10 dokumenterte fakta om lavkarbo-diett

11/09/2011 av Espen Rostrup 55 kommentarer

Det verserer mange påstander om lavkarbo-diett/kosthold, noen mer faktabasert enn andre. Her er 10 fakta om lavkarbo som har vitenskapelig dokumentasjon gjennom kliniske studier (se referanser). Noen av disse effektene er godt dokumenterte gjennom gjentatte studier, noen kun i mindre studier og trenger gjerne bekreftelse i flere og større forsøk før de beveger seg ut ”hypotesestadiet”. 

  1. Lavkarbo-diett gir vektreduksjon hos overvektige (1-16).
  2. Lavkarbo-diett virker apetittregulerende og reduserer over tid næringsinntak (10).
  3. Lavkarbo-diett reduserer søtsug (17).
  4. Lavkarbo-diett gir høyere verdier av HDL-kolesterol og fører til færre av de små tette LDL-partiklene (16,18-25). Dette er endringer som er assosiert med redusert risiko for hjerte- karsykdom (26).
  5. Lavkarbo-diett fører til markert bedring av type-2-diabetes (27-32).
  6. Lavkarbo-diett fører til tilbakegang av fettlever (1).
  7. Lavkarbo-diett kan føre til tilbakegang av arteriosklerose (33).
  8. Lavkarbo-diett gir ikke økning av mettet fett i blod, heller ikke ved en tredobling i inntaket av mett fett i kostholdet (22).
  9. Lavkarbo-diett fører ikke til redusert utholdenhet eller økt trettbarhet ved trening hos mosjonister (5).
  10. Lavkarbo-diett kan føre til økt fettforbrenning ved trening (34).
Referanser:

1. Browning JD, Baker JA, Rogers T, Davis J, Satapati S, Burgess SC. Short-term weight loss and hepatic triglyceride reduction: evidence of a metabolic advantage with dietary carbohydrate restriction. American Journal of Clinical Nutrition. 2011 May;93(5):1048–1052.

2. Brinkworth GD, Buckley JD, Noakes M, Clifton PM. Renal function following long-term weight loss in individuals with abdominal obesity on a very-low-carbohydrate diet vs high-carbohydrate diet. J Am Diet Assoc. 2010 Apr.;110(4):633–638.

3. Lim SS, Noakes M, Keogh JB, Clifton PM. Long-term effects of a low carbohydrate, low fat or high unsaturated fat diet compared to a no-intervention control. Nutr Metab Cardiovasc Dis. 2010 Oct.;20(8):599–607.

4. Hession M, Rolland C, Kulkarni U, Wise A, Broom J. Systematic review of randomized controlled trials of low-carbohydrate vs. low-fat/low-calorie diets in the management of obesity and its comorbidities. Obes Rev. 2009 Jan.;10(1):36–50.

5. Brinkworth GD, Noakes M, Clifton PM, Buckley JD. Effects of a low carbohydrate weight loss diet on exercise capacity and tolerance in obese subjects. Obesity (Silver Spring). 2009 Oct.;17(10):1916–1923.

6. Wycherley TP, Brinkworth GD, Keogh JB, Noakes M, Buckley JD, Clifton PM. Long-term effects of weight loss with a very low carbohydrate and low fat diet on vascular function in overweight and obese patients. J. Intern. Med. 2010 May;267(5):452–461.

7. Gardner CD, Kiazand A, Alhassan S, Kim S, Stafford RS, Balise RR, et al. Comparison of the Atkins, Zone, Ornish, and LEARN diets for change in weight and related risk factors among overweight premenopausal women: the A TO Z Weight Loss Study: a randomized trial. JAMA. 2007 Mar. 7;297(9):969–977.

8. Morgan LM, Griffin BA, Millward DJ, DeLooy A, Fox KR, Baic S, et al. Comparison of the effects of four commercially available weight-loss programmes on lipid-based cardiovascular risk factors. Public Health Nutr. 2009 Jun. 1;12(6):799–807.

9. Nordmann AJ, Nordmann A, Briel M, Keller U, Yancy WS, Brehm BJ, et al. Effects of low-carbohydrate vs low-fat diets on weight loss and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomized controlled trials. Arch Intern Med. 2006 Feb. 13;166(3):285–293.

10. Shai I, Schwarzfuchs D, Henkin Y, Shahar DR, Witkow S, Greenberg I, et al. Weight loss with a low-carbohydrate, Mediterranean, or low-fat diet. N Engl J Med. 2008 Jul. 17;359(3):229–241.

11. Foster GD, Wyatt HR, Hill JO, McGuckin BG, Brill C, Mohammed BS, et al. A randomized trial of a low-carbohydrate diet for obesity. N Engl J Med. 2003 May 22;348(21):2082–2090.

12. Brehm BJ, Seeley RJ, Daniels SR, D’Alessio DA. A randomized trial comparing a very low carbohydrate diet and a calorie-restricted low fat diet on body weight and cardiovascular risk factors in healthy women. J Clin Endocrinol Metab. 2003 Apr. 1;88(4):1617–1623.

13. Foster GD, Wyatt HR, Hill JO, Makris AP, Rosenbaum DL, Brill C, et al. Weight and metabolic outcomes after 2 years on a low-carbohydrate versus low-fat diet: a randomized trial. Ann Intern Med. 2010 Aug. 3;153(3):147–157.

14. Brinkworth GD, Noakes M, Buckley JD, Keogh JB, Clifton PM. Long-term effects of a very-low-carbohydrate weight loss diet compared with an isocaloric low-fat diet after 12 mo. American Journal of Clinical Nutrition. 2009 Jul. 1;90(1):23–32.

15. Volek JS, Sharman MJ, Love DM, Avery NG, Gómez AL, Scheett TP, et al. Body composition and hormonal responses to a carbohydrate-restricted diet. Metab Clin Exp. 2002 Jul. 1;51(7):864–870.

16. Krauss RM, Blanche PJ, Rawlings RS, Fernstrom HS, Williams PT. Separate effects of reduced carbohydrate intake and weight loss on atherogenic dyslipidemia. Am J Clin Nutr. 2006 May 1;83(5):1025–31; quiz 1205.

17. Martin CK, Rosenbaum D, Han H, Geiselman PJ, Wyatt HR, Hill JO, et al. Change in Food Cravings, Food Preferences, and Appetite During a Low-Carbohydrate and Low-Fat Diet. Obesity (Silver Spring). 2011 Apr. 14;

18. Stoernell CK, Tangney CC, Rockway SW. Short-term changes in lipoprotein subclasses and C-reactive protein levels of hypertriglyceridemic adults on low-carbohydrate and low-fat diets. Nutr Res. 2008 Jul.;28(7):443–449.

19. Guay V, Lamarche B, Charest A, Tremblay AJ, Couture P. Effect of short-term low- and high-fat diets on low-density lipoprotein particle size in normolipidemic subjects. Metab Clin Exp. 2011 Aug. 2;

20. Faghihnia N, Tsimikas S, Miller ER, Witztum JL, Krauss RM. Changes in lipoprotein(a), oxidized phospholipids, and LDL subclasses with a low-fat high-carbohydrate diet. J Lipid Res. 2010 Nov.;51(11):3324–3330.

21. Volek JS, Fernandez ML, Feinman RD, Phinney SD. Dietary carbohydrate restriction induces a unique metabolic state positively affecting atherogenic dyslipidemia, fatty acid partitioning, and metabolic syndrome. Prog. Lipid Res. 2008 Sep.;47(5):307–318.

22. Forsythe CE, Phinney SD, Feinman RD, Volk BM, Freidenreich D, Quann E, et al. Limited effect of dietary saturated fat on plasma saturated fat in the context of a low carbohydrate diet. Lipids. 2010 Oct.;45(10):947–962.

23. Sharman MJ, Gómez AL, Kraemer WJ, Volek JS. Very low-carbohydrate and low-fat diets affect fasting lipids and postprandial lipemia differently in overweight men. J Nutr. 2004 Apr. 1;134(4):880–885.

24. Volek JS, Sharman MJ, Forsythe CE. Modification of lipoproteins by very low-carbohydrate diets. J Nutr. 2005 Jun. 1;135(6):1339–1342.

25. Sharman MJ, Kraemer WJ, Love DM, Avery NG, Gómez AL, Scheett TP, et al. A ketogenic diet favorably affects serum biomarkers for cardiovascular disease in normal-weight men. J Nutr. 2002 Jul. 1;132(7):1879–1885.

26. Lamarche B, Tchernof A, Moorjani S, Cantin B, Dagenais GR, Lupien PJ, et al. Small, dense low-density lipoprotein particles as a predictor of the risk of ischemic heart disease in men. Prospective results from the Québec Cardiovascular Study. Circulation. 1997 Jan. 7;95(1):69–75.

27. Tae Sasakabe HHHUKW. Effects of a moderate low-carbohydrate diet on preferential abdominal fat loss and cardiovascular risk factors in patients with type 2 diabetes. Diabetes, Metabolic Syndrome and Obesity: Targets and Therapy. 2011;4:167.

28. Yancy WS, Foy M, Chalecki AM, Vernon MC, Westman EC. A low-carbohydrate, ketogenic diet to treat type 2 diabetes. Nutr Metab (Lond). 2005;2:34.

29. Westman EC, Yancy WS, Mavropoulos JC, Marquart M, McDuffie JR. The effect of a low-carbohydrate, ketogenic diet versus a low-glycemic index diet on glycemic control in type 2 diabetes mellitus. Nutr Metab (Lond). 2008;5:36.

30. Feinman RD, Volek JS. Carbohydrate restriction as the default treatment for type 2 diabetes and metabolic syndrome. Scand. Cardiovasc. J. 2008 Aug.;42(4):256–263.

31. de Koning L, Fung TT, Liao X, Chiuve SE, Rimm EB, Willett WC, et al. Low-carbohydrate diet scores and risk of type 2 diabetes in men. American Journal of Clinical Nutrition. 2011 Apr.;93(4):844–850.

32. Accurso A, Bernstein RK, Dahlqvist A, Draznin B, Feinman RD, Fine EJ, et al. Dietary carbohydrate restriction in type 2 diabetes mellitus and metabolic syndrome: time for a critical appraisal. Nutr Metab (Lond). 2008;5:9.

33. Shai I, Spence JD, Schwarzfuchs D, Henkin Y, Parraga G, Rudich A, et al. Dietary intervention to reverse carotid atherosclerosis. Circulation. 2010 Mar. 16;121(10):1200–1208.

34. Patterson R, Potteiger JA. A comparison of normal versus low dietary carbohydrate intake on substrate oxidation during and after moderate intensity exercise in women. Eur J Appl Physiol. 2011 Apr. 9;

About these ads
Lavkarbodiett
,

55 svar til “10 dokumenterte fakta om lavkarbo-diett”

  1. Helen - Kjernesunn Nordkvinne 11/09/2011 kl. 23:01

    Nok et genialt innlegg! Supert å referere til. Punkt 10 visste jeg faktisk ikke om. Kanskje jeg bør komme i gang med treningen igjen.. ;)

    • Espen Rostrup 12/09/2011 kl. 08:35

      Pkt. 10 er interessant, men også et av områdene der vi trenger mer kunnskap. En høyere fettforbrenning er observert på lavkarbo vs. lavfett ved analyse av gassene vi puster inn og ut. Om dette i praksis faktisk fører til en større reduksjon av fettmasse dersom man går på lavkarbo vs. tradisjonell lavfett/lavkalori gjenstår vel å se. Såvidt meg bekjent er dette ikke testet ut i kliniske studier. Jeg tror definitivt at effekten av kostholdsomlegging blir bedre når man samtidig øker sitt fysiske aktivitetsnivå og at regelmessig mosjon gjør det lettere å holde vekten etter at man har slanket seg.

      • Kåre 12/09/2011 kl. 23:39

        Jeg vet ikke helt. Det er jo greit nok å ha en del “fun facts” om kavkarbodiett. men å basere 7 av 10 påstander på kun én vitenskapelig artikkel syns jeg blir for marginalt for å få listen til å fremstå som mer troverdig. Det er masse vitenskapelige artikler der ute som bare er skjit. Men det er jo klart at de fleste påstandene er forsiktige. Så, det er da håp.

        Er det noen som har forsket på motivasjon og vekt?

  2. GEIR 12/09/2011 kl. 01:45

    Hei. Fin blogg.

    Men hva med amming? Kan man gå på LCHF når man ammer, uten at det går ut over barnet? Hva sier forsknigen om det!

    • Espen Rostrup 12/09/2011 kl. 08:57

      Hei og takk for tilbakemelding!
      Når det gjelder amming og lavkarbo/LCHF foreligger det lite forskning, men mye empiri/erfaring. Dersom man velger å spise lavkarbo/LCHF når man ammer, bør man innta noe mer karbohydrater, trolig 80-100 g per dag og sørge for god variasjon i kostholdet (varierer mellom fisk og kjøtt, variert med grønnsaker). Søker du etter “amning” hos kostdoktorn.se kan du finne flere innlegg og masse kommentarer. Du kan også lese hva lege Sofie Hexeberg sier om dette her.

  3. Line 12/09/2011 kl. 07:03

    Kjempe flott innlegg. Alltid godt å ha noe å referere til når motstanden fra andre blir for stor….ikke at jeg bryr meg, men kjekt å ha noe å legge på bordet.

  4. Andreas 12/09/2011 kl. 09:03

    Fin liste! :)

  5. Egil Andre Bjørgen 12/09/2011 kl. 18:17

    Fin liste, spesielt med tanke på at du støtter opp om hypotesene med referanser. Jeg har bare et spørsmål. Mener du at noen av punktene er unike med et LCHF kosthold, og som man ikke kan oppnå med en kombinasjon av norske kostanbefalinger ved vektreduksjon og regelmessig fysisk aktivitet? Jeg mener altså ikke slik vi i praksis spiser/lever/sitter oss til sykdom og overvekt, men dersom man følger anbefalingene. Compliance er som kjent et problem i vårt passive og fedmefremmende samfunn… Bare nysgjerrig på om du mener det er helt unike kvaliteter med dette kostholdet, eller du mener det er flere måter å oppnå dette på. Ser her bort fra punkt 8. Jeg jobber selv med livsstilsendring og mener både et balansert lavkarbo kosthold og å følge nasjonale kostanbefalinger kan gi god effekt, men det må alltid kombineres med tilstrekkelig aktivitet/redusere stillesitting.

    • Espen Rostrup 13/09/2011 kl. 10:08

      Det er selvsagt et berettiget spørsmål.
      Mat handler jo om uendelig mye mer enn biologiske og fysiologiske mekanismer. For de aller fleste av oss er mat en viktig bestanddel av livet, en viktig del av vårt sosiale liv og nært knyttet til livskvalitet og hendelser som er viktige for oss. Preferansene er også svært forskjellige, noe er glad i fete sauser, mens andre liker mer det søte.
      En lavkarbodiett innebærer jo å kutte ut sukker i kostholdet og å redusere kraftig på andre karbohydrater og for noen vil det være helt uaktuelt. Å kutte ut poteter, pasta, ris og melprodukter eller å kutte ned på fruktinntaket vil for noen bare føre til et kortsiktig gevinst fordi det ikke er i samsvar med deres preferanser. Jeg tror også det er mulig å oppnå helsegevinster med andre former for kosthold, særlig hvis man tar utgangspunkt i et vestlig kosthold med høy andel sukker og raske karbohydrater i kombinasjonen med mye fett. En person som legger om fra et slikt kosthold til de norske kostanbefalinger vil helt åpenbart spise sunnere og ha en helsegevinst. Som alternativ til et lavkarbo-kosthold har jeg mest tro på et middelhavsvariant med lav GI og det er vel det du selv bruker mye i din kliniske praksis?
      Når det gjelder effektene er ikke alle unike lavkarbo-effekter. Vekttap kan man åpenbart oppnå med andre former for kosthold, men jeg har tilgode å se andre kosthold som gir et ad-libitum vekttap. Med andre kostholdsvarianter vil vektreduksjonen være forbundet med kaloritelling og sultfølelse.
      Andre kostholdsvarianter som reduserer på sukker og fokuserer på karbohydrater med lav GI vil nok også kunne reduserer søtsug, men forskningen på dette området er ennå sparsom. Om det finnes “sukker-avhengighet” på lik linje med rusmiddelavhengighet er jo fortsatt omdiskutert.
      Jeg har ennå til gode å se andre kosthold som oppnår følgende endring av kolesterol og lipider 1) økt HDL 2) lavere triglyserider og 3) økt LDL-partikkelstr/færre små tett LDL hos personer med metabolsk syndrom, men at en endring fra vestlig kosthold til både norske anbefalinger og middelhavskost gir positive endringer på kolesterol og lipider er klart.
      Effekten på fettlever er nok ikke unik og heller ikke regresjon av arteriosklerose og på begge disse områdene trenger vi mer forskning.
      Lavkarbo i forbindelse med trening og mosjon er et kapittel for seg og om effektene på fettforbrenning faktisk har en praktisk konsekvens gjenstår å se. Jeg har ikke sett en randomisert studie med to forskjellige kosthold og samme treningsintervensjon hvor man ser om det er forskjellig respons av treningen/mosjon over tid med forskjellige kostholdstyper .

    • Espen Rostrup 13/09/2011 kl. 10:21

      Skulle forresten gjerne hørt om du hadde noen tanker om det forrige innlegget på bloggen om hypotesedebatt? Er det bare fråtsing og latskap, inaktivitet og et fedmefremmende samfunn eller er det en kamp mot hormonelle systemer?

      • Egil Andre Bjørgen 13/09/2011 kl. 23:00

        Dette er et stort og komplekst spørsmål men en sammensatt årsakssammenheng. Hvis jeg skulle gitt deg et svar på sparket uten referanser ville jeg lagt vekt på følgende faktorer.
        - NEAT mangel: Vi trener mer enn før, men beveger oss mindre totalt sett (passiv transport og økning i passive jobber) = vi sitter oss syke! Om man har en passiv jobb og kjører til/fra jobb og har en stillesittende fritid vil selv ikke 3-4 gode treningsøkter i uken kompensere tilstrekkelig. Sitting er en egen risikofaktor uavhengig av mengde aktivitet! Denne mangelen på aktivitet tror jeg fører til en kaskade av uheldige effekter på både appetittregulering (bl.a. leptin), insulinfølsomhet (redusert LPL aktivitet) og vekt. Ja, man vil her tåle mindre mengde karbohydrater, men jeg vil her primært foretrekke å øke aktivitetsnivået enn kun å forslå en LCHF diett… Å øke aktivitetsnivået har en rekke andre helsefordeler, og hvis an først er blitt overvektig vil økt fysiske form være den beste måten man kan redusere denne risikoen på. Jeg er redd kun å fokusere på LCHF vil ha en forbigående gunstig effekt, men man vet tilstrekkelig om langtidseffekten (2-5 år+).
        - Smak, pris og tilgjengelighet: Vi har i dag rik tilgang på kaloritett, næringsfattig og billig mat/drikke som mange liker smaken av (fett, sukker, salt). Har man en passiv livsstil så blir dette et toksisk miljø i forhold til vektkontroll. For å holde seg i energibalanse så har man ikke rom for å spise denne maten som er så tilgjengelig (pølsefest og bollefest på bensinstasjon etc.). Vektøkning er en naturlig konsekvens i et slikt safunn.
        - Enkle karbohydrater: Jeg liker å holde denne gruppen for seg selv og ikke snakke generelt om KH. Hver nordmann inntar i snitt 45 sukkerbiter hver dag og vi inntar store mengder bearbeidede kornprodukt. Man har sett en økning i enkle KH i perioden man fokuserte på å redusere inntaket av fett. Flytende kcal fra brus/juice etc. metter mindre enn faste kcal og hvitt brød fører til liten metthetsfølelse så trenden her har vært uheldig.
        - Arv/miljø: Nå som fedmeepidemien har tatt av vil en overvektig mor med en uheldig livsstil allerede i svangerskapet gi det ufødte barnet en uheldig metabolsk start. Dersom barnet også følger sin mor eller fars uheldige livsstil vil vektøkning være en naturlig konsekvens.
        - Økning i porsjonsstørrelser/reklame/sanseinntrykk etc. leder oss til overspising…
        - Økning i psykiske lidelser/stress kan føre til at mange bruker mat for å regulere følelser.
        - Dårlig appetittregulering: Spiser for fort (PYY), uheldig måltidsrytme (Ghrelin), nedsatt søvnkvalitet leptin/ghrelin) etc.

        Dette ble litt på sparket, og jeg hadde nok lagt til noen ekstra om jeg fikk tenkt meg litt om : )

  6. Bo Zackrisson 12/09/2011 kl. 19:39

    Hej Espen!
    Tack för länken till min blogg :-)
    Beste hilsen
    Bosse

  7. Ele 12/09/2011 kl. 22:38

    Er alle disse studiene gjennomført på overvektige personer? Jeg lurer på hva som skjer med blodverdiene til personer som er slanke/normalvektige og som går på LCHF?

  8. Maria Pedersen 13/09/2011 kl. 15:34

    Hei

    Jeg har brukt sommeren på å lese dine og T.Geisner sine blogginnlegg, itillegg til noen fler og har nå spist lavkarbo i 6 uker. Jeg har det topp, trener og føler meg vel. Jeg har flere venner som er nysgjerrige på dette og som kommer med mange vanskelige spm. jeg forsøker å finne svar hos dere doktorene og videreformidler. Mye kunnskap står jo også i kommentarene. Jeg snakket med min venninne i dag som er glad for mitt velvære, men som er bekymret for nyresvikt. Jeg har også hørt om dette, men ikke brydd meg så mye om det. Forsøkte å søke i søkefeltet i bloggen din, men fant ikke noe om nyresvikt. Har du en link eller to som kan si noe om dette?
    Takk for hjelpen og veldig bra blogg!!
    Mvh. Maria

  9. Hilde 13/09/2011 kl. 22:58

    Når du har sett på så mange studier, fant du ikke noe som var negativt med lavkarbodiett? Jeg blir skeptisk når infoen er så ensidig.

    • Espen Rostrup 14/09/2011 kl. 12:57

      Hehe,- for godt til å være sant? Hvis en effekt er entydig, vil den jo produsere de samme resultatene hver gang så lenge forsøket er godt gjennomført og med god kvalitet. Av randomiserte studier har jeg vel bare kommet over en som mente å ha funnet et negativt resultat, det var på årefunksjon, eller såkalt endotelfunksjon. Der foreligger det imidlertid en tilsvarene studie med motsatt resultat, og del andre data som kan tyde på at effekten på blodårer ikke er negativ. Så for å konkludere er svaret nei.

      • Heidi 14/09/2011 kl. 14:49

        Har du sett ny undersøkelse som bl.a er gjengitt i på nettsidene til forskning.no? Konklusjon: best med like deler karbohydrater, protein og fett (i kalorier etter hva jeg forstod; dvs halvparten fett i mengde). Undrer meg litt hvordan de har kommet frem til konklusjonen om at lavkarbo heller ikke er optimalt; har de strengt tatt gjennomført undersøkelsen på en slik måte at de kan si noe om genuttrykk etter lavt inntak av karbohydrater?

        • Espen Rostrup 14/09/2011 kl. 14:55

          Hei Heidi, du er ikke den eneste som undrer deg. Jeg har lest artikkelen i avisen og på forksning.no, men ikke sett den originale publikasjonen. Slik det fremstår i artikkelen du viser til, har de vel testet to forskjellige næringskombinasjoner med pulvermat og sett på genuttryk hvis jeg forstått det rett. Dersom det er korrekt, forstår jeg ikke hvordan de i det hele tatt kan si noe om lavkarbo.

  10. Bo Frick 15/09/2011 kl. 10:15

    8. är det triglycerider?

    • Espen Rostrup 15/09/2011 kl. 11:22

      Både ja og nei. Triglyserider består av tre fettsyrer og et glycerolmolekyl. Det som her menes er de mettede fettsyrene som bl.a. finnes i triglyseridene. I blodet finnes det også frie fettsyrer som ikke er bundet til glyserol.

  11. Andreas 17/09/2011 kl. 13:16

    Hei Espen!

    Jeg har FH (Familiær hyperkolesterolomi), men har likevel gått til det steg å spise lavkarbo. Er ikke overvektig, så dette er mer en livsstil jeg har gått i retning av fordi jeg mener det er det riktige. Har gått på Lipitor i snart 10 år. Jeg har spist maaaasse lettprodukter, og stort sett fulgt Lipidklinikkens anbefalinger. Problemet er at disse lettproduktene åpenbart ikke har god effekt. Snarere tvert i mot. Ser at mitt HDL ikke har gått opp, men det har triglyseridene. LDL har gått litt ned, men det skjedde først når jeg begynte på 80 mg Lipitor.

    Er innkalt til Lipidklinikken for årlig sjekk nå, og har tatt blodprøve som jeg får svar på der. Det er alltid slik at jeg skal fylle ut et skjema om mitt kosthold, og de vil nok se kjapt at jeg spiser lavkarbo. Spørsmålet mitt er hvordan jeg skal gripe det fatt ovenfor legen? Jeg har lest mye om lavkarbo av deg, Eenfeldt og Hexeberg, og mener jeg har en del kunnskap som gjør at jeg kan forsvare dette – selv om jeg har FH (foreligger ikke altfor gode studier når det gjelder labkarbo og FH, så vidt jeg vet). Kommer til det neste året å ta mer hyppige blodprøver for å se om dette er bra for meg. Har gått på lavkarbo i to måneder. Blir mildt sagt et interessant møte på Lipidklinikken i slutten av måneden:-)

    Mvh Andreas (30) fra Oslo.

    • Espen Rostrup 17/09/2011 kl. 19:36

      Hei Andreas,
      jeg skal gi deg et litt fyldigere svar i løpet av, eller rett over helgen.

    • Espen Rostrup 19/09/2011 kl. 14:07

      Hei Andreas,
      jeg lovet deg en litt mer utfyllende kommentar og her kommer den. Som du sikkert har registrert, foreligger det ikke noen forskning meg bekjent på lavkarbo-høyfett og familiær hyperkolesterolemi. Da denne arvelige sykdommen omfatter LDL-reseptor på mange forskjellige måter, er det også vanskelig å forutse hvordan lipidprofilen blir hos den enkelte med FH dersom han eller hun velger lavkarbo, ikke minst når man vet at det er identifisert over 1000 forskjellige mutasjoner på LDL-reseptorgenet. Derfor kan jeg pr. i dag ikke anbefale personer med FH å legg om til lavkarbo-høyfett. Jeg synes imidlertid det er en plikt å veilede dem som velger å legge om kostholdet av egen overbevisning, det er tross alt ditt valg hva du spiser, selv om andre kan ha meninger om at et annet kosthold vil være bedre for deg. Her trenger vi mer kunnskap gjennom forskning.

      Lipidklinikken forholder seg konservativt til den kunnskapen man allerede har, og det er jo også det som forventes av dem. Derfor er de nok skeptiske til et kosthold med mye fett, selv om fettopptak og kolesterolmetabolisme i minst like stor grad avhenger av hvor mye sukker og karbohydrater man spiser. Jeg synes ikke du skal føle at du må forsvare deg ovenfor Lipidklinikken i forhold til kostholdet du velger, men du bør selvsagt se hvilke utslag de gir på kolesterolet ditt. To måneder med lavkarbo kan være i korteste laget for å se hvilke utslag det gir på kolesterolet ditt, hos mange kan det gå så mye som et år før verdiene stabiliserer seg. Særlig gjelder dette ved samtidig pågående vekttap, men det er kanskje ikke en aktuell problemstilling hos deg. Hvis man observerer et betydelig fall i triglyserider allerede fra starten, kan dette ofte tyde på postive endringer som også kan ytterligere forbedres med tiden.

      Det hadde vært spennende å høre hvordan prøvene så ut etter kostoldsomleggingen din.

      • Andreas 19/09/2011 kl. 17:01

        Hei Espen!

        Takk for fyldig svar!

        Jeg skal holde deg oppdatert på utviklingen. Skal sørge for å ta relativt hyppige blodprøver. (Antar at jeg kommer til å fortsette på Lipitor 80 mg. Ville vært for drastisk å kutte ut det, tror jeg).

        Mvh Andreas

  12. A :-) 20/09/2011 kl. 10:54

    Hei! For en utrolig bra blogg! :-)

    Jeg studerer ernæring og syns LCHF livsstilen er kjempe spennende. Har selv valgt denne matveien, og syns det fungerer utmerket for meg. Men, ikke alle forelesere er like begeistret for lavkarbo. De sier blandt annet at røde blodceller MÅ ha glukose (Røde blodceller ønsker å holde 5 mmol/L. Hjernen kan få glukose fra det kroppen klarer å produserer selv), og at mye fett og lite karbohydrater gir surt blod – pga den store fettnedbrytningen. Gjelder dette kun for den ekstreme lavkarbo varianten med under 20 g karbo hver dag? Kan du generelt si noe rundt dette?

    • Vegard Lysne 21/09/2011 kl. 02:01

      Røde blodceller MÅ faktisk ha glukose, da de ikke har mitokondrier og derfor ikke kan benytte seg av fett som energikilde.

      Dette betyr som vanlig ikke at vi må ha karbohydrater i kosten. I såfall hadde karbohydrater blitt regnet som essensielle, noe de som kjent ikke er.

      Et lavkarbokosthold kan føre til forsuring av blodet, dersom det ikke inneholder tilstrekkelig med grønnsaker, frukt, bær og nøtter. Dette er fordi dette er de eneste basedannende matvarene i kosten vår, mens alt annet bidrar til syreproduksjon.
      I ketosetilstand kan ketonlegemene bidra til en forsuring av blodet.

      Studerer du i Bergen eller Oslo?

      • Tutta 09/10/2011 kl. 20:01

        Mener du med dette at det er viktig med tilstrekkelig FRUKT også? Og forresten: hvor mye er tilstrekkelig, egentlig, sånn cirka…?? Nå er jeg i ketose. -Hvis jeg nå ikke spiser nok av disse basedannende matvarene, og kanskje da får en “forsuring av blodet” ; hvordan vil jeg merke det, og hva kan skje? Hvor farlig er det? Håper du skjønner hva jeg mener. Takknemlig for svar, selv om det er litt lenge siden innlegget ditt…

        • Vegard Lysne 10/10/2011 kl. 13:07

          Om inntaket av grønnsaker er stort nok trenger du ikke masse frukt i tillegg. Spiser du grønnsaker til hvert måltid er du på den sikre siden.

          Et surt miljø i kroppen fører blant annet til en økt utskillelse av kalsium, noe som på sikt kan føre til beinskjørhet.
          Nøyaktig hvordan du merker dette på kroppen er jeg ikke sikker på, men jeg vil anta at det er dette som gir denne tunge følelsen i beina (melkesyreliknende effekt) som mange opplever.

  13. Siv 11/10/2011 kl. 23:58

    Jeg har et spørsmål, vurderer lav karbo, men har blitt skremt av en del som mener det er “farlig”. Har en BMI på 35 og har lyst å prøve lav karbo en periode. Så det jeg lurer på er det sånn at man går opp i vekt att når man skal spise sunn å normal mat når man er nådd målet sitt? Og hvordan gjør man overgangen?

  14. Morten 14/10/2011 kl. 00:04

    Hei, jeg sjekket forventningsfullt ut kilden for ditt gledelige faktum nr 7.:”Lavkarbo-diett kan føre til tilbakegang av arteriosklerose”. Det er vel ikke helt uvesentlig at undersøkelsen som viser dette forteller at tilbakegang av arterioskleroseble relatert til vektreduksjon og at lav-fett og flere andre dietter gir samme resultat… Således blir jo ikke dette noe argument å bruke for lavkarbo fremfor lav-fett og andre dietter, og det er vel litt av poenget? Vennlig hilsen Morten som fremdeles jakter på den beste dietten

    • Espen Rostrup 14/10/2011 kl. 21:43

      Hei Morten,
      Jeg kan jo forstå reaksjonen din, men likefullt er dette i kontrast til det flere av ekspertene hevder, nemlig at et lavkarbo-kosthold gir økt risiko for påleiringer i hjerteårene. Denne studien viser det motsatte selv om den ikke viste forskjeller mellom diettene og det var halsårer og ikke hjerteårer som ble undersøkt. Jeg kommer snart til å legge ut et innlegg om en studie som kan belyse dette litt bedre, men studien du etterlyser er etter min vitende ikke gjort,- ennå.
      At du fortsatt leter er fortståelig, men her er det viktig at du tenker på dine egne kostholdspreferanser.

      • Tulin 15/10/2011 kl. 07:02

        hei, jeg har vært overvegtig mange år. første gang lykkedes for meg å gå ned på vegt. 15 kilo i 6 måneder med lav-karbo diet…yuppiii jeg er kjempe glad, har masse overskue og energi daglig..har altid lyst til trene…få masse kommenterer om det…jeg må gå ned på vekt 15 kilo mere…spennende å forsatte…

      • Morten 17/10/2011 kl. 10:19

        Godt svart, takk.

        Morten

Tilbakesporinger (Trackbacks/Pingbacks)

  1. 10 dokumenterte fakta om lavkarbo-kosthold | Vår vei til lavkarbokosthold (LCHF) - 12/09/2011

    [...] Hentet fra espenrostrup.com: [...]
  2. 10 dokumenterte fakta om lavkarbo-kosthold - 13/09/2011

    [...] 10 dokumenterte fakta om lavkarbo-kosthold Skrevet Tuesday, September 13, 2011 3:06 PM Link til Espen Rostrups blogg, med enkel og informativ artikkel om lavkarbo-kosthold: http://espenrostrup.com/2011/09/11/10-dokumenterte-fakta-om-lavkarbo-diett/ [...]
  3. 10 fakta om lågkolhydratkost | Kostdoktorn.se - 17/09/2011

    [...] lågkolhydratkost. Den norske hjärtläkaren och forskaren Espen Rostrup (bilden) har skrivit ihop tio dokumenterade fakta från studier på lågkolhydratkost på sin läsvärda blogg (vikten och blodsockret är inte det enda som förbättras). [...]
  4. 10 dokumenterade fakta om lågkolhydratsdiet - Marianns LCHF mat & bak Marianns LCHF mat & bak - 17/09/2011

    [...] Rostrup norsk läkare och forskare har på sin blogg sammanställt fakta om lågkolhydrats-diet och vilka hälsofördelar det leder till att äta en sådan. Han har [...]
  5. Espen om dokumenterade effekter av LCHF « Livsvis – en resa med LCHF och annat i livet! - 17/09/2011

    [...] Du kan även läsa originalet;  http://espenrostrup.com/2011/09/11/10-dokumenterte-fakta-om-lavkarbo-diett/ Like this:GillaBli först att gilla denna [...]
  6. Terveydellisiä etuja LCHF/VHH ruokavaliosta - 17/09/2011

    [...] http://espenrostrup.com/2011/09/11/10-dokumenterte-fakta-om-lavkarbo-diett/ [...]
  7. 10 documented facts on Low Carb High Fat Diets « The girl with the net and the tulle - 18/09/2011

    [...] put together a list, no I didn´t actually put together a list, this guy did, however I did translate it from norwegian into english for you. Anyway, these are conclusions [...]
  8. LCHF: 10 Dokumenterede fakta om LCHF - lav kulhydratdiæt | LCHF Danmark - 22/09/2011

    [...] norske læge og forsker Espen Rostrup har lavet en blog post hvor han dokumenterer en del fakta om LCHF.  Dette er interessant da der er mange myter der ude om [...]
  9. Helse og trening | kaffedamen - 27/09/2011

    [...] VG: Treningsklær for ruskevær – gode råd for utendørstrening i norsk klima. DN Aktiv: Trening foran skjermen – guide til treningsspill på konsoll. DB.no: Aktiv leddgikt gir økt fare for hjerteproblemer – om forskning på korrelasjonen mellom leddgikt og hjerteproblemer. (Legg også merke til den vakre belgiske fårehunden, ypperlig turkamerat for hundevante!) Petter Soleng Skinstad: Kom på fellestrening i morgen! – invitasjon til utetrening på Gjøvik i dag (tirsdag). Tren med meg!: Balanseøvelser… – fine øvelser for bedre balanse, med videosnutt. Trening, bodyfitness og fordommer: Min kropp, mitt valg – godt tilsvar på tåpelig kommentar. Anitas Yoga-blogg: Hva skjer når vi stresser? 365 pain-free days: Understanding pain – video – enkel framstilling av hva smerte er. Espen Rostrup: 10 dokumenterte fakta om lavkarbo-diett [...]
  10. Pröva LCHF! « Stefan Kärvlings blogg - 29/10/2011

    [...] Jag avslutar dagens lite annorlunda blogg med att återge den norske hjärtläkaren Espen Rostrups 10 punkter om lågkolhydratkost. De baserar sig på vetenskapliga undersökningar (se här!): [...]
  11. Hvor farlig er lavkarbokosthold? « Lite karbohydrater, mye godt - 27/11/2011

    [...] 10 dokumenterte fakta om lavkarbo: 1. Lavkarbo gir vektreduksjon hos overvektige. 2. Lavkarbodiett virker apetittregulerende og reduserer næringsinntak over tid. 3. Lavkarbodiett reduserer søtsug. 4. Lavkarbodiett gir høyere verdier av HDL-kolesterol og fører til færre av de små tette LDL-partiklene. Dette er endringer som er assosiert med redusert risiko for hjerte- og karsykdom. 5. Lavkarbodiett fører til markert bedring av type 2-diabetes. 6. Lavkarbodiett fører til tilbakegang av fettlever. 7. Lavkarbodiett kan føre til tilbakegang av arteriosklerose. 8. Lavkarbodiett gir ikke økning av mettet fett i blodet, heller ikke ved en tredobling i inntaket av mettet fett i kosthold. 9. Lavkarbodiett fører ikke til redusert utholdenhet eller økt tretthet ved trening hos mosjonister. 10. Lavkarbodiett kan føre til økt fettforbrenning ved trening. (kilde her) [...]
Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 230 andre følgere