15/10/2011 
I 2004 i American Journal of Nutrition ble det publisert et meget spennende studie (1) som langt på vei utfordret dogme om at mettet fett øker risiko for hjerte- karsykdom. Det kan nærmest virke som om det vitenskapelige miljø ikke helst visste hva de skulle gjøre med denne studien, resultatene har blitt møtt med mye taushet og den er kun sitert i 12 andre artikler pr. dags dato.
235 kvinner i postmenopausal alder (etter overgangsalderen) med kjent karsykdom i hjertet (koronar hjertesykdom) fikk utført hjertekateterisering hvor totalt 2234 segmenter av kransårende (kar som ligger på utsiden av hjertet og forsyner hjertemuskulaturen med blod) ble grundig undersøkt. Undersøkelsen ble så gjentatt etter gjennomsnittlig 3,1 år. Ved start av studien ble kostholdet analysert.
Kvantitativ koronar angiografi
Hensikten med studien var å undersøke mulige sammenhenger mellom komponenter i kostholdet og progresjon av påleiringene (aterosklerosen) i kransårene.
Man fant at et større inntak av mettet fett var assosiert med mindre progresjon av aterosklerose i kransårende etter en gjennomsnittlig oppfølging på 3 år. Flerumettet fett og karbohydrater var assosiert med en økning i aterosklerose. Funnet etablerer ingen kausalitet, hvilket betyr at resultatet ikke kan si noe om årsakssammenheng, men det var uavhengig av andre risikofaktorer som alder, røyking, diabetes, BMI, fysisk aktivitet og alvorlighetsgrad av tidligere hjertesykdom.
Forfatterne var riktignok noe overrasket over den inverse assosiasjonen mellom mettet fett og progresjon av aterosklerose, men nevner også andre studier, bl.a. dyrestudier, som har pekt på denne sammenhengen tidligere. I studien fant man ingen sammenheng mellom LDL-kolesterol og mettet fett, men bl.a. høyere HDL-kolesterol og lavere triglycerider hos dem som inntok mest av det mettede fettet.
Høyt inntak av karbohydrater var assosiert med en signifikant større progresjon av aterosklerose hvis de erstattet mettet fett eller enumettet fett, men ikke flerumettet fett eller protein. Denne assosiasjonen syntes sterkes hos dem som var fysisk inaktive og sterkest hos kvinner som spiste karbohydrater med høyere glykemisk indeks (“raske” karbohydrater).
Flerumettet fett var ikke assosiert med økt progresjon av aterosklerose når det erstattet karbohydrater eller protein, men når det erstattet fatt, særlig mettet fett, fant man økning i progresjon av karsykdom. Tidligere studier på flerumettet fett viser motstridenende resultater påpeker forfatterne i diskusjonsdelen av artikkelen.
Det bemerkes forøvrig at kvinnene hadde et relativt lavt inntak av mettet fett.
Fra konklusjonen:
Our findings are not consistent with the hypothesis-based largely on observations in men—that saturated fat intake increases atherosclerotic progression in postmenopausal women but instead suggest that saturated fat intake may reduce such progression, especially when monounsaturated fat intake is low or carbohydrate intake is high. Our findings also suggest that carbohydrate intake may increase atherosclerotic progression, especially when refined carbohydrates replace saturated or monounsaturated fats. Confirmation of these findings in other studies and examination of potential mecha- nisms and alternative explanations are warranted.
1. Mozaffarian D, Rimm EB, Herrington DM. Dietary fats, carbohydrate, and progression of coronary atherosclerosis in postmenopausal women. Am J Clin Nutr. 2004 Nov.;80(5):1175–1184.
PS! For ordens skyld: Ikke sponset av industri eller interesseorganisasjoner
Vet ikke om du svarer på personlige spørsmål – men jeg gjør et forsøk…
Jeg startet “lavkarbo-karrieren” rundt 1. september 2010 – hadde da et forholdsvis høyt kolesterol – sånn rundt 8. Etter over et år på lavkarbo, har jeg nå 10,5. Vet ikke fordelingen… legen min vil behandle meg, jeg vil ikke det. Hva tenker du, hva bør jeg gjøre, har ingen slektshistorie med hjertetrøbbel eller slikt. Men både mormor og farfar hadde det som da ble kalt for “slag” – vet ikke om det var propper eller hjerneblødning eller begge deler. Mormor kom seg uten men, farfar var halvsidig lammet resten av sitt liv, han var dessuten overvektig og hadde aldersdiabetes.
Jeg har opplevd ekstrem stress spesielt nå i sommer (dødsfall)- og det er fra april til nå økningen har skjedd. Kan det ha sammenheng? Har dessuten en kronisk vanskelig hjemmesituasjon som medfører MYE stress – jeg har mye smerter i kroppen, utmattethet og depresjon – har slike ting også innvirkning på kolesterolet…?
Jeg håper du har mulighet til å svare meg.
mvh Kristin
Du bør absolutt finne ut av fordelingen før du går med på behandling. Ble prøvene dine tatt fastende forresten?
Syns jeg stadig vekk hører historier om folk som får målt kolesterolet uten at de er fastende, og at legen vil behandle med medisiner på bakgrunn av disse resultatene. Hvis ikke prøvene er tatt fastende, så påvirkes resultatet av det du har spist den dagen, og blir ikke riktig.
Hei,
du kan finne litt mer om kolesterolmålinger ved karbohydratredusert kosthold her.
Generelt vil jeg si at totalkolsterol alltid må suppleres med minimum HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider før man i det hele tatt vurderer medikamenter. Prøvene bør tas fastende, særlig fordi triglyserider er senstivite for måltider. Lave triglyserider indikerer med ganske stor sikkerhet stor løse LDL-partikler, noe som anses som gunstig. Optimalt sett bør man også måle apolipoprotein A1 og B i tillegg.
Hei. Hvordan tenker man seg at variabelen postmenopausal alder har noe å si for utfallet av studien? Er det mer sammenlignbare forhold etter overgangsalder, vet du noe om det? Men interessant studie. Veldig kjekt at du deler slike funn med oss andre. Hva tror du kan være årsaken til at den er såpass gammel, men likevel lite referert til enda det er relativt oppsiktsvekkende resultat?
Vanskelig å si noe absolutt om dette. Kvinner som er postmenopausale mister østrogenbeskyttelsen som gir dem lav risiko for hjerte- karsykdom. I flere andre studier, eksempelvis på effekten av å skifte ut mettet fett med flerumettet, skiller kvinner som er premenopausale seg fra menn og postmenopausale kvinner.
Studien som jeg her har referert skulle jeg gjerne sett gjort på både menn og kvinner og med forskjellige forhold av karbohydrater og fett. Selv tror jeg karbohydrater er en mediator for fettopptak.
Takk for svar både til Vegard og deg, Espen – jeg tar dette med meg til legen min, hun er positiv til lavkarbo, men ikke til høyt kolesterol, for å si det slik…
Dette har jeg ventet på, Har furundret meg at mettet stabilt fett som helt fint tåler kroppsteperaturen vår uten å harskne skal være skadelig, mens fiskefett skal være så sunt. Tar ikke lang tid før en fisk råtner i 37 grader.
Interessant tanke, Øyvind. Har lest enkelte som meiner omega-3 fettsyrene ikkje er så gunstige som man vil ha det til å være, da det bl.a. kan svekke immunforsvaret. Vanntemperaturen her på denne delen av kloden gjør vel at fisken her består av lite mettet fett, men mykje fleirumetta fett?
Og man kan stille spørsmål med kor bra fiskefôret som blir gitt til oppdrettsfiskene er, både for fisken sjøl, og ikkje minst påvirkninga på menneskekroppen. Leste en interessant artikkel om fiskefôrtilsetning, ethoxyquin, som visstnok kan føre til leverskader hos mennesker. http://www.nmf.no/underside.aspx?articleid=2753&pageId=121&news=1
Er norsk oppdrettsfisk sunt, eller bør vi begrense inntaket?
Svært interessant studie http://www.kostdoktorn.se la ut i dag: http://www.njmonline.nl/getpdf.php?t=a&id=10000756
Ja, den snappet jeg også opp her i uken. Flere fagmiljøer begynner også å se paradoksene!
Det er flere som mener at sukker gir avleiringer i blodårene, litt som karamell i stekepannen pga kjemiske reaksjoner i kroppen.
En anen teori om årsaken til den største dødsårsaken og den største helseutgiften i dag, åreforkalkning, er at folk mangler Vitamin C kompleks. En ape på str. med et menneske produserer 4-5 gr C vit fra stivelse i levern/tarmene pr dag. Kun to dyr på planeten mangler denne evnen marsvin og mennesker, ant pga en genmutasjon.
Uansett, blodåreveggen består av bl.a. vitamin C Komplekset, som igjen består av tre deler. Mangler du dette oppstår det hull i veggen og kroppen kompenserer for dette med å fylle på litt kolesterol. Deretter fester det seg kalsium i kolesterolet fordi vårt kosthold har alt for høy verdier av kalsium.
C vit kompleks er ikke det samme som ascorbinsyre. Ascorbinsyre er det som kalles C vit når du kjøper brusetabletter el. Ekte C vit lar seg ikke syntisere i en fabrikk. Naturlig C består av 3 deler, hvor ascorbinsyre er å annse som skallet til et egg men plommen og hviten mangler. Ascorbinsyre har som oppgave å beskytte plommen og hviten men har ingen stor biologisk betydning. Det sies at inntak av ascorbinsyre over lengre tid gir stive blodårer. Naturlig C derimot gir fleksible årer og beskytter derfor mot brister.
C vit tas opp med jern og visaversa, og derfor er de fleste C vit frukter røde.
C renser også blodet og bekjemper infeksjon.
Ascorbinsyremolekylet er speilvend(enantiomer) fra det naturlige molekylet.
Ang Calsification av årer, ledd, kjertler : Kalsium-Fosfor forhold i mat (i deler):
Morsmelk: Ka 5 F 2
Korn (ris, mel, mais osv) : Ka 10- F 1
Bønner ( linser, erter osv): Ka 20- F 1
Kjøtt, Fisk : Ka 200- F 1
Hva tror du Espen?
Har du kilder på dette?
Jeg syns det er litt ambisiøst å presentere årsaken til åreforkalkning på en slik måte som du gjør, uten å presisere at dette absolutt ikke er noe det er bred enighet om. Dette blir en hypotese på lik linje med andre, men foreløpig syns jeg ikke denne er spesielt godt begrunnet.
I faglitteraturen er det askorbinsyre som er definert som C-vitamin. C-vitamin tas ikke opp med jern, det tas opp gjennom samme transportprotein som glukose. Jern tas heller ikke opp sammen med c-vitamin, men c-vitamin kan øke opptaket av jern ved å påvirke enzymet Dcyt b, som reduserer treverdig jern til toverdig.
Det er dessverre ikke så mye kilder på dette, men C-vit-komplex er ikke ascorbinsyre uansett. Fint at du utdyper hvordan jern of C vit opptaket henger sammen! :)
Ok, C-vit-kompleks er ukjent for meg. Det er godt mulig at askorbinsyren danner komplekser med andre stoffer inni kroppen, og at disse kompleksene har ulike funksjoner.
C-vitamin har sin funksjon hovedsakelig som kofaktor for ulike enzymer, som igjen blant annet stabiliserer kollagen, bidrar i syntesen av neurotransmittere og er delaktig i fettsyrenedbrytningen. Dette er i tillegg til å fungere som antioksidant.
Mer om C-vitamin her: http://friskogfunksjonell.wordpress.com/2011/10/22/c-vitamin/
i denne er noen ref til forskning. http://www.vitamincfoundation.org/forum/viewtopic.php?t=350
Når jeg leser gjennom det innlegget, så blir jeg enda mer sikker i min sak på at det som refereres til som C-vit-kompleks, er de ulike enzymene som bruker askorbinsyre som kofaktor.
Vi får i oss c-vitamin (askorbinsyre), som danner komplekser med enzymer og dermed får disse til å fungere.
At c-vitamin lages fra glukose er heller ingen bombe, da det er dette som skjer hos de dyrene som syntetiserer egen vitamin C.
Du skriver “Nasjonalt Råd for ernæring har med lavkarbo i sine anbefalinger med “overbevisende dokumentasjon” på den ene siden,” – hvor fant du dette? Jeg har nå sjekket sidene 22-32 i http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00322/Kostr_d_for___fremm_322509a.pdf
men kan ikke se noe bedre/sterkere enn MULIG årsakssamenheng mellom LC og reduksjon i diabetesrisiko.
Samtidig mye sikrere data for fiberrikt kosthold, vegetarisk og nøtter (Vegetarkosthold (27) /overbevisende/ reduserer risiko for død på grunn iskemisk hjertesykdom)
Har jeg oversett noe?
Hei,har et spørsmål angående hjertet og lavkarbo. Min far fikk arvelig hjerteflimmer for ca 7-8 år siden. På det tidspunktet trodde de ikke det var arvelig og han fikk operasjon og ble tilslutt erklært frisk. I år fikk han hjerteflimmer tilbake igjen. Nå er legene sikre på at dette er arvelig og at det er rundt 80-85% sjangse for at jeg arver dette. Jeg er veldig lik min far i kroppen. Jeg har slitt mye med mandlene mine og infeksjoner i hals og tannkjøtt,noe min far også hadde. Jeg får ikke lov å operere mandlene mine og mye styr der. Jeg har også en veldig høy hvilepuls. Jeg har ligget i sofaen og sett på tv og hatt nærmere 130 i puls. Gikk med 24 timers ekg(?) for jeg har hatt “løpsk” hjerte som jeg har besvimt av. Dette har skjedd 3 ganger men ikke noe mer. Legene tror dette er stress. Men poenget mitt er ihvertfall at jeg har lest om at hvilepuls ol har gått ned når folk går på lavkarbo? Tror du dette ville hjelpet meg. Vil leve sunnest mulig og hvis jeg kan bekjempe dette hjertegreiene så hadde det vært fantastisk. Vil bare si at jeg trener 4-5 ganger uken og spiser veldig sunt. Samme med min far. Han er kjempe sunn og ute på tur hver dag så det er ikke overvektighet i min familie. Håper du hadde giddet å komme med et svar :)
Hei Rikke,
jeg har ikke lest noe forskning på lavkarbo og hjerterytmeforstyrrelser, trolig fordi denne forskningen ikke er utført eller er svært sparsom. Av erfaring vet vi at flere opplever forbigående følelse av hjertebank når de legger om kostholdet til lavkarbo, særlig dersom de kutter ut sukker og reduserer på stivelse over natten. Dersom du vurderer en omlegging, vil jeg anbefale deg at du bruker tid på omstillingen.
Det er foreligger masse studier på epilepsi og strikt ketogent lavkarbo-kosthold. Dette er jo også en forstyrrelse i elektriske cellesignaler, men om det er noen parallell er vanskelig å si. Kort oppsummert, kan jeg ikke si deg om dette kan hjelpe. Dersom du mener det er verdt et forsøk, bør du nok bruke noen uker på omleggingen og ha litt tålmodighet.
Vil bare bekrefte egenerfaring når det gjelder manglende sultfølelse på lavkarbokosthold :) Man glemmer jo av og til å spise, noe som vanligvis er en god sak når man skal ned i vekt. Jeg antar at manglende sultfølelse betyr at kroppen har nok energi og ta av i form av kroppsfett, og at man trenger ikke stresse med å spise etter “klokka” når man spiser etter lavkarboprinsippene. Det er deilig og slippe de grusomme blodsukkerfallene og desperasjonen etter å MÅ spise noe NÅ!
Når det gjelder søtsug ser jeg ulempen ved og erstatte sukkersaker med kunstig søtningsstoff, etter to år nå kan jeg også bekrefte at kunstig sukker vil opprettholde søtsug, men jeg ser også at det trengs kun få dager helt uten søtsmak i maten så er også det suget kraftig redusert.
I starten av et lavkarbokosthold vil mange ha behov for (tror de) å erstatte ulovlig søtt med “lovlig” søtt. Litt trøst, og noe å “glede seg til” i kostholdsveien. Dette kan man fint gjøre den første måneden, men målet bør være og kutte ALT som gir søtsmak, fordi det vil avhjelpe at man spiser mye “feil” lavkarbomat også, dvs at ordentlig mat som gode proteinkilder og fettkilder og grønnsaker blir fortrengt av alternativ lavkarbosøtsaker av ymse slag. Dette er ihvertfall MIN erfaring når det gjelder sult og søtsug :)
Takk for at du delte dine erfaringer. Dette er det flere som opplever studier bekrefter forsåvidt også at søtsuget reduseres.