 375, har vore oppe i 585,men kolestrol og blodsukker er fint. Er usikker med dette med fett når det gjeld ferritinet.Min lege vil eg skal slanke meg på vanleg lavkalori. Er 80 kg, går tur kvar dag, har rygg og hofteproblem,men glad i å sykle. Gje meg råd! Fantastisk kjekt å lese bloggen din!

    • Hyggelig at du har utbytte av å lese på bloggen. Dersom du ikke allerede har gjort dette, vil jeg anbefale deg å lese innføringen i balansert lavkarbodiett først. Der får du et raskt overblikk over hva dette går ut på og hva du kan spise og hva du ikke bør spise. Dersom du har ønsker om rask vektnedgang, bør du nok prøve å legge deg litt lavt i inntaket av karbohydrater, eks rundt 20 g. Hvis du ønsker å gjøre dette over litt mer tid, kan du se om 50-70 g karbohydrater per dag gir ønsket effekt. Hvis ikke bør du begrense karbohydratene ytterligere. Brødet jeg pleier å bake har ca 4 g karbohydrater per skive. Tenkt at du har 20g (evt 50-70g) karbohydrater i “banken” som du kan ta ut gjennom dagen. Dersom brødet er viktig for deg, og du begrenser karbohydrater fra andre kilder, kan du nok spise 2(-3) slik skiver per dag.
      Lavkarbo har den egenskapen at den reduserer sultfølelse og søtsug og kanskje forsvinner dette sultsuget som gjør at du spiser om natten. Dersom du ikke klarer å unngå matinntak om natten, bør du i det minste unngå karbohydrater. Spis eks. egg/skinke/ost eller lignende. Dersom dette er et uttalt problem med sterk fysisk sultfølelse, og det ikke bedres med dietten, bør du nevne dette for fastelegen som da kan vurdere en utredning for å se om nattespisingen kommer pga hormonforstyrrelser. Det er mange gode blogger med matoppskrifter, se mine anbefalinger til høyre på siden. Se hos LenaBeatrice eller LCHF-bloggen. Lykke til!

      • Jeg har et tips til “brød og gryn-spisere”, siden jeg selv er en. Det beste jeg vet er fersk frøloff med gulost ;)

        Nok om det – når jeg skulle bytte kosthold brukte jeg lang tid på å omstille meg. Jeg brukte hele høsten 2010 på å gradvis gå fra brød til knekkebrød, videre til fiberrik til nå hvor jeg føler at jeg trenger mindre og mindre brød og gryn. Jeg spiser nå bittelitt fiberrik og innimellom små ferdig smurte knekkebrødpakker (nødrasjon). For et år siden var dette utenkelig. Jeg var også en nattspiser – og for min del var det nettopp et resultat av for dårlig spising på dagen.

        Jeg klarer meg nå med to – tre måltider om dagen og aldri mer havregryn med melk (og sukker) på natta. Mental forberedelse er det aller, aller viktigste. Jeg gjorde samme forberedelse ifht. ris, pasta og potet – som tidligere var “min mat” og det jeg livnærte meg på. Overgangen til lavkarbo er litt tøff – men belønningen kommer etterhvert.

  9. Hei. Jeg er litt forvirrert når det hjelder Lavkarbo. diett. Jeg vet at protenin/Amino syrer også fører til insulin stigning…
    Og hva med kalori inntak=kalori forbruk=energi balanse? Hvis man spiser mer enn man forbruker, legger man på seg mener jeg. Kanskje de som går på lavkarbo spiser mindre enn de forbruker pga. metthetsfølelse og derfor går de ned i vekt…ikke på grunn av insulin…
    Hva mener du om dette?

    • Du har rett i at proteiner også stimulerer insulinutskillelse, men langt mindre enn karbohydrater, for ikke å snakke om sukker og hvitt mel. Derfor gir lavkarbodietter med høy proteinandel også vektreduksjon. Energibalansen er sentral, men jeg mener man griper den an på feil måte: Du legger ikke på deg fordi du spiser for mye, du spiser for mye fordi du legger på deg. Smak litt på den..;-)
      Insulin blokkerer lipolyse og dermed frigivelse av den lagrede energi i fettlagrene, men ikke nok med det, insulin øker også fettlagringen som gir stadig større fettceller. Fettceller er ikke bare passive energilagre, men et aktivt organ som er med på å styre både sult, energiinntak og energibalanse. Fettceller i ubalanse, som ved fedme, gir økt apetitt og økt energiinntak, man blir sulten og spiser mer. Derfor krever det enorm selvdisiplin for å gå ned i vekt med høykarbo-lavkaloridiett, man må kjempe mot sulten hele tiden. Med lavkarbo, kan man spise så mye man vil og går allikevel ned i vekt, mao uten å være sulten. Dette i hovedsak fordi kostholdet gir fettcellene mulighetene til å frigi sin energi og virker appeittregulerende. Resultatet er at man spiser mindre og inntar mindre energi uten å være sulten. Virker forklaringen logisk for deg?

  10. Heisann, hvis jeg sykler ei økt på tre-fem timer. Hva skal jeg drikke og hva skal jeg bruke som ernæring? Jeg kan ikke se for meg at jeg har tre-fire koteletter i jakka og bearnaise på drikkeflaska?

    • Dette kommer nok lit an på. Treningsøkter på fire-fem timer kan gjennomføres også uten sporstdrikk og gele. Avhengig av intensitet, snakker vi vel om en 2000-4000 kcal? Det skulle svare til energimengden fra ca 300 g fett. Jeg kjenner flere som gjennomfører slike økter på kun vann og nøtter/ost/egg el, mens andre velger sportsdrikk eller annet. Med slike treningsmengder må man nesten kjenne litt hva kroppen forteller en, men det finnes flere utøvere av kondisjonsidrett med lengre varighet som spiser og trener med lavkarbo. Dette er et området med lite forskning.

  11. Takk for rask svar! Det virker logisk! Det er sånn jeg forstår hele graia med insulin: det har mer med metthetsfølelse å gjøre! Den søte smaken gjør oss til å spise mer, vi har rett å slett lyst på mer etter at vi har spist noe søt!

  12. Hei!

    Har du noen erfaring med cøliaki og lavkarbodiett? Jeg har hatt cøliaki de siste 15 årene og i perioder vært svært plaget med fettdiare – særlig når jeg spiser fet mat. Så derfor ble jeg litt betenkt da jeg så at dette kunne være en utfordring ved lavkarbodiett. Jeg har også lavt stoffskifte. Tror du at jeg også kunne få fordeler ved å gå over på lavkarbo?

    Takk for en svært informativ side!

    • Jeg tror absolutt på muligheten for at du ville kunne ha nytte av et lavkarbo-kosthold. Et gluten-fritt kosthold vil det ikke være vanskelig å kombinere med lavkarbo, som jo i hovedsak består av fisk, fugl, kjøtt, egg, grønnsaker og sunne fettkilder bl.a. fra meieriprodukter. Det foreligger lite forskning på stoffskifte og lavkarbo, men det som er gjort kan tyde på nøytrale eller positive effekter. Dersom du er motivert for å legge om kostholdet, synes jeg du skal forsøke. Husk da at du nok vil trenge litt tid på å omstille deg og at du derfor er litt tålmodig de første ukene før du konkluderer.

      • Solveig Strad Svar 02/07/2012 kl. 00:34

        Hei, jeg har hatt hypotyreose i mange år og måtte etter kostomlegging for 4 mnd siden kjapt slutte med Levaxin. Det viste seg at jeg hadde matintoleranser (gluten, melk, havre) og dermed begynte Levaxinen å få en effekt som aldri før etter at jeg sluttet med korn og melk! Nå har jeg vært medisinfri i 2 mnd, og er i bedre form enn før. Har gått ned 14 kilo, men problemet er at jeg sliter med å spise så mye protein (80 g pr dag). Jeg veier 60 kilo nå og skal ned 3-4 til iflg legen. Jeg har veldig løs avføring fremdels, halsbrann/brystbrann og har også siste 3 ukene fått en sultfølelse etter at jeg har spist (ca 1 time etter måltid), selv om jeg har spist meg mett. Hvorfor dukker dette opp nå? Jeg hadde for 1 mnd siden stråelende kolesterolverdier, mens nå har alle verdiene gått opp igjen, både LDL og apo-prøvene. HDL er på 1,1. Totalkolesterol på 7,1, LDL 6,3! Hva kan årsaken være? Er jeg på full fart nedover mot hypotyreose igjen? Jeg har faktisk ikke de klassiske symptomene på hypotyreose lenger, men jern går nedover til tross for jerntabletter, libido lik null og jeg har prikking i ryggen (tidligere hadde jeg prikkinger flere steder i kroppen). Urinsyren har økt hele veien etter kostomleggig og er nå langt over referanseverdiene. Jeg spiser bare grønnsaker som vokser over jorden og ingen bearbeidet mat, ikke sukker, ikke frukt/bær. Noen råd?

  13. TUSEN TAKK! Denne artikkelen var utrolig informativ og hjalp meg skikkelig!

  14. Da har jeg fått svar på kolesterol testen etter litt over to mnd på lavkarbo..
    Tot. kolesterol 10,1
    HDL 2
    LDL
    A1 1.69
    B. 1.79
    Differansen mellom A og B er på 1 og jeg har forstått at det medfører en forhøyet risiko og at jeg sannsynligvis burde tatt statiner. Kan jeg forvente at LDL. apo B kommer til å gå mer ned? (LDL kolesterol har sunket siden sist måling) Er det noe som helst jeg kan gjøre med kostholdet mitt eller er jeg nødt til å gå tilbake til statinene? Vil helst slippe det da de gjorde meg syk…

    • Igjen,- jeg kommenterer dette generelt og har ikke anledning til å gå inn i en lege-pasient relasjon på bloggen.
      Normalt bør tot.kol./HDL-kol være mindre enn 6, helst mindre enn 5.
      Hos kvinner er normalt forhold mellom apoB og apoA1 (verdiene delt på hverandre) 0,9 og økt risiko for hjerte- karsykdommer har man ved verdier over ca. 1,2 (dobbel risiko ved verdi over 1,5).
      Det er gunstig med høy HDL-kolesterol og verdier over 1,7 regnes som høye for kvinner. Verdiene stabiliserer seg vanligvis etter noen måneder, for mange så lenge som 6 mnd. Det kan derfor være hensiktsmessig med kontroll også på et senere tidspunkt.
      Dersom man har for høyt LDL-kolesterol, kan man redusere noe på fettandelen i kosten og bruke mer umettet fett.
      En gjennomgang med en lege som er vant til problemstillingen (dr. Hexeberg eller andre) kan være en fordel når problemstillingen er så kompleks som i ditt tilfelle.

  15. Tusen takk for super raskt svar (som vanlig), Du bekreftet det jeg mente måtte være løsningen, erstatte noe av det mettede fettet med umettet. Som sagt så skjønner jeg dine komentarer må være helt generelt og jeg setter stor pris på at du tar deg tid til å skrive denne bloggen,. Jeg er overbevist om at et lavkarbo kosthold er helt riktig for de fleste av oss og jeg håper at systemet mitt klarer å tilpasse seg tilslutt også. ..

  16. Hei!
    Jeg lurer på hva jeg etter 6 uker på lavcarbo får et vanvittig søtsug nå denne helga, Har gått ned 4 kg på desse vekene, vil ned 8 – 10 kg til. merker at kroppen har forandret seg , spiser ca 15 – 20 karbohydrater pr dag.

    • De fleste opplever at søtsuget avtar kraftig med lavkarbo-kosthold og flere at det forsvinner helt. Dersom du har spist 15-20 g karbohydrater i 6 uker skulle du være over det meste av overgangsfasen og denne effekten skulle ha inntruffet. Kan det være at det har sneket seg inn sukker eller karbohydrater i kostholdet som du ikke er klar over, det være seg fra blandingsprodukter som pølser, kjøttprodukter eller at du har hatt mye søtsmak i munnen den siste tiden?

  17. HeI. :)

    Har du noen erfaring med hypotyreose og Lavkarbo? Vil det være fordelaktig for en person med hypotyreose å legge om kostholdet til LCHF?

  18. Tusen takk for en informativ og godt skrevet “bruksanvisning” til dette kostholdet! Jeg startet for ett år siden, med mål om å gå ned 20 kg – gjerne svært fort ;) Pr i dag har jeg 15 kg igjen, av en eller annen grunn. Jeg opplever en del hjertebank, ikke i oppstartsfasen, men etterpå. Ganske ubehagelig, mulig ufarlig også – men jeg liker det ikke. Tok EKG før jul hvor alt var normalt. Jeg har vært litt detektiv og funnet at magnesiumtilskudd hjelper mot hjertebank på lavkarbokosthold, noe som er prøvd. Dessverre får jeg heller mer hjertebank av magnesium. Det er ikke sikkert du kan svare meg på dette, men om det er noe annet jeg bør/kan gjøre så setter jeg pris på å få høre det!

    • Hei og takk for kommentaren din. Jeg har stor forståelse for ditt ønske om rask vektreduksjon, men synes allikevel du skal ha et langsiktig perspektiv på dette. Dersom man oppnår rask vektreduksjon med dietter man ikke kan holde over tid, er ofte konsekvensen at man legger på seg igjen ganske raskt etter at man vender tilbake til sitt opprinnelige kosthold. Jeg har samlet rådene om manglende vektreduksjon her og anbefaler at du leser og prøver deg frem.
      Vi har ikke erfaring med at lavkarbo-diett gir hjertebank blant våre forsøkspersoner, snarere er det personer som har blitt kvitt slike plager med kostholdet. Det er viktig at kostholdet er variert og inneholder kjøtt, fugl, fisk, egg, grønnsaker og noe bær, frø og nøtter. Dersom man er veldig ensidig i kostholdet over tid, kan det føre til at man får lave verdier av noen elektrolytter og sporstoffer. Anbefaler at du får sjekket verdiene av kalium, kalsium og magnesium dersom plagene varer ved. Følelsen av hjertebank kan ofte være veldig subjektiv. Med det mener jeg at ufarlige ekstraslag fra hjerte kan kjennes veldig intenst hos noen, mens andre knapt registrerer det. Vektreduksjon kan noen ganger øke intensiteten av denne følelsen.

  19. Insprerende og lærerikt!
    Jeg trener opp til to timer tre til fem dager i uken. Er 47 år. Veltrent og slank, er veldig glad i mat og legger raskt på meg og må hele tiden balansere energiinntak/forbruk.
    Løper i terreng og trener variert i helsestudio.
    Bør jeg tilføre kroppen karbohydrater eller får jeg det jeg trenger gjennom lavkarbodietten?
    Får av og til et kjempe søtsug når jeg har trent vekter.

    • Hei og takk for innspillet. Det kommer stadig flere kommentarer og spørsmål fra personer med ditt utgangspunkt: slanke og veltrente. Du vil nok kunne oppnå stabil vekt uten det samme fokuset på hva du spiser ved et lavkarbokosthold. Dersom du velger dette, ville jeg lagt inntaket av karbohydrater på 70-100 g per dag (her kan du prøve deg litt frem). Det er litt individuelt om man har behov for å tilføre energi ved treningsøkter på to timer. Noen drikker kun vann, mens andre velger å tilføre litt ekstra karbohydrater i forbindelse med trening. Et godt alternativ er å spise litt frukt før og/eller etter trening. Trening øker insulinsensitiviteten både på lang og kort sikt. Den kortsiktige effekten er nok den som gir deg søtsuget.

  20. Hva er forskjellen på lavkarbo og f eks Atkins / South Beach Diet….

    • Jeg får evt komme tilbake til dette i et blogginnlegg, men veldig kort:
      South Beach: Bytter ut “dårlige karbohydrater” med gode “karbohydrater” , dvs karbohydrater med lav glykemisk indeks og kutter ut transfett og reduserer mettet fett til fordel for umettet fett. SB-dietten har tre faser, en “utvaskingsfase” uten sukker, prosesserte karbohydrater og frukt, en vektreduksjonfase og en vedlikeholdsfase som fortsetter livet ut.
      Atkins-dietten er nå kommet i en nyere versjon, men prinsippet er at man kutter kraftig ned på karbohydrater og at hovedfokuset ligger der. I den nyere varianten fokuserer man også på viktigheten av grønnsaker og variasjon. Induksjonsfasen i Atkins er en ketogen diett, det vil si at man kutter såpass ned på karbohydratene at man kommer i kostholdsindusert ketose. Atkins ligner mer på lavkarbo eller LCHF slik den praktiseres i Norge og Sverige. Det var en grov kortversjon av svaret på ditt spørsmål.

  21. Spennende blog!

    Jeg har praktisert LCHF i over 3 år og har oppnådd utrolige resultater. Jeg startet som følge av diagnosen Diabetes Mellitus Type 2, og en vekt på næmere 100 kg. Brukte metformin og 12 enh. insulin foran hvert måltid.

    Etter 7 dager på strikt LCHF kunne jeg parkere sprøytene, og etter hvert ta bort metformintablettene. Jeg reduserte vekten med 25 kg på ca 4 mnd. og har idag en BMI på 23,3. Idag (etter flere belastningstester er jeg 100% symptomfri for diabetes. Jeg har deltatt i noen tester i Sverige, og en av disse kan sees her:

    http://kostdoktorn.se/diabetes-inte

    Scroll ned til kurvediagram. Under testen gikk jeg på leddgiktmedisiner, Metotrexate, Prednisolon og Kineret (daglige sprøyter). Dette høynet blodsukkeret under denne testen. Idag har jeg et fastende blodsukker på 4,5 – 4,9 mmol/l, og sjelden over 6 mmol/l 1,5t etter matinntak.

    Mine blodverdier viser et relativt høyt totalkolesterol, men ikke alarmerende. Jeg har hatt en merkbar økning i HDL ( nå 1,66). Prøver nå å senke LDL (nå 6,81) med inntak av K2, Omega 3 og E-vitamin. Andre forslag mottaes med takk.

    Jeg fikk også en “hyggelig bivirkning” etter ca 1 år på LCHF. Jeg ble 100% medisinfri for Revmatisk artritt, Polyartritt og Stills disease, og har nå vært medisinfri i over 3 år! Revmatologene kan ikke forklare dette, og det må kun være kostholdet som kan forklare dette underet. Håper dette kan inspirere andre med tilsvarende plager til å legge om kostholdet.

    • Setter pris på at du forteller historien din her på bloggen. Det er fantastiske resultater du har oppnådd med omleggingen av kostholdet, ikke minst “bivirkningen” med å bli så mye bedre av leddsykdommen din. Veldig inspirerende!
      For å senke LDL noe kan du reduserer noe på inntaket av mettet fett og erstatte det med sunt umettet fett, eks øke noe fet fisk i kostholdet ditt. Imidlertid kan du oppleve at HDL kan gå noe ned med denne strategien.
      Et annet alternativ var å få målt LDL-partikkelstr for å se om du i det hele tatt har behov får å senke LDL, men jeg vet dessverre ikke om noen som tilbyr dette i Norge pr. i dag.

      • .
        Følgende laboratorium kan utføre ApoB/ApoA1 analyse:

        Fürst Medisinsk Laboratorium
        Søren Bullsvei 25, 1051 Oslo
        Tlf: 22 90 95 00.

        Fastlege må sende rekvisisjon på eget skjema.

        Kilde: Dr. Sofie Hexeberg.
        .

      • Egil Korsnes Svar 04/10/2011 kl. 18:12

        Takk for tips om måling av apokvoten. Resultatet ble som følger:

        ApoB (1,22) / ApoA1 (1,59) = 0,77

        Normalområdet er oppgitt til 0,35 – 1,00

        Kostdoktorn.se har følgende tabell:

        Män:
        Under 0,7 = mycket bra
        0,7-0,9 = ok
        Över 0,9 = förhöjd risk

        Jeg har fremdeles høyt totalkolesterol, men det gledelige er at mitt HDL har øket med over 70%. (!) Med ovennevnte Apo-tall vil jeg fortsatt nekte å ta imot legens råd om å bruke statiner.
        .

  22. Hei!
    Veldig informativt og bra! Jeg har gått på lavkarbo i to uker og er veldig fornøyd. Men jeg har en karbodag i uken, det er motiverende for meg.

    To spm:
    Hvorfor kan man ikke tygge tyggis?
    Hvor mye bringebær kan man spise?

    • Det er ingen absolutt regel at man ikke kan spise tyggis, men hos enkelte kan det gjøre det vanskelig å unngå småspising. Både tyggebevegelsene og søtsmaken kan i teorien utløse fysiologiske prosesser som fører til søtsug, økt matinntak og redusert vektreduksjon. Dette er teoretisk og dersom du ikke har slike effekter, kan du jo forsøke.
      Hvor mye bringebær man kan spise avhenger av hvor lavt du ønsker å senke inntaket av karbohydrater (70g eller 20 g per dag). Bringebær inneholder 3-5 g karbohydrater per 100 g, så her må du avgjør selv fra hvilke matvarer karbohydratene skal komme fra. I oppstartsfasen kan for noen lønne seg å veie den maten som inneholder karbohydrater og lese varedeklarasjonen slik at man vet hvor mye karbohydrater man spiser.

  23. Hei, jeg har lett etter svar på en problemstilling på ulike sider uten særlig resultat. Ønsker derfor å prøve meg her, hvis du har mulighet til å svare.
    Jeg har fått store problemer med å trene intensiv styrke (f.eks Bodypump ol) siden omlegging til lavkarbo. Blir stiv og ubevegelig omtrent med en gang jeg begynner og repetisjoner er et mareritt, og har måttet redusere vektmasse kraftig siden jeg trente slik på tidligere kosthold. Utholdenhet ved kondisjonstrening trening har blitt usedvanlig bra, men greit å ha litt stål i ben og armer også;-)) Har du noen generelle ideer om årsaken her?

    Litt bakgrunnsinfo; 32 år, normalvektig, godt trent, ingen sykdomshistorie, sunn livsstil -alt er “normalt”. Ligger nok på en 20-40 g karbohydr daglig og har lagt om kostholdet for 6 uker siden. Det kan jo hende at en økning i karbohydr kan være fruktbart i de dagene jeg trener styrke, men på den annen side er det lett å lese om folk som ikke har noe problem med styrketrening under ketose f.eks eller i det hele tatt. Føler meg nok noe abnormal her. Noen ideer?
    Mvh,
    Cecilie E

    • Basert på mine erfaring så langt, er det ganske individuelt hvor mye karbohydrater som er optimalt for personer som spiser lavkarbo og trener aktivt. Du skriver ikke noe om når du la om kostholdet, men antar at omstillingsfasen er over når det fungerer bra i forhold til kondisjonstrening.
      I og med at du er normalvektig, ville jeg nok forsøke å øke på inntaket av karbohydrater de dagene du trener styrke, alternativt legge deg litt høyere (eks. 70g) fra dag til dag. Litt frukt i forbindelse med treningen kan være et alternativ. Ser ikke noe poeng i at du som slank og veltrent skal ha noe fokus på ketose, men heller på sunt kosthold, gode råvarer og overskudd i hverdagen. Jeg har flere eksempler på personer som synes 20-40 g blir for lite i en fysisk aktiv hverdag. Lykke til!

      • Takker for tilbakemelding! Det er mye info å finne om “lavkarbotrening” -overvekt og lavkarbo -overvekt, men ikke like mye om normalvekt -lavkarbo og trening.
        Jeg la om kostholdet for 6-7 uker siden, og er kjempefornøyd med livsstilen og kroppen nå i forhold til hvordan jeg fungerer i hverdagen. Eneste aber er nettopp intens og utholdende styrketrening, men skal følge opp med mer kh ved styrketrening og evt trene styrke på en annen måte -da kortere økt med færre repetisjoner kanskje kan være mer fruktbart i forhold til kosthold.

        Jeg er imidlertid ikke så opptatt av å være i ketose eller ha et lavt inntak av kh, jeg bare spiser og koser meg med masse fisk, salater, grønnsaker, kjøtt, uten å veie maten for å ha kontroll på inntak av kh ol. Antar likevel at det er dette nivået jeg ligger på, og stortrives ellers. Merker spesielt bedring mht stressnivå, konsentrasjon ved lange lesedager og færre stresshodepiner.
        Ser nå at jeg må “finne meg sjæl” i spenningsfeltet lavkarbo og trening på en annen måte enn før, her har jeg mye å lære og erfare!
        Ellers, flott og informativ blogg og gjerne mer om trening på lavkarbo (og kanskje noen gode oppskrifter :-))

  24. Hei!

    Jeg har noen spm i forhold til lavkarbo, trening og “deffing”. Vil man på lchf kosthold klare å gå ned i fett% og samtidig klare å beholde eksisterende muskelmasse ved å følge anbefalingene for forholdet fett/proteiner/karb i lchf? Vil man klare å beholde eksisterende muskelmasse uten å øke inntaket av protein til 2,5-3 gr pr kg fettfri kroppsvekt som jeg har gjort før når jeg skal ned i fett%? Vil kroppen bruke av lagret fett uten at jeg er i kcal underskudd? Trener korte intensive styrkeøkter 3 ggr pr uke + 1-2 økter med tabata og/eller intervalltrening på tredemølle. Ligger under 20 gr karb pr dag. Har ca 14-15 i fett% nå og skal under 10.

    Har gått på diett tidligere for å komme under 10 i fett%, da har det blitt lavkarbo, lavfett og høy protein samt telling av kcal. Om jeg kunne kommet ned på ca samme fett% med dette kostholdet hadde det vært utrolig spennende!

    • Hei Rudi og takk for ditt spørsmål. Her må jeg nok innrømme at jeg ikke har noe erfaring. Erfaringen min tilsier at lavkarbo/LCHF, dersom man ikke teller kalorier, virker vektkorrigerende og at personer med lav vekt (trolig også lav fettprosent) går noe opp i vekt dersom man spiser når man er sulten og spiser til man er mett. Jeg vet at Thomas Geisner gjennomfører en “studie” med seg selv som forsøksperson hvor målet er en fettprosent under 10. Prosjektet hans kan du lese mer om her.
      Eller kan du også lese mer om styrketrening og LCHF i dette innlegget på kostdoktorn.se

  25. Hei! Må bare nevne at jeg setter stor pris på bloggen din. Godt å få råd og veiledning fra fagfolk så Tusen Takk!:)
    Jeg har gått på lavkarbo i 3uker nå og gått ned 2,5kg. Trener også tre dager i uka. Jeg er ganske overvektig (1,74cm og 116kg) hvis det er vesentlig.. Jeg har hørt at det skilles ut giftstoffer fra kroppen når man går “raskt” ned i vekt.. Stemmer det? Jeg ammer, så er det noe jeg må passe på? og/eller ta ekstra av vitaminer eller noe??

  26. Hva viser forskning eller hva tenker du i forhold til at normalvektige er i ketose i lenger perioder (over 6 mnd)?

    • Langvarig ketose er ikke testet i kliniske forsøk såvidt jeg vet, men det er jo befolkningsgrupper som spiser et ketogent kosthold og som er i ketose stor deler av livet. Hvis kosten er variert og balansert, tror jeg ikke dette er skadelig. Når det er sagt, kan jeg ikke se helt poenget, særlig ikke dersom du er normalvektig. Da ville jeg heller anbefale et bra fysisk aktivitetsnivå og litt høyere inntak av KH fra rotgrønnsaker og eks, bær og nøtter.

  27. Hei! Kjempe bra blogg, utrolig spennende tema! Hadde satt utrolig stor pris på om du kunne ha hjulpet meg med et lite spørsmål: Jeg skal begynne på en roccutane kur mot akne og har samtidig lyst til å spise lavkarbo. Men jeg vet ikke helt om denne kombinasjonen er ok? Vet du noe om dette, og om det evt er noen fare knyttet til dette? Vil helst ikke spørre hudlegen, da han sa at akne hadde ingenting med kosthold å gjøre. Etter å ha slitt med akne i mange 6 år vet jeg at for meg har kostholdet stor betydning. Leste et sted at man blir veldig uttørket av kuren, og tenkte at det da må være heldig å spise mye fett? Men på annen side er man veldig nøye med kolesterolverdier (og sikkert andre tester) både før og under kuren, og dersom de blir for høye kan man ikke gå på kuren. Vet at det er litt diskusjon ang om det er farlig med høyt kolesterol eller om det bare er forholdet HDL/LDL som er avgjørende, og vet jo ikke hva hudlegen mener om dette…

    Hadde blitt veldig takknemlig for svar!

    • Hei Nicole,
      jeg har ikke anledning til å drive medisinsk rådgivning på nettet, det krever en lege-pasientrelasjon. Men jeg kan svare deg generelt.
      De fleste opplever ikke eller liten økning i kolesterol eller LDL-kolesterol med lavkarbo, men det finnes noen få unntak. Når man skal vurdere lipidverdier mens man går på lavkarbo, er det min oppfatning av prøvene bør være fastende og inkludere totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider. Dersom mulig er det også bra og få målt apolipoprotein A1 og B. Ikke alle har erfaring til å tolke slike verdier, men det finnes mange kunnskapsrike fastleger som kan dette. Dersom man ønsker å legge om kostholdet for en lengre periode eller permanent, er det mitt råd at man sjekker disse verdiene, fortrinnsvis i vektstabil fase. Hvis man skal starte med medikamenter som kan påvirke lipidverdiene er det også lurt å ha et utgangspunkt slik at man vet hva av eventuelle endringer i lipider som kommer fra kostholdet og hva som kommer fra medikamenter.

  28. Hei, og takk for en flott blogg! Og forskning på området. Slitt med vekten i siste 4-5 år, og lavkarbo har ikke fungert overhodet, selv etter 8 uker. Fant da ut via søk på nettet at jeg sannsynligvis hadde diabetes 2, og at dette bremser vektnedgangen. Etter time hos spesialist fikk jeg dette bekreftet, og tar nå Glucophage for diabetes (5x500mg/døgn). Har nå igjen vært på lavkarbo (LCHF) i 5 uker, uten at noe skjer med vekta. Etter mer undersøkelser på nettet har jeg nå kuttet ut kolesterolmedisin og blodtrykksmedisin. Og ja – dette har jeg gjort uten konsultasjon med lege. Blodtrykket kontrollerer jeg selv, og det er fortsatt bra (120/80). Håpet er at dette skal hjelpe meg til å gå ned i vekt? Har du hørt om dette tidligere, at dette skal være hinder for vektnedgang?

    • Hei Catti,
      jeg har dessverre ikke anledning til å gå inn i en pasient-lege relasjon på nettet og komme med konkrete råd knyttet til sykdom og medikamenter.
      Mange med type-2-diabetes opplever en såpass stor bedring av sine blodsukkerverdier med lavkarbo at de kan redusere/kutte ut medisiner. Enkelte diabetesmedikamenter kan være en bremse for vektreduksjon. Generelt vil jeg si at det å stoppe opp med medikamenter som har god og entydig indikasjon uten å konsultere lege, kan være uklokt.
      Jeg vil anbefale deg at du eks. tar kontakt med dr. Hexeberg’s klinikk for time eller telefonkonsultasjon. Se også “Manglende vektreduksjon?

  29. Hei, først et tips om at det er noe galt med direktelinken til “Innføring i balansert lavkarbo-diett” på høyre side på siden din.

    Deretter lurer jeg på om du har noen meninger om balansert lavkarbo for barn er betenkelig eller ikke (noe reduksjon i brød, pasta mm, ikke ekstremvarianten med 0 gram karbo). Det virker jo å være veldig overbevisende dokumentasjon på siden din om gode effekter av karbohydratreduksjon for voksne — men vil dette ha de samme positive effekter for barn?

    • Takk for tipset om lenken, det skal jeg sjekke og fikse!

      Barneernæring er jeg ingen ekspert på. Imidlertid tror jeg at også de kan profittere på mindre karbohydrater. Grovt brød med mindre karbohydrater, samt mindre pasta og fruktjuice er helt klart til det bedre. Biola med fruktsmak har like mye sukker som Cola!
      Barn er vanligvis mer fysisk aktive, har mye bedre insulinsensitivitet, er i vekst og tåler mer karbohydrater enn voksne.
      Det serveres fortsatt lørdagsgodt til barna her i huset ;)

    • Egil Korsnes Svar 21/09/2011 kl. 20:52

      Hei Sigurd,
      I uke 43 kommer en svensk bok, “LCHF for the next generation” av Lars-Erik Litsfeldt. Boken er kvalitetssikret av dr. Ralf Sundberg.

      Boken kan forhåndsbestilles på nett:

      http://butik.pagina.se/fb_produkt.asp?art=9789172412262

      Denne boken vil også senere komme på norsk og engelsk.
      .

  30. Marius Steen Henrichsen Svar 16/09/2011 kl. 19:00

    Hei, jeg har et spørsmål anngående lavkarbo diett. Er det sant at man kan spise “ubegrenset” med kalorier, og allikavell reduserer vekten hvis man er kommet inn i Ketose?. Fantastisk nettside Btw,
    Mvh Marius

    • Jeg mente selvfølgelig hvis man holder seg i ketose og nesten ikke spiser karbohydrater! På forhånd takk for svar!

    • Marius Steen Henrichsen Svar 16/09/2011 kl. 19:10

      Jeg mente selvfølgelig hvis man med dette høye inntaket fremdeles holder seg i Ketose! På forhånd takk!

    • Hei Marius,
      jeg tror nok ikke det. Det er noen som hevder at insulineffekten overgår alt og det er den som styrer dette. Jeg tror imidlertid at lavkarbo virker apetittregulerende og at de lave insulinnivåene virker fremmende for fettforbrenningen og gunstig inn på leptin over tid. Vektreduksjonen kommer nok pga en negativ energibalanse, men du trenger vanligvis ikke telle kalorier på lavkarb-diett, bare karbohydrater. Resten går av seg selv for de aller fleste.

      • Takk for raskt svar.!
        Hvis man har et lavkarbo kosthold, tilsvarer ikke det veldig mye energi ? Hvordan kommer man da inn i et energi underskudd?

        Jeg har et tillegg spørsmål til deg også, eller andre som leser denne bloggen. Virker som det er mange som har mye peiling på dette temaet, Jeg begynte på lavkarbo for 2 dager siden, og har egentlig spilt minimalt med karbohydrater, og ihvertfall under 20 g/dag. Idag var jeg å trente, jogget først 20 min før jeg hadde en intensiv styrkeøkt med mange repetisjoner over ganske kort tid (Rundt en halv time på hovedmuskelgruppene) Etter trening skulle jeg gå hjem, (40 min) gåtur. Men i det jeg kom ut av treningssenterer var jeg redd jeg ikke kom til å komme meg hjem, jeg følte meg helt elendig, og subbet mer enn å gå.(Det skal sies at jeg ikke hadde med vannflaske så var rimelig tørst også), men har aldri følt det sånn før, etter kun 1 time samlet trening. Er dette fordi enzymene mine ikke er godt nok “trent” til å omgjøre leptider til energi eller er dette noe man må kunne “holde” ut på et lavkarbo kosthold?
        Det skal sies at jeg ikke har trent mye de siste 4 mnd så er ikke i optimal form. En siste ting, hodepinen forsvant da jeg kom hjem og fikk i meg vann, også spiste jeg 3 Ryvita knekkebrød= 12 karbohydrater. Jeg har akkuratt begynt på medisinstudiet og synes ernæring er meget inntresant, så du kommer nok til å høre mer fra meg! Hjertelig takk for svar!

        • Medisin i Bergen eller?

        • Hei Marius,
          du har vel vært i overkant tøff mot deg selv der. Etter tiår med karbohydrater som den primære energikilden, bør du neste gi kroppen litt tid til å forstå hva den skal gjøre. De fleste har litt overgangssymptomer og der er ikke uvanlig å føle seg litt tung og slapp de første dagene. Man bør ikke trene for intenst den første tiden og kjenne litt etter. Jeg tenker at treningen bør være på lav intensitet de første 7-14 dagene for deretter å øke gradvis. Det er riktig som du skriver, det kan ta opp til 4-6 mnd før kroppen har helt omstilt seg og alt overskuddet ved trening (… eller mer) er tilbake, men hos mange går det bare et par uker. Dette er individuelt, men avhenger selvsagt også av hvor mye og hvor intenst man trener.
          De første dagene vil kroppen gi slipp på veldig mye vann som er bundet til glykogen og da er det viktig å drikke mye for å unngå å bli dehydrert. Jeg tenker du nå ser litt hva som kan ha skjedd. Dette er ikke noe man må holde ut, men det ble nok litt for mye litt for tidlig.

  31. Okei! Ja merket det igår at energien var ganske lav! Men utenom akkuratt episoden med trening går det egentlig veldig greit! Skal bli spennende å prøve dette frem til Jul å se resultater! Er det dumt å ha et kosthold på under 20 gram/dag når man egentlig ikke er overvektig, 90 kg og 187 høy. Hvor mange gram per kilo er det vanlig å regne ? Regner med at det er en forskjell der, Takk for svar!

    • Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor du skal legge deg, men jeg ville forsøkt 50-70 g per dag og sett hvordan det fungerte for deg. Jeg kan ikke se at du har noen esktragevinst av å ligge lavere enn dette når ikke vektreduksjon er det primære målet med kostholdet. Har ikke sett noen regne dette i g/kg, men det er jo en interessant tanke. Den som har mest empiri på dette er Lutz som har behandlet tusenvis av sine pasienter med lavkarbo. Han kom frem til at ca 70 g er den mengden karbohydrater man kan spise uten å måtte begrense fett eller matmengde.

  32. Jeg er forvirret! Det finnes så mange dietter derute. Jeg har lest om at man må følge en diett som øker basenivået i kroppen, fordi for mye syre i kroppen kan føre til bl a betennelser og matintoleranser. Jeg har også lest at personer med blodtype A egentlig skal følge vegetardiett. Jeg har forbedret helsa ved å kutte ned på syremat (f eks kjøtt, fisk og stivelse) og øke på basemat (f eks grønnsaker). Fører altså ikke lavkarbodietten til en ubalanse i syre/base-forholdet, og hva med folk med blodtype A?

    • Hei Miriam,
      jeg tror absolutt at hva som er den beste næringssammensetningen, kan variere noe fra person til person. Imidlertid har jeg ennå ikke sett data eller forskning som har overbevist meg om at blodtype spiller noen viktig rolle i dette. Jeg tror et kosthold med naturlige råvarer (fisk, kjøtt og fugl), rikelig med grønnsaker, fett fra naturlige kilder, begrenset mengde karbohydrater, bær og nøtter og litt frukt er et sunt og godt kosthold for de fleste. Det trenger ikke være så komplisert.

  33. Egil Andre Bjørgen Svar 20/09/2011 kl. 20:48

    Jeg har tro på at det finnes ulike kosthold som kan føre til både vektreduksjon og god helse. Både et kosthold i tråd med nasjonale kostanbefalinger, et balansert lavkarbo kosthold og Middelhavsdiett kan oppnå dette. Når man først velger LCHF så er hensikten å redusere mengden KH, men jeg synes det er svært uheldig å se på listen over kostholdet som beskrives over. Der anbefales man å begrense matvarer som udiskutabelt har en helsefremmende effekt, f.eks tomat, løk og paprika. Hvordan kan du forsvare dette som hjertelege? Rotgrønnsaker er en kjent fiende i LCHF miljø; dette frarådes. Mener du virkelig at gulrøtter og kålrabi i praksis bidrar til svingende BS og vektøkning når det inntas i et balansert måltid? Hva med de betakaroten, alfakaroten og andre fytokjemikalier i gulrot; lever virkelig BS/insulin mytene fra da man mente at gulrot hadde høy GI (noe som er feil)? De opplagte karbokildene som bør begrenses finnes argumenter for (brød, potet, ris, pasta), men jeg mener du beveger deg inn i et farlig territorie når du som hjertelege og forsker går ut og anbefaler restriksjoner på næringsrike og helsefremmende matvarer. Som avslutningskommentar kan jeg legge til at potet som er opplagt nei-mat for dere kun står for rundt 2% av energiinntak hos en gjennomsnittsnordmann, så iblant kan man se seg litt blind på karbohydratinnhold i mat. Jeg foretrekker nok å løfte blikket litt og se på kostholds- og livsstilsmønstre, ikke kun fokusere på KH, BS og insulin…

    • Du manipulerer ord og sammenhenger og kommer med nedlatende bemerkninger og latente trusler. Jeg har flere ganger oppfordret deg til høflighet og gjensidig respekt når du kommer hit på “besøk”, men det ser ikke ut som at du evner å etterkomme dette.
      Du fremstår for meg som en kunnskapsrik og oppegående person og jeg synes derfor det er underlig at du tydeligvis har behov for å lade argumentasjonen din med diverse hersketeknikker. Meningsutveksling er da best i høflig og lyttende form?

      Fra nå av ber jeg deg om å ta med deg din diskusjonsform andre steder. Jeg har nok av konstruktive kritikere som det er.

      Hvis du ikke fikk det med deg, så kommenterer du under ikke oppskriften på et kosthold som alternativ til nasjonale anbefalinger, men en diett for å gå ned i vekt, basert på forskningen som foreligger og er som beskrevet i diverste artikler på denne bloggen. Velger man dette som utgangspunkt for et kosthold av varighet, vil det selvsagt se annerledes ut.
      Betakaroten og andre fytokjemikalier vet du like god som meg finnes i flere andre kilder.

      Takk for besøket!

    • Jeg tar til meg at grenseoppgangen mellom diett og kosthold kunne være tydeligere og skal se om ikke det kan gjøres bedre.

      • Egil Korsnes Svar 22/09/2011 kl. 07:51

        “Lavkarbo meny” er muligens et bedre og en mer “spiselig” benevnelse. Jeg opplever ikke min kostomlegging som en “diett”, da jeg assosierer dette ordet med sult og forsakelse. Og det er langt fra tilfelle med LCHF. Jeg spiser meg mett hver dag.

        • Hei Egil,
          ja, meny eller diett antyder at det er et kosthold med tidsbegrensning. Kosthold oppfatter jeg å være av mer permanent karakter. Det er selvsagt et poeng at det er naturlig å gjøre justeringer dersom man gjør dietten til kosthold. Særlig aktuelt er jo dette der man har brukt lavkarbo for å gå ned i vekt, nådd målvekten og så ønsker vektstabilitet. Da vil det nok være rom for å introdusere mer karbohydrater i kostholdet fra naturlige og sunne kilder. Mange velger jo å legge seg rundt 20 g karbohydrater per dag eller til og med lavere for å oppnå vektreduksjon. Jeg ser imidlertid ingen grunn for at skal ligge såpass lavt når man er normalvektig og fysisk aktiv. Da vil det være naturlig å fase inn flere typer grønnsaker og noe frukt slik jeg ser det. For de som ønsker det, kan det også være rom for noe fullkornsprodukter også. Store mengder empiri tyder på at man da kan legge seg rundt 50-70 g, alternativt noe høyere hvis man trener regelmessig, men her finnes ingen fasitsvar.

  34. Hei!

    Jeg har tenkt til å prøve å bli gravid med barn nr 2 om ca 3 mnd. Jeg har også lyst til å legge om til LCHF (begynte på fredag). Tenker at jeg bør spise omtrent nå som jeg kommer til å burde når jeg (hvis jeg… ) blir gravid – burde jeg legge meg på litt mer KH? trener ca 5 timer i uka. Er normalt slank.

    K

    • Hei Kath,
      kroppen trenger ca 50 g karbohydrat daglig og dette kan den produsere selv eller få det tilført gjennom kosten. Det finnes ikke forskning på dette området, men masse erfaring, både fra befolkningsgrupper og enkeltindivider. Du finnes masse ved å søke på nettet.
      Jeg har liten erfaring med dette, men dersom du velger å fortsette med LCHF inn i svangerskapet vil jeg nok anbefale at du øker karbohydratinntaket gjennom svangerskapet slik at du mot slutten inntar ca 100 g KH eller noe mer. Du må nesten prøve deg litt frem og se hvilke signaler kroppen gir deg og passe på at du spiser variert og har rikelig med grønnsaker i kostholdet ditt.

  35. Egil Korsnes Svar 23/09/2011 kl. 06:27

    LCHF OG ALKOHOL
    Her finnes det vel neppe (eller lite) forskning, så da får jeg bidra med en personlig erfaring.

    Jeg er måteholden med alkohol, og valgte bort øl da jeg startet med LCHF for snart 4 år siden. Det ble tørr vin til maten og cognac til kaffen i festlig lag Jeg ble nysgjerrig på cognac (rent brennevin) som blodsukkerregulering, da jeg leste at svenskene fikk resept på brennevin til halv pris som “medisin” før insulinet kom kommersielt på markedet rundt 1923.

    Jeg våknet en morgen med et fastende blodsukker (BS) på 4,2 mmol/l. Spiste min favorittfrokost, 3 egg egg & 125g bacon, 100g pizza-ost, kremfløte og gul paprika (C-vit). 6 timer etter ble det ostekake og kaffe, og målte et BS på 7,4 mmol/l etter 1,5 timer.

    Nøyaktig samme prosedyre ble gjentatt en uke senere, (4,3 fastende) men avsluttet da med ca 4 cl cognac. Resultatet ble da 5,2 mmol/l etter 1,5 timer.

    Hva skjer i kroppen når man bruker alkohol (rent brennevin) i dette tilfelle? Noen sier at dette stopper en prosess i leveren. Hva mener du?

    Jeg vil legge til at jeg er (var) type 2 diabetiker, men ble 100% medisinfri for insulin (12 enh. doser) og metformin etter vel en uke på LCHF. Jeg er fortsatt medisinfri. 2 belastningstester viser at jeg nå er symptomfri for type 2 så lenge jeg er på LCHF, og min BMI er stabil på ca 23.

    Avholdsfolk kan ta cognac med skje, … for da er det medisin :-)

    • Alkohol stopper hvertfall leverens egenproduksjon av glukose, noe som kan bidra til lavere blodsukkerstigning.

      • Egil Korsnes Svar 24/09/2011 kl. 08:41

        Da kan vi slå fast at en cognac i mitt tilfelle (og i andre sammenhenger når jeg avviker fra en strikt LCHF) reduserer insulin-utsondringen i beta-cellene (i bukspyttkjertelen) og reduserer dermed uønsket blodsukkerstigning og fettlagring.

        Da blir min konklusjon at cognac (eller rent brennevin) er en mer «velsmakende medisin» enn hurtigvirkende insulin i sprøyteform, for de som er diabetikere og for de som vil forebygge type 2 og fedme.

        Et annet spørsmål vil være om ikke alle organer (inkludert pancreas) trenger «litt trening» for å holde seg i vigør. For generelt gjelder vel ordtaket «if you dont use it, you’ll lose it»?

        Med denne strategien er det også viktig å lytte til Håvamål. Misbruk av alkohol (og mat) kan føre til andre uheldige bivirkninger.

        Jeg forventer ikke at leger skal løpe Vinmonopolets ærend i denne saken, men min observasjon er uten tvil interessant.

        • Riktig som Vegard påpeker at alkohol stopper leverens egenproduksjon av glukose. Når man spiser et strikt LCHF-kosthold er jo dette kroppens hovedkilde av glukose og dette er nok årsaken til målingene du har gjort. Interessant!

  36. Hei,

    Så fin og opplysende blogg, her skal jeg få lest mye etterhvert:0)

    Jeg har prøvd å lese meg til svaret på mitt eget spørsmål, men ikke funnet noe enda, derfor håper jeg du kan hjelpe meg.

    Jeg er en jente på 36 år, 159 høy og veier 63 kg. Vil ned i vekt, derfor har jeg startet på lavkarbo. Har holdt på i overkant av fire uker, og vært i ketose hele denne tiden.
    Gikk ned tre kg til å begynne med, men nå har jeg gått opp en kg igjen, så har altså et samlet vekttap på to kg på disse ukene… Er det ikke litt spesielt å gå opp når man er i ketose?

    En dag for meg kan se slik ut:
    Frokost, kaffe med en god desh med føte, en rugsprø med en skive norvegia

    lunch: salat med fetaost og olje fra fetaostglasset, og gjerne kyllingkjøtt eller kokt skinke i salaten.

    Er det noe helt elementært du ser at jeg gjør feil, som du kan anbefale meg å rette opp i, eller blir det smør deg med tålmodighetssvaret:0)

    middag: ( i går) får i kål, spiser da kjøtt og kål

    kvelds hvis jeg treger: to skiver serranoskinke og en skive brie.

    Tidligere kunne jeg spise endel nøtter, men har lest at jeg skal holde meg unna dette når jeg ønsker en vektnedgang, så det har jeg droppet.

    Ser at du også nevner at hvis man ikke går ned i vekt bør man kutte ut fløten, får prøve med det kanskje, men da tror jeg at jeg må fylle på med noe annet til frokost, ellers vil jeg ikke holde meg mett helt til lunch.

    • Hei Stine,
      tre uker er kort tid og jeg ville nok hatt litt mer tålmodighet. Litt svingninger i vekten kan man oppleve, men jeg tror nok over tid at du vil gå ned i vekt. Det kan gå litt tid før det løsner, særlig hvis man har slanket seg en del ganger tidligere. Se ellers rådene jeg har samlet her: http://espenrostrup.com/innforing-i-balansert-lavkarbodiett/rad-ved-manglende-vektreduksjon/
      Jeg kan ikke se noe du gjør feil i den maten du skriver at du spiser. Noen har nytte av å registrerer kosten den første tiden slik at de får et innblikk i hvor karbohydratene finnes. Det kan du eks. gjøre på diett.no. Pass på at du spiser variert og får i deg fisk og grønnsaker også.

  37. Egil Korsnes Svar 01/10/2011 kl. 09:44

    Det er vel registrert en eksplosiv utvikling av diabetes 2 og fedme hos muslimske damer som ofte bruker hijab/niqab/burka. Diabetes er også vanlig hos menn i denne kulturen.

    1. Kan mangel på D-vitaminer (sollys) være årsak til diabetes 2?
    2. Og i så fall kan vel fedme oppstå som følge av av denne mulige sammenhengen?
    3. Hva er beste alternativ til svinekjøtt (bacon) for denne gruppen?

    Deres matkultur en “ekstremt søt”. Dette vet alle som har vært på Tea Party hos disse. Så det er vel her (sukkeret) forklaringen ligger, sammen med mye stivelse i ris og karbo i brød som er fast på menyen.

    Dette vil vel over tid bli en stor utfordring for helsevesenet vil jeg tro.

    • Det synes å være en kobling mellom type-2-diabetes og vitamin D, men foreløbig vet man ikke så mye om dette. Små studier har vist at vitamin D kan bedre insulinresistens og -sensitivitet hos type-2-diabetikere. Om fedme kan oppstå som konsekvens av vitamin-d-mangel spekuleres det i, men heller ikke her vet så mye.

  38. Gitte Karlsen Lente Svar 04/10/2011 kl. 19:39

    Hei.
    Jeg er 45 år og har vært overvektig i 20 år. Før det var jeg tynn, og veldig tynn som barn. Jeg får ikke til noe som jeg klarer å fullføre når det gjelder mat/diett og få av kilo. Jeg føler meg enten sulten, eller har lyst på ting jeg ikke skal spise.
    Kjenner du til Dukan dietten ?

    • Kjenner til Dukan-dietten og ser den har hjulpet mange å gå ned i vekt. Det jeg ikke synes er så bra er 1) stor andel protein 2) komplisert med forskjellige faser 3) svært mange begrensninger i hva du kan spise (mer enn balansert lavkarbo) 4) Usikkerhet knyttet til om man virkelig kan holde vekten i etterkant. 5) Usikker på poenget med havrekli.
      Dersom du velger å forsøke, hadde det vært kjekt om du vil dele din erfaring.

  39. Hei!

    Lavkarbo er helt utrolig! Har gått ned ca 15 kg på 6 uker bare ved å spise masse god mat!
    Flere i familen er også på LCHF.

    Men det var dette med kramper i bena! Selv har jeg hatt det noe, men de holder seg unna så lenge jeg tar magnesium tabletter regelmesig. Men for min mor har tabletter ingen virkning. Hun har store smerter natten gjennom pga kramper i bena. Prøvde forskjelige magnesiumtabletter uten hell. Doblet dosen har hun også prøvd. Kan det være noe annet hun trenger i tillegg? Hun er også i ketose. Hun tar også krom, kalium, kalsium og selen/sink tablettene til ketolyse AS.

    Takk for fin blogg.

    mvh Geir

    • Når på dagen tar hun magnesiumtablettene?

      Magnesium bør man ikke ta i forbindelse med måltider, spesielt ikke høyfett-måltider. Fettsyrer i tarmen hemmer opptaket av magnesium.

      Be din mor om å prøve å ta magnesium før hun legger seg, samtidig som hun ikke spiser mye før leggetid. Da vil kroppen ha en del timer på å ta opp magnesiumen, noe som burde hjelpe! Hvis dette fremdeles ikke hjelper, kan det være at det er andre salter som mangler, og hun kan da først prøve å ha litt ekstra salt på maten en periode.

  40. Egil Korsnes Svar 06/10/2011 kl. 20:32

    Her er en sak som bør settes på dagsorden i denne tråden:

    http://www.matoghelse.no/mennesker/2010/12/15/9-diagnoser-forsvant-med-lavkarbomat.aspx

    Vi får håpe på tilbakemeldinger fra lesere som kan “pirre” forskningslysten på dette tema.

    Hva foreligger av forskning pr.dato?

  41. Hei Espen,
    og tusen takk for informativ og velstrukturert blogg.
    Jeg har tidligere ved 2 anledninger brukt den såkalte Montignac-metoden til å slanke meg, da jeg var 29 og 40 år gammel. For de som ikke vet det, går denne metoden ut på at man aldri blander karbohydrater og fett i ett og samme måltid, og dermed veksler, i løpet av samme dag eller samme uke, mellom lavkarboperioder og lavfettperioder. Dette skal fungere godt hvis man respekterer en intervall på minst 3-4 timer mellom karbohydratinntak og fettinntak, og hvis man uansett kutter ut de raske karbohydrater. Nyansen mellom denne dietten (som bygger på de samme vitenskapelige fakta om insulinproduksjon og dens effekter på fettlagring) og ren lavkarbo er at man får et mer variert kosthold og ikke går glipp av viktige vitaminer og antioksidanter som kan finnes i enkelte karborike matvarer som frukt, bønner eller korn.
    Begge disse gangene fungerte det veldig bra, og jeg både slanket meg og fikk bedre overskudd. Dessverre har jeg siden gått inn i en ond sirkel med mye stress og sykdom, i kombinasjon med økonomiske vannsker, som gjorde at jeg datt ut – og havnet til slutt opp i 80 kg, dvs. 5 kg mer enn der jeg startet ved forrige slankekur. Jeg er 167 cm høy og vil gjerne komme ned til 65 kg eller mindre.
    Jeg har nå i over seks måneder gått tilbake til denne dietten, og ikke fått noe slankeeffekt i det hele tatt. Jeg ser en sammenheng med at, selv om jeg er flink med sammensetningen av måltidene, så spiser jeg om kveldene. Dette er ren trøstespising, og en uvane som jeg foreløpig ikke klarer å riste fra meg.
    Jeg har nå i 4 uker gått over til lavkarbo (det var før jeg leste din blogg, men det ser ut som jeg gjør en balansert lavkarbodiett). Men jeg har ikke klart å la være å spise om kvelden/natta ennå (jeg klarer det maks 2-3 ganger i uka…). Og gjett hva: slankeeffekten uteblir! Da lurer jeg på følgende: ville det fungere om jeg la om måltidsfordelingen i løpet av dagen, ved å spise både lunsj og middag senere enn det som er vanlig? Dvs. frokost kl 0730, lunsj rundt 1330 og middag rundt 2030 (noe som ikke er uvanlig i Frankrike der jeg kommer fra). Og et siste spørsmål: har du noen fakta om effekten av døgnsyklus på insulinproduksjon / fettlagring / fettforbrenning? På forhånd takk!

  42. Hei
    Takker for en fin blogg. Har lett litt i blogget etter svar på det jeg lurer på, men har ikke klart å finne det. Har et spørsmål angående kostholdet til min svigerfar. Han har diabetes 2. I sommer fikk han hjerteinfarkt og har satt inn 2 stent.
    Han har nå fått kostholdsveiledning. De var ikke negative til lavkarbo, men han måtte også spise fettfattig. Han skulle bare bruke planteoljer. Eksempelvis skulle rømme erstattes med Kesam, smør med vita hjertego margarin osv.
    Hva mener du om dette? Er naturlig fett så ille?

  43. Hei! Har levd på kavkarbomat siden 2,.sept og trives godt med det. Hadde diabetes type 2, men bruker nå ikke medisiner og har et langtidsblodsukker på 6,1. Men jeg har nå målt kolesterolet og fått brev fra legen med mange bokstaver og tall med beskjed om at kolesterolet er doblet og at jeg må halvere det. Nå lurer jeg på hvilke verdier som er normale når det gjelder S-LDL-kolestero og S-kolesterol? Er redd jeg må tilbake til fettredusert mat med daglig sult osv for å holde både vekt og blodsukker under kontroill. Dette ønsker jeg ikke.

      • Hei. Ser det er lenge siden du har hatt nye innlegg. Savner det. Noe nytt fra forskning? Synes det var utrolig interessant å lese om en hjertelege fra Oslo, og det han hadde å si om kolesterol. Tenker på er foredrag i Oslo nylig. Husker ikke helt navnet på legen. Hvis du har sett innlegget på en samleside om lavkarboinnlegg. Er dette noe du stiller deg bak?

        • Hei Linda,
          jeg er inne i en hektisk fase i forskningen og har rett og slett ikke så mye tid til bloggen. Men jeg kan nok også innrømme at det ble litt i overkant mye fokus når debatten kokte som verst. Nå virker det som om folk og tabloider er gått lei og vi kan vende tilbake til fakta igjen. For eksempel det faktum at vi er det landet i verden som har størst økning i forekomsten av fedme de siste 10 år, skal vi tro en OECD-rapport.
          Har du noen lenke til Kjellevands foredrag?

  44. Ida Alexandra Svar 03/04/2012 kl. 19:28

    Hei! Jeg lurte på om det er helsemessig greit å ha et lavkarbokosthold med veldig lite melkeprodukter ink. Altså matvarene går da stort sett i : kjøtt/fisk, egg, avokado, nøtter, grønnsaker over jorden, litt frø.. Har lest så mye om melk og benskjørhet, og at kalsium blir skilt ut ved for mye, pga magnesiumen, etc. + at jeg føler meg mer opplagt uten for mye melkeprodukter i kosten og får bedre hud også.

    Dette blir vel egentlig en slags paleo versjon, men får sultfølelse av frukt, så vil holde meg veldig strikt på karbohydratene og ønsker å komme i ketose. Jeg er en aktiv jente, og ikke overvektig, en BMI rett under normalvektig. Men liker å føle meg god og mett, og ikke få lyst på noe i munnen hver 2 time, derfor ønsker jeg å gå ordentlig inn for dette. Prøvde meg før på en lavkarbo med mye ost, men da ble det litt for mye av det gode, som resulterte i vektoppgang.

    Spiser generelt kun rene produkter, men må prøve å øke fettinntaket, og da er det eneste jeg kommer på å spise avokado, nøtter og kokosmasse, samt fett fra kjøtt.

    Hva mener du om melkeprodukter, og om det er nødvendig for å komme i ketose eller ei?
    Håper på svar:)

  45. marita johansen Svar 07/10/2012 kl. 13:15

    Hvordan er det i forhold til havregryn (evt glutenfri), vil bruk av det til frukost ha mye å si for evt ønske om mindre fett %? liker å starte dagen med havregrøt og proteinpulver nemlig :)

  46. Hei! Takk for fin og informativ blogg! Jeg er normalvektig, men ønsket å følge lavkarbodietten for å se om det kunne hjelpe meg med følelsen av sterke svingninger i blodsukker og et ekstremt søtsug og derav høyt sjokolade, kjeks, kake, is etc inntak. Følelsen av kraftige svingninger i blodsukkeret har jeg hatt siden ungdomsårene, og dette har vært veldig slitsomt. Jeg har holdt på med lavkarbo i ca 2 mnd nå, og hittil er jeg veldig fornøyd med virkningen, jeg går absolutt ikke tom på samme måte lenger. Men jeg lurer på en ting. Om jeg en dag i uka skeier ut med mye sjokolade (gjerne helger) ødelegger jeg da effekten. Og hvor lenge før og etter en slik utskeielse bør jeg holde meg til magrere mat?Jeg har ikke gått ned i vekt i løpet av perioden, har alltid hatt veldig god forbrenning, trener ca 5-6 dager i uken. Men føler at jeg i de siste ukene har gått litt opp i vekt, kan disse en-dag-uken-sjokolade-utskeielsene være årsaken til dette? Vil jo nødig opp i vekt selv om blodsukkeret endelig er under kontroll..

  47. Hei,kom over siden din nå og synes den er bra,har lest mye på nettet for å gjøre meg frisk etter 30 år med allergier etc pga. lavfett hysteriet på 80 tallet.Følger Jack Kruse sin blogg og synes det er interesant med mat ihenhold til årstidene,vinteren i nord områdene er jo uten noe karbohydrater hvis vi levde i steinalderen,så det blir mye fisk skalldyr etc og smør,sommer halv året så spiser jeg mye mer karbo enn jeg gjorde før.føler meg friskere enn noen gang før og aldri deprimert.For første gang elsker jeg å gå ut i kulda,jeg t.o.m badet i sjøen 2ggr.nyttårsaften (jeg er ikke isbader) selv om jeg avslutter dusjen i kaldtvann hele året

  48. Hei! Takk for en informativ og fin blogg! Jeg har type 1 diabetes og planlegger graviditet. Jeg er godt regulert med HbA1c rundt 6,0. La om til et karbohydratfattig kosthold for ca 2 år siden og det har gjort diabetesen mye mer forutsigbar og enklere å kontrollere. HbA1c falt fra ca 7,7. Er normalvektig. Tror jeg stort sett ligger på 50-80 gram KH/døgn. Spiser mye grønnsaker, inkludert en god del rotgrønnsaker. Mye fisk, nøtter og bær. Jeg ser at det finnes lite forskning på graviditet og lavkarbokosthold, men de fleste anbefaler et høyt nok karbohydratinntak til å holde seg unna ketolyse. Har du noen råd i denne sammenheng? Hvilken karbohydratmengde bør jeg isåfall plassere meg på for å unngå ketolyse men samtidig holde blodsukkeret greit? Har du evt tips til litteratur på dette emnet?

  49. Vær snill og forklar litt nærmere om hvorfor du mener at sukker og rafinerte karbohydrater er “de virkelige synderne”.

  50. Fordi de gir aterogen dyslipidemi med små tette LDL-partikler, høye triglyserider og lav HDL.

  51. Hei Espen,

    Fikk for en måned siden påvist diabetes 1 (lada). Er 30 år gammel. Har aldri vært opptatt av kosthold, men ble det ganske raskt når jeg merket effekten karbohydrater har på blodsukkeret mitt. Har nå kuttet ned til et minimum og spiser omtrent som du anbefaler. Frokost: egg, Bacon, røkt laks, tomat. Lunsj: Tunfisk salat. Middag: kjøtt, fisk og grønnsaker. Kvelds: egg, avocado, litt avhengig av hvor sen middagen blir. Omleggingen av kostholdet og den positive effekten på blodsukkeret gjorde at jeg kuttet ut insulintilførsel. Tok kun langtisvirkende insulin som min diabetes sykepleier sa jeg måtte bruke, morgen og kveld før jeg kuttet det ut. Rask insulin til maten skulle jeg først få litt senere når min egen insulinproduksjon har blitt mindre/borte. Den er allerede veldig lav og får store stigninger med en gang jeg får i meg en viss mengde karbohydrater (en tortilla lompe førte til stigning fra 4 til 12…) Har nå blodsukker på 4,0-5,5 hele døgnet. Blir spennende å se hvor lenge det holder seg slik.Har ikke funnet noen med diabetes 1 som klarer seg uten insulin tilførsel så ser for meg at jeg må bite i det sure eplet til slutt, men da forhåpentlig med et minimum av tilførsel og forhåpentlig bare langtidsvirkende.

    Har du noe kunnskap om effekten av lavkarbo kosthold og diabetes 1? Kostholdsrådene til diabetesforbundet har jeg ikke tro på når jeg ser hvilken effekt det hadde på blodsukkeret mitt. Ettersom alt som er “farlig” for friske folk visstnok er dobbelt så farlig for diabetikere så var/er jeg ikke helt trygg på inntaket av mettet fett, men for meg er dette ett av to “onder”. Etter å ha satt meg litt inn i forskningen på mettet fett begynner jeg å tro mer og mer på at nasjonale kostholdsråd er gale, men usikkerheten gnager litt da jeg med min diagnose omtrent blir frarådet borimot alt av mettet fett mht. hjerte og åreforkalkning… Ettersom omleggingen av mitt kosthold er av varig karakter så forstår jeg fra noen av dine tidligere svar at jeg antakelig jevnlig bør måle kolestrolet?

    Bivirkninger av omleggingen så langt er vektnedgang fra 89 til 84 kg (er 185 høy) og mer energi enn jeg kan huske og noengang ha hatt.

Tilbakesporinger (Trackbacks/Pingbacks)

  1. Norsk lege på bloggbanen | Fristende lavkarbo - 07/03/2011

    [...] Innføring i balansert lavkarbodiett En grundig presentasjon av kostrådene som gis i forskningsprosjektet. [...]

  2. Hjertelege med lavkarboblogg | www.lenabeatrice.net - 08/03/2011

    [...] hans er veldig bra, jeg anbefaler dere å lese den! Spesielt anbefaler jeg innlegget Innføring i balansert lavkarbodiett, utvalgte sitater: [...]

  3. Svarene til Dr. Hexeberg del III « Fotballfrue - 26/03/2011

    [...] også en epost fra lege og forsker Espen Rostrup for noen uker siden, og vil derfor tipse dere om dette innlegget han har skrevet om [...]

  4. Flotte blogger om lavkarbo « Helse og annet - 22/04/2011

    [...] Innføring i balansert lavkarbodiett [...]

  5. Innføring i balansert lavkarbokosthold | Vår vei til lavkarbokosthold (LCHF) - 04/06/2011

    [...] og forsker Espen Rostrup har publisert en veldig bra artikkel med en flott innføring i lavkarbokosthold. Det eneste jeg er uenig med han i, er at han kaller det for “lavkarbodiett”. Jeg mener [...]

  6. Hessel.no » Innføring i balansert lavkarbokosthold - 04/06/2011

    [...] og forsker Espen Rostrup har publisert en veldig bra artikkel med en flott innføring i lavkarbokosthold. Det eneste jeg er uenig med han i, er at han kaller det for “lavkarbodiett”. Jeg mener [...]

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 230 andre følgere