19/08/2011 
Artikkelforfatter: Brita Kolstad
Artikkelforfatter: Brita Kolstad
(mer info nederst på siden)
Hvis du lurer på noe knyttet til innlegget, legg inn ditt spørsmål i kommentarfeltet og jeg skal svare så godt jeg kan.
FYSISK AKTIVITET OG HELSE
I media og debatter snakkes det mye om effekten vekttap har på helsen vår, om hvilken rolle fysisk aktivitet har i forhold til vekttap under diett og om hvorvidt det virker vektstabiliserende etter endt slankekur. Jeg mener at det snakkes altfor lite om hvor viktig fysisk aktivitet er for helsen vår uavhengig av hva vi veier.
Helsedirektoratets anbefaling for fysisk aktivitet:
”Alle mennesker bør, helst hver dag, være fysisk aktive i til sammen minst 30 minutter. Intensiteten bør være middels, for eksempel en rask spasertur. Ytterligere helseeffekt kan oppnås ved å øke den daglige mengden eller intensiteten utover dette”.
For mange høres dette kanskje uoverkommelig ut. Hvordan skal vi klare å presse dette inn i en travel hverdag med full jobb, familie og kjas og mas? Enda en ting vi skal ha dårlig samvittighet for, tenker du kanskje?
Da er det viktig og stille seg selv følgende spørsmål:
- Hvor mye tid bruker jeg foran tv eller pc i løpet av ettermiddag/ kveld?
- Kan jeg bytte ut noe av denne tiden med bevegelse?
Kan jeg for eksempel gå en tur istedenfor å sitte i garderoben eller stå på sidelinjen når jeg er med barna på trening?
- Og hva kan dette gi meg?
Forskning viser at en person som er regelmessig fysisk aktiv har betydelig mindre risiko for sykdom og tidlig død enn en som er inaktiv. Aktiviteten kan både forebygge sykdom og til og med kurere en del sykdommer.
Vi vet at overvektige i utgangspunktet har større risiko for sykdom og tidlig død enn normalvektige, men en overvektig person som er regelmessig fysisk aktiv har betydelig mindre risiko for sykdom og tidlig død enn en som er tynn og inaktiv.
For meg er dette et trøsterikt budskap. Det er ikke alltid lett for en som er overvektig å gå ned i vekt og holde vekten. Men heldigvis kan fysisk aktivitet forebygge og behandle en rekke av sykdommene knyttet til overvekt, for eksempel hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og metabolsk syndrom, selv om vekten forblir den samme. Man kan altså være overvektig og likevel ha god helse.
Og det viktigste av alt: Alle mennesker kan bevege seg på et eller annet vis!
GENERELLE RÅD TIL DEG SOM ØNSKER Å KOMME I FORM
Motivér hverandre og finn en aktvitet du trives med
Min filosofi er at all bevegelse er av det gode og at det enkle som regel er det beste. Fysisk aktivitet trenger ikke å koste mye penger og være avansert for at det skal gi effekt på helsen vår. Vi trenger ikke å være topptrent for å ha god helse. Noen liker å mosjonere på egen hånd, andre i gruppe. For deg som liker gruppetrening og føler du trenger veiledning og oppfølging, kan medlemskap på et treningssenter være en god investering. Det kan også være lurt og motiverende å kjøpe seg noen timer med en personlig trener.
Kanskje din første tanke nå vil være: Det er alt for dyrt! Men hvis du tenker på alt det andre du bruker penger på i løpet av en måned som du ikke behøver er det vel bedre å bruke penger på noe du virkelig trenger, nemlig god helse!
Hverdagsmosjon
Vi trenger ikke regne timer eller minutter vi bruker på mosjon, men det er fint å få beveget seg noe hver dag (hverdagsmosjon). Har du en stillesittende jobb, kan du sette av 5 minutter hver time til å bevege deg. Gå en liten tur rundt på arbeidsplassen, sleng litt med armene, rull skuldrene og rist litt på bena.
I løpet av dagen kan du blant annet ta trappen istedenfor heis eller rulletrapp, sette bilen fra deg et stykke unna butikken når du skal handle, gå til og fra bussen, delta aktivt i lek med barna dine, gjøre husarbeid og hagearbeid. Dersom du har en jobb der du er fysisk aktiv er du heldig og får hverdagsaktiviteten ”gratis” i løpet av arbeidsdagen.
Mål: Minst en times mosjon 2- 3 ganger pr. uke
Klarer du i tillegg å sette av en time sammenhengende to til tre ganger i uken til mosjon, er det veldig bra. På denne måten kommer du fort opp i de tre og en halv timene Helsedirektoratet anbefaler pr. uke.
Du kan velge hvilken aktivitet du vil. Det kan være sykling inne eller ute, turgåing, badminton, squash, svømming, jogging, bakkeløp, fjellklatring, ski, aerobic, dansing og styrketrening. Varier gjerne mellom flere typer aktivitet slik at du får stimulert kroppen på flere områder og at du ikke går lei.
Det er den fysiske formen vår/kondisjonen som bestemmer hvor mye vi må ta i, men målet bør være at du blir andpusten, får høy puls og blir varm/ svetter under aktiviteten.
Hvordan nå målet?
- Punkt nummer en blir å bestemme seg for å bevege seg mer.
All endring starter i tankene våre.
Derfor vil jeg gjerne stille noen viktige spørsmål:
- Er du klar for å redusere risikoen for sykdom og tidlig død?
- Er du klar for å få mer overskudd og energi i hverdagen?
- Er du klar for å kjenne at du har en levende kropp som fungerer til forskjellige formål og aktiviteter?
- Er du klar for å starte med aktivitet som kan gjøre det lettere å holde vekten i fremtiden?
Det er bare du som kan bestemme deg for endring og utføre endringen.
Det er ditt valg!
Personlig trener Yngvar Andersen i Puls (helseprogrammet på NRK) sier at man bør se på fysisk aktivitet som en jobb, noe vi må gjøre. De fleste av oss opplever vel av og til å våkne om morgenen og ikke ha lyst til å gå på jobb? Men vi lar ikke være å gå fordi vi er trøtte, har litt vondt i hodet eller er tung i kroppen. Prøv å se på aktivitet på samme måten. Gjør det selv om du har en dårlig dag. Jeg har aldri hørt noen si at de angrer på at de har beveget seg/ mosjonert.
-Punkt nummer to er å lage en enkel plan som du skriver ned.
Bestem deg på søndag for hvilke dager og tidspunkt du kan sette av til mosjon den kommende uken. Avtal med resten av familien slik at de vet at du er opptatt da og heng gjerne planen opp et sted hvor hele familien kan se den. Hold deg til planen. Det er en forpliktelse overfor deg selv. Eneste grunn til å la være er sykdom.
Er du ekstra trøtt og sliten en dag og ikke orker tanken på en tung økt, kan du for eksempel gå en kort tur i rolig tempo istedenfor økten du hadde planlagt. 30 minutter i rolig tempo er mye bedre enn å droppe mosjonen helt. Sannsynligvis vil du også føle deg bedre etter turen.
Etter hvert som kondisjonen bedrer seg vil du kjenne at det er lettere å gjennomføre mosjonen.
-Punkt nummer tre er å ikke være for ambisiøs.
Det er lurt å begynne litt forsiktig. La kroppen få tid til å venne seg til det nye aktivitetsnivået og gi den tid til å hente seg inn igjen etter hard belastning (restitusjon).
Intervalltrening
Intervalltrening er en enkel, rask og effektiv måte å få bedre kondisjon på. Det eneste du trenger er gode sko, klokke og en oppoverbakke.
En til to av øktene i uken kan gjerne være intervalltrening med høy intensitet. La det gå noen dager mellom disse slik at kroppen får hentet seg inn igjen. Har man vært inaktiv lenge er det nok å starte med en intervalløkt i uken. De andre en til to øktene i uken kan være ca. en times aktivitet der du blir andpusten og svett, men fremdeles kan snakke i hele setninger. Dette kan for eksempel være en tur i raskt tempo, en joggetur, aerobic, svømming, dans eller en sykkeltur.
- En enkel måte å trene intervaller på er å finne seg en lang, gjerne bratt oppoverbakke.
- Start med å varme opp i ca. 10 min. Du skal være i stand til å snakke i hele setninger under oppvarmingen, men bli lett andpusten og litt svett.
- Det kan være greit å kjøre 4 minutters intervaller, men du kan også ha kortere intervaller.
- Til sammen skal intervallene med høy intensitet utgjøre 16 minutters arbeid.
- Start i bunnen av bakken og gå eller jogg oppover slik at du etter hvert blir svært andpusten, ikke er i stand til å snakke i hele setninger og blir ordentlig svett.
- For de som er i dårlig form er det sannsynligvis nok å gå i moderat tempo og de vil raskt kjenne seg slitne.
- De som er i god form må sannsynligvis gå raskt eller til og med jogge/ løpe. Legg deg på et nivå som gjør at du klarer å holde ut i 4 minutter, men der du er skikkelig sliten på slutten av intervallet.
- Deretter går du ned bakken igjen, bruk 4 minutter på dette også. Formen avgjør også her om man går sakte, går raskt eller jogger rolig.
- Etter et par minutter skal du være i stand til å snakke i hele setninger igjen og du puster roligere.
- Gjenta dette 4 ganger
- Avslutt med rolig nedtrapping (eks. gange)
- Tøy gjerne ut bena 5 minutter til slutt.
- Til sammen vil økten ta ca. 45 minutter inkludert oppvarming.
En annen enkel måte å trene intervaller på er å gå tur i kuppert terreng.
- Start turen med 10 minutters oppvarming i det tempoet som gjør deg litt andpusten, litt svett, men i stand til å snakke i hele setninger.
- Fortsett i dette tempoet til du kommer til første bakke.
- Du skal heretter i hver bakke øke tempoet så mye at du ikke lenger kan snakke i hele setninger og blir svært andpusten og svett.
- På bakketoppen roer du igjen ned farten til ”snakketempo”.
Videre fremgang får du ved å øke tempoet og/ eller gå/ løpe i brattere bakker etter hvert som formen blir bedre. Hele økten kan gjerne vare en time til sammen.
RÅD TIL DEG SOM ER OVERVEKTIG OG INAKTIV
Finn glede i fysisk aktivitet
Et par skikkelige sko med god støtdemping er en god investering før man starter å mosjonere. Dette kan forebygge belastningsskader og gjør det mer behagelig å bevege seg. Veier du 25 kg for mye kan du tenke at du har på deg en ryggsekk som veier 25 kg hver gang du går en tur. Det er en ganske tung ryggsekk! På grunn av denne ryggsekken vil du sannsynligvis få økt puls og bli anpusten av å gå i vanlig tempo på flat mark.
10 ukers program for bedre form hos overvektige
- UKE 1: For en som er veldig overvektig kan det være nok å starte med å gå 5 minutter 3 ganger om dagen. Gjør dette hver dag den første uken.
- UKE 2 OG 3: 10 minutters gange 3 ganger pr. dag. Sett for eksempel fra deg bilen 10 minutter fra jobb om morgenen. Da har du allerede unnagjort to av øktene når du er ferdig på jobb. Den tredje kan du ta etter middag.
- UKE 4 OG 5: Gå 15 minutter sammenhengende to ganger for dagen, hver dag.
- UKE 6 OG 7: Gå 20 minutter en gang for dagen, hver dag.
- UKE 8 OG 9: Gå 30 minutter fem ganger i uken eller hver dag om du foretrekker det. Kanskje du på dette tidspunktet er blitt avhengig av mosjonen?
- UKE 10 OG VIDERE: 1 times tur tre ganger pr.uke dersom dette passer bedre inn i hverdagen din enn 30 minutter fem ganger i uken.
Programmet må ikke følges slavisk. Du kan bruke lengre eller kortere tid en 10 uker på å nå målet om 1 times tur tre ganger pr.uke dersom formen din tilsier det. Når du kjenner at det begynner å bli lett å gå i ditt vanlige tempo kan du øke innsatsen ved å gå fortere og å gi ekstra på i oppoverbakkene. Du kan også forlenge turene. Målet skal hele tiden være å bli svett, andpusten og få økt puls. Etter hvert som formen blir bedre og bedre kan du følge de generelle rådene lengre opp på siden.
Aktiviteten du velger trenger selvfølgelig ikke å være turgåing, men det kan være en grei start fordi det er skånsomt for kroppen og fordi det er enkelt å styre intensiteten på økten. Varier gjerne med andre typer mosjon, men ha som mål å bli andpusten, svett og få økt puls i alle fall to til tre ganger pr.uke uavhengig av type aktivitet du velger.
LAVKARBO-KOSTHOLD OG FYSISK AKTIVITET
Alle mennesker er forskjellige og det er ulikt hvordan man opplever fysisk aktivitet når man lever på lavkarbokost (20-50 g karbohydrater pr.dag).
De første ukene etter oppstart av lavkarbo-kosthold kan det være lurt å ikke drive fysisk aktivitet med høy intensitet. La kroppen få tid til å omstille seg til det nye kostholdet og oppregulere fettforbrenningen. For noen tar dette kun et par uker, mens for andre kan det ta opp til 3 måneder (noen sier opptil 6 måneder). Men vær helst i bevegelse under denne omstillingsfasen. Hverdagsaktivitet og turgåing eller andre former for lett mosjon er alltid bra og pleier å fungere fint også under de første ukene med lavkarbokost.
Etter innkjøringsperioden kan mange oppleve at de uten problemer kan trene med høy intensitet. Da er det bare å kjøre på.
Andre opplever at kroppen kjennes tung og treg, man blir fort andpusten og får hodepine spesielt i forbindelse med høyintensiv trening. Treningsgleden og motivasjonen kan fort forsvinne og alt kjennes som et ork.
Heldigvis kan dette avhjelpes ved at man spiser noe mer karbohydrater de dagene man driver med høyintensiv trening. Jeg anbefaler at man velger naturlige, ubearbeidete karbohydrater som rotgrønnsaker, en frukt, noen rosiner, en potet eller litt ekstra bær. Som regel er det ikke mye som skal til. Det kan være lurt å innta en frukt et par timer før trening og å ha noe rotgrønnsaker i måltidet man spiser kort tid etter trening.
Husk å drikke rikelig med vann i forbindelse med aktivitet. Etter fysisk aktivitet med høy intensitet (for eksempel intervalltrening) kan 1-2 glass H-Melk fungere godt som restitusjonsdrikk. Du trenger ikke restitusjonsdrikke etter aktivitet med moderat intensitet. La kroppen din være veiviser i forhold til hvor mye karbohydrater du trenger og tåler. Føler du deg pigg og rask, har energi til å klare dagens gjøremål og energi til trening, ikke plages av muskel og leddsmerter, har en velfungerende fordøyelse og ikke opplever vektoppgang har du funnet din oppskrift.
I dette innlegget har jeg valgt å fokusere på aktivitet som skal bedre kondisjonen vår. Jeg kommer i neste innlegg til å fokusere på styrketrening.
En liten ting helt til slutt: Dersom du av en eller annen grunn faller ut av opplegget ditt en uke eller to, eller en dag i ny og ne er det absolutt ingen katastrofe! Ta fatt igjen dagen eller uken etter.
Ikke bruk tid og krefter på å dvele ved det du ikke fikk gjort, men gled deg heller over alt du får gjort og kan gjøre videre!
Jeg ønsker alle en fin og aktiv høst!
Litt mer om meg:
Ferdig utdannet sykepleier i 1996. Pr. dags dato er jeg ansatt i et forskningsprosjekt ved Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus med Espen Rostrup som prosjektleder. Jeg har stor interesse for fysisk aktivitet/ trening og kosthold og håper å kunne bidra litt med min kunnskap om disse temaene her på bloggen Jobbet tidligere som treningsinstruktør med spinning og Pilates og har også vært senterleder på et treningssenter i to år.
Utdannet kostholdsveileder i LCHF (low carb high fat) fra MF hälsutbildningar.
Utdannet treningsveileder fra Norges Idretthøgskole.
Høsten 2011 skal jeg ta personlig trener kurs ved Norges Idrettshøgskole.
Vel… Skal vi høre på Helsedirektoratet, altså? Helsedirektoratets råd for fysisk aktivitet samsvarer dårlig med det samme direktoratets kostholdsråd. De anbefaler frukt og grønnsaker, samt magert kosthold og inntak av stivelse gjennom brødmat, noe som sannsynligvis gir omtrent 70 E% karbohydrater hver dag. Jo mer karbohydrater du spiser, jo mer må du trene for å i det hele tatt forbrenne noe fett i tillegg til det du inntar av karbohydrater. I tillegg bidrar inntak av mye karbohydrater til økt insulinproduksjon, noe som stimulerer til fettlagring. Eneste måte å stimulere til bedre fettforbrenning på er å redusere karbohydratinntaket, gjerne ned til under 30 E% pr. dag, for å redusere insulinproduksjonen. Min påstand er: Spiser man lavkarbokosthold, hvor fett er den primære energikilden, er det unødvendig å trene like mye som ved magert høykarbokosthold. Da er man allerede i fettforbrenningsmodus og trenger ikke å trene med samme intensitet. Anbefalingene til Helsedirektoratet henger dermed ikke på greip. Vi kan være enige om at fysisk aktivitet generelt er bra for kroppen; dog enda viktigere for de som spiser etter statens elendige anbefalinger. Lavkarbokosthold, der fett som energikilde erstatter det meste av karbohydratene, fører til mer stabilt energinivå og bedre våkentilstand, noe som gjør treningen lettere og morsommere, i hvert fall når kroppen har blitt vant til lavkarbo/LCHF, som du skriver. Hva tenker du om dette, artikkelforfatter? Og andre som leser her, hva tenker dere?
Tusen takk for kommentar. Helsedirektoratets råd for fysisk aktivitet baserer seg på studier som er gjort og rådene er tildels godt dokumentert. Noe av det jeg ville frem til i artikkelen er at vi ikke bare skal tenke hvilken effekt fysisk aktivitet har på fettforbrenningen og vekten, men hvilke andre helsebringende effekter det har. Nemlig å redusere risikoen for sykdom og tidlig død. Jeg mener at dette er like viktig for den som spiser lavkarbo som for den som spiser høykarbo. Selv om jeg kan være uenig i Helsedirektoratets kostholdsråd (som forøvrig er 50-60%E karbohydrater, helst fra lavglykemiske kilder) synes jeg det er vanskelig å være uenig i anbefalingene i forhold til fysisk aktivitet. Fint hvis flere vil dele sine synspunkter på dette.
Jeg hører ikke et sekund etter uansett hva de sier, For de har mistet troverdigheten i kostholdsdebatten, De lyver til oss om hva som er sunt.og usunt. Ville du lytte til noen som allerede har vist at de ikke er til å stole på?.Nei en gang løgner – alltid løgner.! jeg tenkte at kanskje myndighetene ikke vet bedre? Men nå har så mange ropt høyt om at vi rådes til feil kosthold at de måtte være både blinde , døve og dumme for ikke å ha fått det med seg.
Når myndighetene godkjenner Pizza Grandiosa som et Nøkkelhullsprodukt, kan vi tenke resten selv .Heldigvis er det mulig å finne diverse sannheter på nettet og i bøker.da har muligheter til tenke sjøl. Jeg trener litt selv på sykkel.Kan jeg kose meg i naturen samtidig som jeg trener opp mine lunger som er på vei til et nytt liv uten røyk( 3 år uten røyk.)
Ikke stol på andre enn deg selv!
Uavhengig av tilliten til direktorater, effekten fra trening og kondisjon på helse og leveralder er meget godt dokumentert. Gjentatte randomiserte kliniske studier og obervasjonsstudier bekrefter dette.
Flott artikkel, må bare si meg enig! Jeg har i mange år hatt problemer med overgangsfasen inaktiv til aktiv fordi jeg opplevde mye smerter etter trening. Muskel- og leddsmerter så voldsomme at jeg måtte ta smertestillende (ibux/paracet). Dermed ble det bare med forsøket – og jeg gikk tilbake til min inaktive tilstand. Dette tror jeg det er flere som sliter med, overvektig eller ikke! For min del bestemte jeg meg for at om jeg må ta smertestillende nesten hver dag i to uker for å komme over kneika, vel – so be it! Etterhvert blir smertene vekke og man får mer “normale” stiv-og-støl smerter som er mye enklere og håndtere :)
Min ordentlige overgang til aktiv gjorde jeg slik: Jeg valgte og gå en tur på 30 minutter HVER dag come rain or shine. Den første uken var pyton, det var tungt, pusten var tung og etterpå var det vondt. Løypa var flat og fin – men etter bare litt over en uke, gikk jeg turen mye raskere enn i starten! Jeg la inn en ganske bratt bakke (angret sinnsykt første uka med bakke gitt…) og turen tok nå 40 minutter. Etter bare 3-4 uker løsnet buksene, og kroppen føltes fastere, selv om vekta ikke gikk ned. Ta med at jeg er ca 20 kg overvektig, så ingenting kommer gratis her!
Etterhvert er det godt og øke farten så mye man kan, og det er INGENTING som slår en mp3-spiller og utvalgte låter i “ditt” tempo. Jeg brukte en del tid for å finne rett musikken – nå er oppvarming Boney M med Sunny, som har ca 5 km/t, deretter Ma Baker som har rundt 6,5 -7 km/t. Poenget er at man finner SITT tempo og SINE låter som man bruker til drahjelp. Man kan gå MYE raskere over lengre tid med musikk enn uten. Og når du først har kommet over de første to ukene, få på musikken, og bruk armene! Det ser teit ut i kappgang med armbevegelsene men man vil bli svært overrasket over hvor det øker tempoet i beina :)
Det handler som artikkelen sier om å legge en plan – om å bestemme seg for at man SKAL – og ikke tenke så mye over om man har “lyst” eller “ork”, legg fram klærne/skoene/mp3spilleren (oppladet! jeg har brukt utladet mp3 spiller som unnskyldning for å ikke trene…) og bare gjøre det! Kommer du deg over dørstokken kan du jo like gjerne gå den lille turen :)
Smarteste forslaget er å ha en “minimums-runde” som du går på litt dårligere dager – så kan du ta de lengre en annen gang:)
Igjen, en av de bedre artiklene om treningsstart – for de som har vært inaktive lenge er overgangen større enn for de som har vært i lett aktivitet hele livet… til de vil jeg bare si ALT går – finn DITT tempo, DIN måte og gjøre det på – DIN lille runde eller øvelser – og sørg for at du ikke har unnskyldninger (som pleier å være ganske dårlige ihvertfall hos meg) for å ikke gjøre LITT jevnlig :) Formen vil øke enormt i løpet av de to første ukene – og har man først kommet dithen… kan det hende man har blitt hektet ;)
Tusen takk for kommentar og for gode tips. Veldig kjekt at du har funnet din oppskrift og at du så raskt opplevde fremgang i formen. Det er motiverende i seg selv. Selv om ikke vekten går ned kan kroppsammensetningen endre seg slik at man får mindre fett og mer muskler. Muskler veier mer enn fett, men tar mindre plass. Hvis man ønsker å følge med på dette kan man måle hofte og midjemål hver 14.dag eller som du bare kjenne etter om buksene blir større. Jeg er helt enig med deg i at god musikk er viktig for motivasjonen- godt tips!
Kjempeinteressant og inspirerende artikkel! :)
Takker for et godt og velskrevet innlegg. Stiller gjerne noen spørsmål; Hvordan merker man at kh -inntaket evt er for lite pr dag (genrelt om hvordan for lavt inntak manifisterer seg)?
Jeg har hatt en uke med mye stress i forbindelse en avhandling, og dette har satt meg helt ut på en slik måte at jeg blir mer svimmel, “lat”/”giddesløs” på trening og har masse behov for søvn -dette i sterk kontrast til andre uker med masse energi etc, og kostholdet har vært det samme hele veien.
Skjønner at det kan være vanskelig å si noe pr. mail, men øker evt behov for ytterligere kh i perioder med stress?
Mvh!
Cecilie E
.
Tusen takk for ros og interessante spørsmål.
I teorien skal det ikke være slik at man kan innta for lite kh pr dag. Kh er ikke et essensielt næringstoff for oss mennesker. Kroppen vår kan fungere fint på protein og fett som drivstoff. Men det vil ikke si at vi alle fungerer optimalt på bare fett og proteiner. Alle mennesker er forskjellige. Det som fungerer godt for noen, trenger ikke være bra for andre. Jeg tror individuell tilpasning av kostholdet er viktig.
Ettersom du tidligere har følt at du har masse energi og kostholdet ikke er forandret forstår jeg at du kan tenke at stress påvirker din kropps behov for kh. Jeg kan dessverre ikke svare på dette. Det kan jo være stresset hadde hatt de samme virkningene på deg om du hadde spist høykarbo også? Kanskje du har erfaringer rundt dette fra tidligere stressfylte perioder? Stress fører til utskillelse av en rekke hormoner som kan gi seg mange utslag i kroppen vår. Jeg foreslår at du prøver å spise litt mer karbohydrater pr. dag i form av rotgrønnsaker, en frukt, litt ris eller bær og kjenner etter på kroppen om “symptomene” forsvinner. Når stressnivået synker kan du igjen gå tilbake til lavere kh nivå. Dersom du spiser lavkarbo for å gå ned i vekt er det viktig å være obs på at et høyere kh inntak kan gi en stopp i vektnedgangen. Det kan også være lurt å redusere fettinntaket noe hvis man øker kh inntaket. Det betyr ikke at man trenger å gå over til magre produkter. Fortsett med fullfete produkter, men i noe mindre mengder. Skal undersøke litt mer rundt dette over helgen og kommer tilbake til det igjen hvis jeg finner ut noe nytt. Lykke til med avhandlingen! Håper energinivået kommer seg igjen. Mvh Brita