Acylation stimulating protein (ASP)

Hypotese: Usikker teori, forhåndsforestilling som ikke er undersøkt nærmere

De fleste vil forklare den globale overvektsepidemien med at vi spiser mer og beveger oss mindre. Som resultat av denne overspisingen kommer vi nødvendigvis i et energioverskudd og legger på oss. Det er vanskelig å bestride denne basisen av naturvitenskap, men den sier ikke noe om hvorfor vi faktisk spiser for mye.

Denne forklaringen er blitt utfordret av mange hypoteser de senere årene og en av de mest omdiskuterte, men også bestselgende har vært insulinhypotesen fremmet blant andre av forfatteren og journalisten Gary Taubes.
Taubes hypotese går i korthet ut på at insulin er det mest potente fettregulerende hormonet vi har og ved høye verdier av insulin stimuleres fettlagring og energi lagret i fettet gjøres utilgjengelig for organismen. Derav følger at dersom man spiser mat som stimulerer insulinutskillelsen (sukker og raskt absorberbare karbohydrater) vil man lagre fett og blokkere fettforbrenningen – og dermed legge på seg. Spiser man derimot et karbohydratfattig kosthold som ikke stimulerer insulinutskillelse, vil fettlagringen reduseres kraftig og fettforbrenningen øke. Energien lagret i kroppens fett gjøres tilgjengelig, forbrennes og man går ned i vekt. Logisk og enkelt,- kanskje litt for enkelt?

Taubes insulinhypotese kritiseres av mange og avfeies av andre. Kritikken har til dels vært blandet med ufine personkarakteristikker, hvilket jeg har liten sans for, men også vært saklig og begrunnet. Jeg skal komme litt tilbake til dette i et senere innlegg om denne hypotesedebatten, men ville i denne omgang ta for meg et protein som ofte er brukt som forklaring på at Taubes hypotese ikke kan være riktig, nemlig Acylation Stimulating Protein (heretter ASP). ASP hevdes å være like viktig i reguleringen av fettlagring og fettforbrenning, men uavhengig av insulin og karbohydrater. Følgelig kan ikke insulinhypotesen være korrekt.

Før du fortsetter, kan det være lurt å lese litt mer om fettsyremetabolismen her.

Fettceller produserer mange faktorer som er involvert i energireguleringen og fettmetabolismen. En av disse faktorene er ASP. ASP stimulerer syntesen (produksjonen) av triglycerider som er den formen fettet har i fettlagrene våre. Dette skjer blant annet gjennom økt opptak av glukose og fettsyrer i fettcellene, en effekt som synes å være uavhengig av den lipogene (fettlagrende) effekten til insulin (1).

Fettvevet er et aktivt organ

ASP aktiverer det hastighetsbegrensende enzymet i produksjonen av triglycerider, det såkalte diacylglycerol acyltransferase. Både insulin og ASP blokkerer fettforbrenningen og reduserer frigivelsen av fettsyrer fra fettvevet gjennom å hemme effekten av hormon-sensitiv lipase.

Andre funn knyttet til ASP (hentet fra en fersk oversiktsartikkel av Saleh et al. publisert i Obesity (2))

  • Personer med fedme har høyere nivåer (58-400%) enn normalvektige.
  • I flere studier har man funnet en positiv sammenheng mellom fedme og høye nivåer av ASP, både knyttet til BMI, hoft-midje-ratio og fettprosent.
  • Når fettcellene modnes, blir de mer sensitive for ASP.
  • Vekttap og langvarig faste senker nivået av ASP.
  • I dyreforsøk har man sett at mus som ikke responderer på ASP (C3-knockout-mus) legger ikke på seg.
  • Høye verdier av ASP er også assosiert med nefrotisk syndrom (nyresykdom med bl.a. stort proteintap via nyrene), PCOS (polycystisk ovarialsyndrom), dyslipidemi og hjerte- karsykdom.

Så langt, har vi altså en substans som hemmer fettforbrenning, øker fettlagring, er assosiert med fedme og en rekker metabolske sykdommer og utfolder effekten uavhengig av insulin. Hva gir høyere nivåer av ASP? Er det mat eller andre stimuli?

Selv om det på dette området er en del motstridende resultater, fant en canadisk-nederlandsk gruppe ikke noen stigning av ASP ved inntak av forskjellige ernæringskomponenter (3). Ved inntak av hhv. Fett, glukose, fett + glukose og vann observerte de ingen stigning i ASP. Fraværet av stigning i ASP etter måltid er også observert i flere andre studier, mens noen få har observert en stigning og andre igjen fallende verdier. Man kan med andre ord ikke konkludere med at matinntak øker nivået av ASP.

Hvilke andre faktorer er det så som stimulerer til høyere nivåer av ASP? Man har ikke klart å konkludere på dette, men en forskergruppe i Montreal fant at stigning i insulin tredoblet produksjonen av ASP og videre at stigning i kylomikroner (lipoproteiner som transporterer fett fra tarm til lever) ga en massiv stigning av ASP (1500%) (4).

Fett tas opp fra tarmen og transporteres i blodet i kylomikroner

Når vi samtidig vet at glukose er en betydelig regulator for fettopptaket fra tarm og stigning av kylomikroner (5), var kanskje ikke ASP og insulin så uavhengig av hverandre allikevel?

Konklusjon:
Acylation stimulating protein (ASP) er et fettregulerende enzym som hemmer fettforbrenning og promoterer fettlagring. Høye verdier er assosiert med fedme og en rekke metabolske sykdommer og ASP kan utfolde sin effekt uavhengig av insulin. Til tross for noe motstridende data, synes nivået av ASP ikke å påvirkes av matinnakt, men stiger ved økende nivåer av insulin og særlig ved fettopptak fra tarmen via kylomikroner. Jeg kan ikke se at ASP står i kontrast til Taubes insulin-hypotese, men understreker vel at den er i overkant enkel. Om Taubes insulin-hypotese er den mest sannsynlig vil jeg ikke påstå, men det kommer jeg tilbake til ved en senere anledning.

Referanser:

1. Yasruel Z, Cianflone K, Sniderman AD, Rosenbloom M, Walsh M, Rodriguez MA. Effect of acylation stimulating protein on the triacylglycerol synthetic pathway of human adipose tissue. Lipids. 1991 Jul.;26(7):495–499.

2. Saleh J, Al-Wardy N, Farhan H, Al-Khanbashi M, Cianflone K. Acylation stimulating protein: a female lipogenic factor? Obes Rev. 2011 Jun.;12(6):440–448.

3. van Oostrom AJ, van Dijk H, Verseyden C, Sniderman AD, Cianflone K, Rabelink TJ, et al. Addition of glucose to an oral fat load reduces postprandial free fatty acids and prevents the postprandial increase in complement component 3. Am J Clin Nutr. 2004 Mar.;79(3):510–515.

4. Maslowska M, Scantlebury T, Germinario R, Cianflone K. Acute in vitro production of acylation stimulating protein in differentiated human adipocytes. J Lipid Res. 1997 Jan.;38(1):1–11.

5. Robertson MD, Parkes M, Warren BF, Ferguson DJP, Jackson KG, Jewell DP, et al. Mobilisation of enterocyte fat stores by oral glucose in humans. Gut. 2003 Jun.;52(6):834–839.

About these ads

21 svar til “Acylation stimulating protein (ASP)”

  1. Hei!
    Jeg mener at stress og / eller lite søvn kan være med på å påvirke ASP.
    En del som spiser lavkarbo går ikke ned i vekt hvis de stresser eller sover lite.

    • Interessant tanke, men jeg kan ikke se at det er forsket på dette ennå. I en nylig publisert studie ble blant annet cortisol og ASP målt hos fjellklatrere på 5300 m. De fant en stigning i ASP, men ikke kortisol. Er noe du har lest som får deg til å tro dette? Høre gjerne litt mer.

      • Siren Bjordal 20/08/2011 kl. 14:54

        Men det er vel i alle fall tilfelle at stress, det være seg «positivt» eller «negativt» stress setter i gang prosesser som innbefatter hormoner – stresshormoner. Stress kan provosere trøstespising og gi lyst på raske karbohydrater som kan dempe virkningen av stresset, og som gir kortvarige serotoninbelønninger. Det er undersøkelser som sier noe om sammenhengen mellom stress/trøstemat og fettlagring – Stresspåvirkning av ulik art fører vel til at kroppen utskiller hormonet cortisol og adrenalin. Mener at det er i alle fall noe forskning fra USA som sier noe om at fettet rundt midjen er særlig følsom for cortisolpåvirkning. Det er i alle fall sikkert at ved feil kosthold (raske karbohydrater mm.) påfører vi kroppen unødig stress hele tiden da stresshormoner skilles ut når blodsukkernivået svinger mye. Dobbeltstress i begge ender da egentlig? Men stress av ulikt format kan vel uansett for en del være en faktor som også da kan påvirke vektnedgang? Og da kommer vel også individuelle preferanser inn? Nå var vel ikke dette innlegget direkte knyttet til ASP – jeg hang meg nok opp i innlegget øverst om stressfaktoren. Veldig gode tema forresten:-)

        • Hei Siren og takk for kommentaren din. Stress og ASP vet man vel lite om så langt, men at fettlagring og stress har en nær sammenheng synes klart. Særlig synes rollen til cortisol og være vesentlig, men andre faktorer spiller nok også en rolle. Stresshormonet cortisol virker også direkte inn på produksjonen av Leptin, et hormon som virker inn på apetitt og energiinntak.

  2. Hei Espen! Det er vel sånn at forskningen går foran og forklarer hvordan det virker,så reagerer vi der etter.Nå har vi som alltid har vært tykke endelig funnet ut at det er blodsukkeret og insulinet som er synderene, Mange av oss er flinke, Vi gjør som vi skal med riktig kosthold i forhold til hva forskerene sier. Det virker jo! det har virket fra første dag. Jeg har vært fornøyd både med vektnedganen, tilfriskningen av kroppen, samt fine blodprøver.
    Hva nå om noen ny hypotese snur alt på hodet?
    Skal hele lavkarbokostholdet forkastes eller er det sånn at denne nye hypotesen virker sammen med GT sin hypotese? Siden insulinet påvirker ASP og at for oss dødelige ikke betyr så mye? Jeg tror jeg lever mitt lavkarboliv så lenge til det motsatte er bevist.:)

    • Du vil nok ikke oppleve den dagen lavkarbo ikke lenger har effekt ;-) Nei, spøk til side, effekten av lavkarbo er godt dokumentert i randomiserte kliniske studier og kan ikke bestrides av hypoteser. Effektene har jeg gjort rede for i gjentatte blogginnlegg. Særlig når det gjelder den vektreduserende effekten fra lavkarbo-diett, har man imidlertid ingen sikker forklaring på hvordan det foregår. Den mest nærliggende og dokumenterte teorien er at man ved å spise lavkarbo faktisk spiser an appetittregulerende diett som reduserer næringsinntaket. Om denne effekten kommer fra insulin, leptin, dopamin eller ASP kan ingen med sikkerhet vite. Det finnes riktignok noen få studier hvor det eneste som skiller er næringssammensetning (fett:protein:karbohydrat) og hvor kalorimengden er lik, men studier som viser at man kan gå ned i vekt på lavkarbo også med høyere kaloriinntak foreligger eksempelvis. Jeg skrevet flere innlegg om insulin som fettregulerende hormon, men tror ikke fysiologien er så enkel at det er det eneste svaret. Kommer mer inn på dette i et blogginnlegg de neste dagene.

  3. Hei espen!
    Et spm som ikke er direkte relatert til innlegget- men fant ingen e-post adr. på deg her inne ;)
    Jeg har nå gått på lav-karbo (ketogen diett) i en uke(+ 1 dag) – og har følt meg veldig fysisk dårlig. Ved små fysiske anstrengelser kan jeg få hjerteklapp, kaldsvette og kvalmefornemmelser. dessuten kjennes det noen ganger ut til at jeg skal svime av.. Har lest at det er vanlig med bivirkninger i starten- men er dette normalt?
    Jeg er ei jente på 23 år-og har ingen sykdommer bortsett fra pcos med noe forhøyde verdier av insulinresistens- forøvrig er jeg 1.73 høy og veier 84 kg-så ser ingen grunn til at jeg ikke skal tåle omleggingen like godt som andre;) Føler at jeg blir veldig kvalm av alt fettet som inngår i kosten – men håper som sagt alt dette vil gi seg med tiden!?

    Takk for svar ;)

    • Hei Guro,
      jeg har nok med vilje ikke lagt ut noen e-post. Kjekkere at informasjonen også kan komme andre til gode.
      Det høres jo ut som om du har en litt tøffere omstilling enn gjennomsnittet, men det du beskriver er ikke uvanlig. Hos enkelte kan ta det opp til to uker før overgangssymptomene gir slipp. Det kan være en tanke å ta overgangen litt gradvis, men dersom du allerede har holdt ut en uke, tror jeg nok det beste er å bite tennene sammen ut uken. Jeg føler meg ganske trygg på at du vil merke bedring i løpet av den kommende uken. Hvis det blir for ille, spis litt mer rotgrønnsaker og evt noe ris i dagene som kommer og reduser litt på fettmengden. Så kan du alltids stramme inn igjen etterhvert dersom du ønsker. Lykke til!

    • Hei, kan fortelle at når jeg la om fra et veldig dårlig kosthold som innbefattet mye godteri, kaker og annen «vanlig mat» til strikt lavkarbo over natten (under 15 gram karbo) så medførte det en så forferdelig omstillingsbesvær at jeg iblant lurte på om jeg bare skulle legge meg på trikkeskinnene og bli der en god stund.
      Jeg hadde hodepine av en annen verden, ekstremt dårlig kondis (måtte stoppe 4 ganger i en bakke som var 100 meter lang), tåkesyn, hukomelsesbesvær, svette, hjertebank, smerter i overarmer og lår. Dette var spesielt ille i 5 dager, men etter 8 – 9 dager gikk det over i små bølger og etter 10 dager så jeg lyset igjen.
      Men hadde jeg vært deg, hadde jeg økt inntaket til 50 gram og sett hvordan dagen så ut dag :)

  4. Flott at du skrev denne Espen :) Jeg fikk ihvertfall mer kunnskap om ASP nå. Ser Taubes har tatt med en notis om det i sin siste bok. Jeg tror uansett at mange i lavkarbomiljøet bør være åpne på at insulin er en av flere brikker i spillet, men at det finnes andre momenter som bidrar i regnestykket. Om insulin hadde vært årsak alene skulle jo i teorien alle som prøvde lavkarbo rase ned i vekt, men endel får ikke vektnedgang, endel får noe, og noen raser ned i vekt noe som får meg til å dra konklusjonen om at insulin er viktig, men ikke enerådende.

    En annen forklaring som man kan bruke uavhengig av insulinhypotesen er denne: http://weightology.net/weightologyweekly/?page_id=285 forøvrig en meget interessant studie hvor økt proteininntak, en liten metabolsk fordel og en betydelig synergieffekt ved ketose ift sult og metthet kan være svært avgjørende for den store vektnedgangen flere opplever med lavkarbo :)

    • Hei Eivind,
      tenkte jeg skulle skrive noen innlegg om akkurat dette med hypoteser og debatten som pågår der. Kjekt du hadde nytte av mer info om ASP, jeg tror nok absolutt at det kan spille en rolle, både i utviklingen av overvekt og effekten på lavkarbo. Her må imidlertid fremtidig forskning fortelle oss mer. Den enkle versjonen av insulin-hypotesen blir nok litt for endimensjonal og jeg tror ikke det er slik at enten Guyenet eller Taubes har rett. Kommer tilbake til dette etterhvert.

    • … og takk for interessant lenke. Studien er veldig interessant og i kjernen av den pågående debatten. Jeg har lastet ned originalartikkelen og skal se grundigere på den etterhvert.
      Lønner det seg å abonnere på weightology.net ?

  5. Hei, jeg abonnerer ikke, men vet av flere som gjør det og er fornøyde, ut ifra hva jeg har lest og hørt er James Krieger dyktig. Har bare lest noen av gratisinnleggene hans som denne artikkelen. Fikk du sett på DB2-artikkelen til meg og Vegard? :)

  6. Takk, sendte den til deg på mail, bare å legge ut her og om du er interessert, men kan hende det holder med fitnessbloggen og thomas.

  7. Veldig spennende artikkel, gleder meg til neste innen dette temaet :)

    • Takk for det! Mer følger når jeg får tid. Tenkte jeg måtte skrive litt om Leptin også før jeg går inn i hypotesedebatten. Følg med ;)

  8. Når man spiser mye fett, slik som en del av oss på lavkarbo gjør, vil ikke det medføre en stor økning i kylomikroner, som ifølge dette kan utløse en rask økning i ASP?

    • Hei Morten,
      mange tror det og det er ikke så rart. Det fine er at dette er det forsket på. På hvert kylomikron sitter et apolipoprotein som er unikt for kylomikroner og heter apolipoprotein B48. Hvert kylomikron har et apoB48 og dette blir det mindre av ved høy-fett kosthold enne ved lavfettkosthold.http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0026049511001764
      Med andre ord er det ikke mengden næringsfett som avgjør hvor mye fett som taes opp, paradoksalt nok.

Tilbakesporinger (Trackbacks/Pingbacks)

  1. Den store hypotesekrigen | espenrostrup.com - 09/09/2011

    [...] Acylation-stimulating-protein-hypotesen: ASP er et protein som produseres av fettceller og er involvert i energiregulering og fettmetabolisme. ASP stimulerer produksjonen av triglyserider (lagringfett), en effekt som delvis synes å være uavhengig av insulin. Flere mener at ASP står mer sentralt enn insulin i effekten på fettreguleringen og at Taubes insulin-hypotese dermed må være feil. [...]

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 266 andre følgere