Lettbrus gir «ølmage»

Nylig ble en stor diabeteskongress avhold i San Diego og spennende resultater ble presentert. En av studiene peker på noe jeg (med mange) lenge har trodd: Lettbrus er assosiert med økt livvidde (bukomfang), et mål ofte forbundet med økning i såkalt organfett/indre fett/visceralfett.

Lettbrus ga større mage

I denne studien fulgte man 474 deltakere i gjennomsnittlig 3,6 år. Inntaket av lettbrus med kunstige søtningsstoffer ble kartlagt og sammenlignet med endring i bukomfang. Resultatet ble korrigert for kjønn, livvidde ved studiestart, etnisk opprinnelse, utdanning, bosted, fysisk aktivitetsnivå, diabetes og røyking.

Etter 3,6 år hadde de som ikke drakk lettbrus gått opp 0,76 cm i livvidde, mens de som drakk mer enn to lettbrus per dag hadde økt med 4,74 cm rundt buken. Studien er ikke designet for å se på årsakssammenheng og flere detaljer kommer når den fullstendige publikasjonen foreligger,- dette var bare en presentasjon av et såkalt abstract, dvs hovedresultatet.

Consumption of diet soft drinks (DSDs) has been linked to increased incidence of obesity, metabolic syndrome, and diabetes. We examined the relationship between DSD consumption and long-term change in waist circumference (ΔWC) in 474 participants, aged 65-74 yrs at baseline, in the San Antonio Longitudinal Study of Aging (SALSA). Measures of height, weight, waist circumference (WC), and DSD intake were recorded at baseline and at each of 3 follow-up exams, for an average follow-up interval of 3.6 yrs (9.5 yrs total). Using repeated-measures ANCOVA, we compared mean ΔWC for DSD users vs. non-users in all follow-up periods, adjusted for sex; baseline WC, age, ethnicity, education, neighborhood, leisure physical activity, diabetes and smoking status; and length of follow-up.[figure1]Overall, DSD users experienced 70% greater increases in WC compared with non-users: +2.11 +0.33 cm vs. +0.78 +0.24 cm, respectively (p < 0.01). A positive relationship emerged between DSD use and subsequent ΔWC (p<0.001 for trend). Point estimates for ΔWC were 63% higher in daily DSD users than in non-users, but this difference was not significant (p=0.146 for 1 to < 2 DSDs/day vs. none). Among frequent users (>=2 DSDs/day), however, mean increases in WC were 5 times greater than those in non-users (p<0.001).

WC is widely used as a proxy measure of visceral adiposity, a major risk factor for diabetes, cardiovascular disease, cancer, and other chronic conditions. These results suggest that – amidst the national drive to reduce consumption of sugar-sweetened drinks – policies which would promote the consumption of DSDs may have unintended deleterious effects. Data from this and other prospective studies suggest that the promotion of diet sodas as healthy alternatives may be ill-advised: they may be free of calories, but not of consequences.

Interessant er det imidlertid også å merke seg en annen  studie som også ble presentert på denne kongressen. Det var riktignok en studie på mus, men der hadde de gitt aspartam-holdig kost til 40 mus med insulinresitens/begynnende sukkersyke i 3 måneder og sett hva som skjedde med fastende blodsukker og insulin. Aspartam er et kunstig søtningsmiddel ofte brukt i bl.a. lettbrus.
Etter 3 mnd fant man økt fastende blodsukker hos musene som hadde fått aspartam sammenlignet med kontrollgruppen. Insulinnivåene var ikke signifikant forskjellig noe forskerne mente kunne være et tegn på at aspartam over tid ga nedsatt produksjon av insulin fra bukspyttkjertelen, på samme måte som hos noen former av sukkersyke. Dr. Fernandes, forskeren som var ansvarlig for musestudien kommenterte følgende:

“These results suggest that heavy aspartame exposure might potentially directly contribute to increased blood glucose levels, and thus contribute to the associations observed between diet soda consumption and the risk of diabetes in humans”.

Sammenfattet gir stort forbruk av lettbrus med kunstige søtningsmidler økt livvidde over tid og musestudier antyder videre en kobling mellom det kunstige søtningsmiddelet aspartam og diabetes, med høyt fastende blodsukker og etterhvert sviktende insulinproduksjon. En oversikt over produkter som inneholder aspartam kan du finne her (mulig det foreligger noen avvik i forhold til norske produkter).

Selv om studiene ikke direkte sier noe om årsaken til at personene med høyt inntak av lettbrus gikk opp i livvidde, synes jeg det er fristende å komme med noen hypoteser:

  1. Lettbrus med aspartam gir stigning i blodsukker
  2. Stigning i blodsukker gir økt insulinsekresjon for å normalisere blodsukkeret
  3. Insulin fører til økt fettlagring
  4. Insulin blokkerer kroppens tilgang til energireservene i fettvev og energien må derfor inntas i form av mat
  5. Ergo lettbrus fører til økt sult og dermed økt næringsinntak
Kanskje er det ikke slik… Noen som har andre forklaringer på resultatene?
About these ads

50 svar til “Lettbrus gir «ølmage»”

  1. paleofriend 30/06/2011 kl. 12:25

    Den här typen av forskningsresultat brukar skapa rubriker i media världen runt på ett ögonblick. Kanske inte den här gången, för aspartam finns överallt och annonsörerna vill inte ha dåliga nyheter som minskar deras försäljning.

    Tänk om det är så enkelt – att det finns ett direkt orsakssamband mellan aspartam, blodsocker och insulinutsöndring hos människan, och att aspartam därför skulle ha motsatt effekt i förhållande till det man vill uppnå med det. Av någon anledning så når forskningsresultat som är negativa för aspartam aldrig ut ordentligt, och det kan ju bero på att det finns enorma ekonomiska intressen i aspartam.

    Den här studien är intressant, men det är som sagt bara en observationsstudie, och det kan vara så att de med dåliga kostvanor kompenserar sitt beteende med att dricka light-drycker.

    • Ja, sukker-industrien og aspartam-industrien er jo i de fleste sammenhenger den samme – og svært mektig.
      Vi trenger mer om årsakene til at livvidden øker ved høyt forbruk av lettbrus,- og ja, jeg vet at min hypotese er veldig enkel. Jeg vil anta at man vil forsøke å reprodusere resultatene fra musestudier hos mennesker slik man bl.a. har gjort med fruktose, så får vi se om det finnes noen påviselig kausalitet og om den evt. er så simpel som jeg foreslår.
      Jeg er enig i at det ikke alltid er lett å korrigere for alle faktorer i en observasjonsstudie, derfor synes jeg det var interessant at de også har korrigert for både utdanningsnivå og bosted. Jeg synes det virker som om de har gjort en god jobb for å rense ut confounders som kunne gitt et falskt positivt resultat. Håper de presenterer kostholdsdata i artikkelen når den skal publiseres. Det ville vært interessant å vite om kostholdet og energiinntaket er forskjellig i gruppene.

  2. Fra en kliniker: Det er ikke sikkert at blosukkeret stiger på lettbrus uten koffein. Men insulinutskillelsen øker med all sannsynlighet så snart den søte drikken kommer i munnen – eller bare ved tanken på noe søtt. Blodsukkeret går dermed ned uten at sukker er tilført og dette fører til sukkerhunger hos en del personer og dermed inntak av karbohydratrik mat. Andre får ikke sukkerhunger, men fettlagringen er uansett skrudd på grunnet økt nivå av insulin. Lettbrus med koffein kan øke blodsukkeret grunnet koffein som stimulerer produksjonen av adrenalin som igjen hever blodsukkeret. Kommentarer? Sofie

    • Hei og takk for kommentar!
      Nei, det er vel ikke sikkert at blodsukkeret stiger hos mennesker, men i musestudiene som jeg refererte til, hadde de funnet den effekten. Nå refererer de der til før og etter resultater og det er vel slik at glykemisk indeks og insulinindeks, som jo betyr noe for hver gang man drikker lettbrus, er viktigere i forhold til utviklingen av fedme. Jeg har ikke funnet glykemisk indeks for aspartam. Kjenner du den?
      Søtsmaken i munnen og de fysiologiske prosessene den utløser er spennende. Effekten på søtsmak-reseptorer som virker på enteroendokrine celler kan kanskje være en effekt også her, men jeg har ikke funnet studier hvor man faktisk viser at dette øker energiinntaket.,- det er vel ikke usannsynlig.
      Dersom aspartam faktisk gir blodsukkerstigning hos mennesker (finner bare dyrestudier) kan vel effekten delvis forklares av det og den sultfølelsen den påfølgende korreksjonen av blodsukkeret gir. Det med koffein var en spennende tanke. Jeg har jo bare lest abstractet her, men tror nok at mesteparten av lettbrusen som selges har koffein.

      • http://fitnessbloggen.no/aspartam-og-blodsukkeret/ (mulig det er samme referanser som referert tidligere) les referansene nederst, så langt har ikke noe studie påvist effekt på blodsukkeret hos mennesker, kan jo hende mus fungerer annerledes? I teorien kan jo aspartam utløse blodsukkersvinginger siden det består av 2 aminosyrer som kan påvirke blodsukkeret, men mengden er svært liten. Jeg tror nok heller problemet ligger i at mange med søtsug drikker lettbrus som kan vedlikeholde søtsuget, mens de som velger f.eks smakssatt vann som farris bris og unngår sukker generelt kommer bedre fra det siden de blir «sukkeravvent» er min teori :)

        • Nei, du har rett. Studier gjort så langt finner visstnok ikke noen umiddelbar respons på blodsukker eller insulin, så den delen av hypotesen som er knyttet til den umiddelbare reaksjonen etter inntak av lettbrus står tynt. I musestudien jeg refererer til, hadde de imidlertid funnet økning i fastende blodsukker over lang tids bruk, noe som tidligere studier ikke har undersøkt. Dersom den effekten også finnes hos mennesker, kan store doser over tid gi denne effekten (?). Det er nok ikke usannsynlig at mekanismen er som du antyder, at søtsuget ikke dekkes med lettbrus, men snarere vedlikeholder det. Her er det mange spennende mekanismer som kan virke inn. Blant annet har man funnet kobling mellom smaksreseptorer på tungen og celler i mage- tarmsystemet som produserer hormoner.

      • http://lavkarboliv.blogg.no/1307802257_hva_skjer_med_blodsuk.html
        Her er en som har registrert effekten på seg selv med blodsukkermålinger. Lå på facebook Frisk med lavkarbo. Sofie

        • Takk for lenken! Dette forteller oss kanskje at ikke alle reagerer likt og slik som gjennomsnittet av forsøkspersonene i studiene som ikke har vist en slik økning. En stigning på nesten 20% i blodsukker på 0,5 l er ganske mye. Det er også interessant å se at etter en topp, korrigeres verdiene hans til under utgangsverdien. Tror nok ikke vi med absolutthet kan utelukke glukose/insulin-effekt som en del av faktorene.

  3. En alternativ forklaring på resultatene i studien av lettbrus kan være at de som har lett for å legge på seg (f.eks folk med metabolsk syndrom), samtidig også har en tendens til å velge lettbrus. Årsakssammenhengen kan altså være motsatt av hva som indikeres, og det kan ikke denne studien avdekke.

    Museforsøket bekrefter vel at det sikkert er all grunn til å være skeptisk til aspartam ol. Men rett skal være rett, norske ernæringsråd anbefaler ikke aspartam, men uttrykker at det er bedre enn sukkerholdig brus når man først skal drikke brus. For mange er dette en relevant problemstilling som denne studien vel heller ikke sier noe om?

    • Observasjonsstudier har selvsagt sine svakheter, men de korrigerte her for livvidde ved oppstart av studien. På den måten tror jeg de har utelukket faktoren du sikter til. Jeg håper vi får mer kostholdsdata når den fullstendige artikkelen publiseres. At et høyt forbruk av lettbrus kan være assosiert med annen fedmefremmende adferd kan man selvsagt ikke utelukke. Det er mange som drikker lettbrus og tror det er et sunnere alternativ til sukkerholdig brus, så jeg tenker informasjonen er viktig, men du har rett, dette er jo ikke akkurat noe som anbefales.

      • Jeg følger deg kanskje ikke helt mhp den korreksjonen du nevner. Vi som er for fete på et visst måletidspunkt kan nok dessverre ha en tendens til å fortsette å øke magemålet i sterkere grad enn de som alltid har vært og vil forbli slanke i utgangspunktet.
        Men bevares, en meget interessant studie som hvor indikasjonene sikkert peker i riktig retning, men kanskje effekten (hhv 70% og 500% på magemålet!) kan være noe overdrevet?

        • Med forbehold om at jeg bare har lest en oppsummert versjon: Jeg tolker det dithen at resultatene er korrigert for opprinnelig midjemål slik at de som er store tillegges mindre statistisk vekt. Men du påpeker på en generell svakhet ved slike studier: det er uhyre mange faktorer som kan spille inn. Det gjelder alle observasjons og kohortstudier.

  4. Skal bli spennende å høre hva the Coca Cola Company sier til dette, om de i det hele tatt bryr seg med å kommentere den.
    Men det stemmer jo det som Bjørn sier at det er vi fete som drikker lettbrus i utgangspunktet. De som ikke legger på seg, drikker trolig ikke mye brus og når de først drikker det, kan de koste på seg en «ekte» cola.

    • Som det fremgår også av denne studien, mengde er en vesentlig faktor. De som hadde størst økning i midjemål drakk tross alt mer enn to lettbrus om dagen (antar de snakker om 0,5l per enhet).
      De kan jo forske litt mer på søtning av sine produkter; kanskje Stevia er et bedre alternativ?

  5. Meget spennende! Antagelsene dine Espen kan jeg absolutt støtte! Håper på mer forskning på dette temaet, da det er mye å ta tak i. Jeg tror nok Aspartam gjør mer vondt enn godt for å si det enkelt. Hvorfor noe kjemisk skal være bedre for menneskekroppen, er ikke helt logisk spør du meg.

    Spesielt vi som følger lavkarbo-livsstilen får heller glede oss over denne forskningen, og heller se det positive i at skadelige lettdrikker ikke er noe bedre alternativ!

    • Jeg tror nok de som ønsker vektreduksjon eller vektkontroll skal holde seg borte fra lettbrus, ihvertfall i hverdagen. Vi får gå for vann,- og litt vin ;-)

  6. At Aspartam ikke er sundt er det nok fler og fler som vil finne ut, men det finnes jo noe som heter Codex Alimentarius som sitter å styrer hva vi mennesker skal putte i munnen, i tillegg til Mattilsynet. Jeg hadde et innlegg på bloggen min som overskrift: Mat som våpen og et innlegg om Stevia? Jeg synes «paleofriend» skriver det ganske så sant at det er sterke krefter som styrer bruken av Aspartam, og at Coca cola etc. ikke liker denne type tester med dette resultatet. Jeg synes selv Stevia og Sukrin er bedre alternativer, og prøver å få flere til å bruke disse alternativene enn Aspartam da de er sunnere. Fått mange positive tilbakemeldinger fra personer som har takket for opplysninger om at dette kan brukes som et godt alternativ. Jeg har selv lavt stoffskifte, og har klart å gå ned 20 kg med lavkarbo. Har enda 10 igjen, så nå skal jeg på «vannvogna» for å se om jeg klarer de siste med å kutte ut lettbrus.. Takk for en fin blogg Espen.. :=)

  7. Hei Espen
    Jeg tror absolutt du er inne på rett spor her. Jeg er en typisk lettbrusdrikker som begynte karrieren med Tab (noen som husker det grusomme skvipet?). Drikker PepsiMax som kosedrikk om kveldene og det kan fort bli 2 flasker. Har klart å kutte den helt ut i perioder men jeg blir så syk!! For deretter å få et kjempesug. Vet du, det var lettere å kutte røyken!! Og ingen skal fortelle meg at det er koffeinmangelen som gjør meg dårlig, for det klarer jeg å få i meg utenom. Har slitt med overvekt i åresvis og tror en del av svaret ligger i inntaket av lettbrus, for de gangene jeg er borte fra brusen så raser jeg ned i vekt. Vil si at her er konklusjonen klar; man bør holde seg langt unna lettbrus hvis man klarer det.

    Ellers; takk for kjempebra blogg. Det er så flott med fagfolk som våger å tenke utenom det tradisjonelle. :)

    • Hei og takk for hyggelig kommentar og at du deler dine erfaringer. Tror du at du spiser mer mat eller får større søtsug når du drikker lettbrus? Lykke til med avvenningen!

      • Heisann
        Har merket at når jeg drikker lettbrus så får jeg et veldig søtsug. Kan ikke si at jeg spiser mer, har aldri vært noen storspiser, men tar heller en sjokolade enn mat.
        Når jeg holder meg borte fra brusen så har jeg heller ikke søtsug. Det er som om jeg da fungerer normalt og jeg har en helt annen ro i kroppen. Så jeg har bestemt meg for å bruke ferien til avvenning (atter en gang). Det var en klok doktor som sa i et intervju at vann og litt vin er bra, så det blir mine valg heretter (og en kopp te i ny og ne) :)

    • Det har neppe noe med lettbrusen å gjøre, ikke i den forstand at du legger på deg av selve brusen, for det er ikke mulig. Det kan gi mange et søtsug, som gjør at man for lyst på noe søtt, noe som gjør at man spiser mer, men det gjelder ikke alle.

      • Hei og takk for din kommentar. Det må du neste begrunne litt mer «for det er ikke mulig». Tenker du da utelukkende kalorier eller at det ikke påvirker blodsukker eller utelukker du at søtsmak på tungen kan utløse hormonsvar som forsterker sulten? Jeg tror nok du har rett i at ikke alle reagerer likt, men tallmaterialet på nærmere 500 personer viser en veldig tydelig trend for de aller fleste i gruppen. Jeg synes vi må ta hensyn til dette når vi som leger og ernæringseksperter skal gi råd til dem som vil ned i vekt.

    • Godt å få hypotesen utfordret, det var meningen med å posten den.

      Mark Sisson’s blogg marksdailyapple er er både god og underholdende og at han bakgrunn som biolog gir den jo også en spennende innfallsvinkel. Jeg synes jo på mange måter han oppsummerer usikkerheten knyttet til aspartam på en god måte:
      - If aspartame appears to give you trouble, don’t let PubMed convince you that it’s harmless. It may very well be safe in the amounts we typically consume in the majority of people, but you can’t ignore your own experiences.

      Han referer til flere studier i samme gate som den jeg presenterer i dette innlegget. En studie fant at for hver lettbrus man drakk daglig, var sjansen 65% større for å være overvektig i løpet av de neste 7-8 årene og 41% større for å ha fedme. En annen studie, som analyserte kosthold til 9500 menn og kvinner fant at konsum av lettbrus var assosiert med en 34% større sjanse for å utvikle metabolsk syndom, dvs fedme med ledsagende sykdommer og dyslipidemi. I et av innleggene sine om lettbrus diskuterer Sisson akkurat det springende punktet; hva er årsaken. Er det slik at lettbrus bare forsterker søtsuget at disse «tomme kaloriene» erstattes med annet sukker eller er det, som man finner i dyreforsøk, at metthetssignalet forstyrres og man av den grunn spiser mer.

      Konklusjonen er vel at det vet vi ikke. Studiene du viser til er av en litt annen karakter enn musestudien som er beskrevet. I den danske rottestudien fra 91 målte man verdiene umiddelbart etter inntak, men i studien jeg viser til, fant man økt fastende blodsukker over tid. Om blodsukkeret øker over tid med høyt aspartamforbruk er ikke undersøkt hos mennesker.

      • Jeg tror vi er enig om at stort inntak av lettbrus ser ut til ha en tendens til å føre til overvekt.

        Jeg er litt skeptisk til den rotte studien (basert på din forklaring av den). Argumentasjonen min er at hvis man spiser noe i 90 dager som via en ukjent mekanisme fører til fedme vil jeg anta at etter 90 dager er man ganske overvektig (spesielt når det er snakk om rotter). Jeg ville derfor ikke bli overrasket om en rekke lipid verdier har utviklet seg i «negativ» retning, uten at det sier noe om årsakssammenhengen.

        Hva om det ikke finnes noen lipider eller hormoner som har betydning for årsakssammenhengen? Hva om det er den søte smaken i seg selv som er problemet?

        Jeg synes den mest plausible teorien er at smaken av søt mat blir registrert av smaksløkene og via nervesignaler direkte påvirker måten hjernen regulerer energibalansen i kroppen. Vi er rett og slett ikke «designet» for så mye søt mat.

        Ideen er hentet fra Stephan Guyenet og hans food reward teori.
        http://wholehealthsource.blogspot.com/search/label/Food%20reward

        Andre som har kommentert teorien
        Perfect Health Diet – Thoughts on Food Reward
        Evolutionary Psychiatry – Thoughts on Food Reward
        Samt booken: Shangri-La Diet av Seth Roberts

        • Når vi diskuterer hypoteser kan vi heller ikke komme til noen endelig konklusjon. Jeg synes denne kommentar-remsen både er interessant og lærerik. Jeg tror nok, i likhet med deg, at søtsmaken spiller en rolle her, men hvis du ser på kommentaren fra Hexeberg lenger oppe på siden, har hun funnet en som faktisk har målt sine egne verdier og fått nesten 20% stigning i blodsukker på 0,5 l Pepsi Max. Dette gir selvsagt ingen vitenskapelig argumenter, men kan kanskje fortelle oss at ikke alle reagerer likt på aspartam og at det er summen av flere faktorer som virker inn. Belønning fra mat er et spennende tema og er nok en av grunnene til at noen spiser 2 stk smågodt og andre 52 når skålen står foran dem… Søtsmak kan nok absolutt også gi en slags belønning, det være seg over dopamin eller andre stimulerende substanser.

  8. «Lettbrus gir ølmage» – Når jeg leser overskriften i denne artikkelen er det en ting som slår meg; hva med sukkerbrus? Drikker man like mye vanlig cola (f.eks >2 enheter som i dette forsøket) ville man vel mest sannsynlig også økt bukomfanget?

    Jeg har ingen ting å si på forskningsresultatene eller dine antagelser, alle påstander virker veldig logiske i mine øyne og jeg tviler ikke på at kunstige søtningsmidler har den effekten som her fremstilles. Men undertonen i artikkelen bærer et negativt preg ovenfor lettbrus. Jeg vil ikke si at lettbrus er så mye verre enn andre ting?

    Når jeg en gang i mellom drikker brus velger jeg personlig ofte lettbrus fremfor sukkerbrus, dette fordi jeg vil unngå en del unødvendige kalorier. Det har tidligere også vært konkludert med at lettbrus gir økt sultfølelse og dette er noe jeg har vært bevisst på når jeg har drukket nettopp lettbrus. Av personlig erfaring ender man ikke opp med ølmage kun ved å drikke brus med kunstige søtningsmidler, passer man på å ikke øke inntaket på mat og snop samtidig vil regnskapet av inntak/forbruk gå opp i opp og vekten (og midjen) holdes der den er (eller gå ned).

    «5. Ergo lettbrus fører til økt sult og dermed økt næringsinntak» – Nettopp! Jeg tror alt handler om å være bevisst på hva man putter i seg, sultfølelse eller ei.

    • Det er nok helt åpenbart at tilsvarende mengder sukret brus ville gitt uheldige resultater sammenlignet med dem som ikke drakk sukret brus – også når det gjelder livvidde.
      Jeg ser du mener at lettbrus ikke er så mye verre en andre ting,- hva sikter du til da?
      Å drikke lettbrus en gang i blant gir nok ikke noen skadevirkning – og som du selv erfarer er nok ikke et lavt eller moderat forbruk knyttet til «ølmage» heller. I studien det refereres til, gjelder dette først om fremst de som har et høyt forbruk og gjerne daglig. Jeg er enig med deg i at vi skal tenke på hva vi putter i oss, men en stadig kamp mot sultfølelsen er det mange som taper.

      • Vel, jeg var overvektig, veide 105 kg (183 cm høy). Og under hele slankeprossesen min så drakk jeg Pepsi Max, 1.5 liter daglig, 7 dager i uken osv.

        Jeg veier idag 70 kg, så jer veldig skeptisk til den teorien. Jeg er enig med Hanne, så lenge man passer på inntaket, da noen har lett for å bli «sulten» av lightbrusen så er det ikke noe problem, da holder man vekten.

        • Først må jeg berømme deg for den flotte vektreduksjonen du har oppnådd. Den står det stor respekt av! Hvilken metode/diett brukte du for å oppnå dette flotte resultatet? Hvis de ser på kommentaren fra dr. Hexeberg har hun en lenke til en som faktisk registrerte blodsukkeret sitt når han drakk Pepsi Max, det steg betraktelig. Det er selvsagt ingen vitenskapelig studie, men sier meg at kanskje ikke alle reagerer likt. Jeg tror videre at søtsmaken i de signalene den sender via reseptorer på tungen kan utløse prosesser som kan medvirke til problemet.

      • Det var ingen spesiell «diett» egnetlig. Jeg har ingen tro på direkte dietter. Jeg spiste sunt, variert, og skeiet også ut. Her var det ikke snakk om å kutte ut poteter, ris, pasta, sjokolade, is osv. Ris og pasta ble ofte brukt i mat, det elsker jeg, mens ting som godteri var noe jeg spiste kun i helgene. Bortsett fra 2-3 ganger i måneden hvor jeg tok en tur på den lokale shell stasjonen midt i uken, for å kjøpe 5 pakning med sjokoladeboller.

        Jeg var aktiv, spiste godt, og lå i minus, ergo gikk jeg ned. Jeg sørget også for å få i meg masse vann! Jeg drakk vann i tillegg til pepsi max, i og med at koffein kan gjøre deg dehydrert. Så det ble 1.5 liter pepsi max, og ca 3 liter vann daglig :)

  9. Dette engasjerte mange ser jeg! Trodde nesten ikke jeg skulle få scrollet meg ned til bunnen av kommentarene.. hehe :)

    Spennende studier!

  10. Hege Bringsli 05/07/2011 kl. 22:36

    Når jeg gikk på grunnmedisin hadde vi en diabetesekspert som foreleser. Han nevnte i forbifarten at lettbrus ikke burde brukes mellom måltider, for å unngå at kroppen produserte insulin som fører til fettlagring, og hos noen økt lyst på ny tilførsel av energi/mat. Lettbrus sammen med måltider som allikevel stimulerte insulinproduksjonen hadde ikke noe å si. Konklusjon: Vann mellom måltidene, mens til måltidene kan en være noe romsligere i valg av drikke.

    • Med tanke på hvor mange personer som drikker light brus og er normalvektige, så tviler jeg på det. De som er overvektige og drikker light brus er overvektige av helt andre årsaker, nemlig at de spiser mer enn de forbruker.

      Eksempel: «Jeg prøver å gå ned i vekt og være forsiktig med det jeg spiser, sa den overvektige der h*n satt med kyllingsalat og light brus», like etter tok han opp en svær thousand island dressing flaske og sprutet på så mye at det svømte i dressing. Det er nettopp det som er problemet, folk tror at bare fordi de drikker light, så er det ikke så farlig om man ikke tenker på kcal i mat.

      Jeg var overvektig, nå er jeg normalvektig. Jeg pleier ikke å drikke brus bortsett fra i helgene, men innimellom kan det snike seg litt brus inn i hverdagen, men har jeg gått opp, fått masse magefett? Nei! Og det er ingenting som beviser at man lagrer fett og blir tjukk.

      Spiser man mye søppel, er lat, så går man opp vekt. (eller evt. drikker mye brus med sukker uten å være aktiv).

  11. Egil Andre Bjørgen 05/07/2011 kl. 22:37

    Kostholdsdebatter er alltid en blandet fornøyelse å lese… Noen har allerede bestemt seg for et syn og leser/argumentere kun det som passer sitt syn (confirmation bias). Andre er åpne for ulike teorier rundt uavklarte tema og kan endre mening dersom det fremkommer gode argumenter. Personlig er jeg tilhenger av de som har en noe mer åpen tilnærming og ikke låser argumentasjonen sin for tidlig. Argumentasjonen din Espen over er velkjent, men kan man ikke i stedet gå et skritt tilbake og se hva dette kanskje handler om. Jeg følger deg nemlig ikke på argumentasjonsrekken din med lettbrus med aspartam.
    1. Et fersk studie fra Northwestern University viste at mange personer med fedme velger lettbrus fremfor sukkerholdig brus. Lettbrus i seg selv kan derfor være en markør for en uheldig/ubalansert livsstil selv om lettbrusen i seg selv ikke er viktig faktor i seg selv i forhold til vektøkning.
    2. Koffeinholdig drikke som f.eks pepsi max kan sammen med karbohydrater gi en dobbeltuheldig effekt på bldosukker. I en fersk review artikkel om koffein og diabetes viste det seg at koffein var en uheldig faktor i forhold til blodsukkerregulering. De skriver: ‘A growing body of evidence suggests that consumption of caffeine leads to disruptions of glucose metabolism that could be of concern for both the development of T2DM and its clinical management’ . Mange som sliter med vektproblemer bruker pepsi max som tørstedrikk, noe som er en spesielt uheldig faktor dersom det inntas sammen med karbohydratrik mat.
    3. Det er ikke utenkelig at lettbrus kan stimulere lysten på annen (søt) mat og dermed fremme økt matinntak. Dette er ikke dokumentert hos mennesker, men enkelte dyreforsøk kan peke i en slik retning. Noen studier tyder også på det motsatte, at lettbrus kan bidra til vektreduksjon. Jeg tror at dette er individuelt og at vi responder noe ulikt på dette. Har man en sterkt søtsug så tror man bør avstå fra både sukkerholdig og sukkerfri mat/drikke da begge deler kan bidra til å opprettholde et uheldig jag etter noe som smaker søtt. Er man kun vant til å innta mat/drikke med mye smak så smaker heller ikke basismatvarer spesielt mye og man kommer kanskje inn i en uheldig sirkel med å velge mye søt/salt mat/drikke da man er vant til at alt har mye smak.

    • Igjen kan jeg hverken forstå din form eller hvilke motiver du har for å komme insinuasjoner om confirmation bias. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at du kommer til denne bloggen like forutinntatt som du beskylder meg for å være. Mye av den forskningen du selv legger til grunn for din praksis er preget av confirmation bias og overtolkning. Det er et vesentlig større problem enn at jeg kommer med en hypotese for få i gang en diskusjon på bloggen. At du ikke følger argumentasjonsrekken min er helt greit, det har nok bl.a. bakgrunn i at heller ikke jeg vet hva som er den kausale sammenhengen mellom lettbrus og overvekt, hvis det finnes noen. Dette synes jeg fremgår av mine kommentarer. Diskusjonen og innspillene synes jeg imidlertid er lærerike og spennende,- det gjelder også dine.

      Jeg beskriver to studier relativt objektiv og kommer med en hypotese jeg ber folk kommentere. Dette fører til en, etter min mening, spennende og givende diskusjon/spekulasjon (… ikke kostholdsdebatt). Både svakhetene ved observasjonsstudier, effekten av koffein, mulige effekter fra kostholdet til dem som drikker lettbrus og fysiologiske effekter av søtsmak berøres. Hvis du leser kommentarene mine, er jeg åpen for at mange effekter kan bidra til resultatet, også det faktum at det er individuelle forskjeller.

      • Egil Andre Bjørgen 06/07/2011 kl. 21:35

        Du skriver at du beskriver to studier relativt objektivt. Det er vel en sannhet med visse modifikasjoner… Du legger bestemte føringer i både valg av overskrift (lettbrus gir «ølmage»), du skriver at et av studiene bekrefter at lettbrus gir overvekt (studiet bekrefter IKKE dette) og du avslutter med å komme med antagelsen om at lettbrus fører til økt matinntak. Det siste er helt fair for å skape en diskusjon, men totalinntrykket er at dette er utvalgte studier som er brukt for å støtte opp under den evige blodsukker/insulin/fedme diskusjonen hos lavkarbo tilhengere. Derfor hintet jeg om ’confirmation bias’, noe jeg skjønner du tar som en fornærmelse. Det var kanskje også litt for å vekke deg fra feriemodus : ) Iblant kan det virke som om alt dreier seg om BS/insulin, der jeg ofte savner et mer helhetlig livsstilsfokus fra lavkarbo tilhengere. Hvis man er opptatt av insulinresistens/overvekt/blodsukkerkontroll så er det minst like viktig å fokusere på å ha en aktiv livsstil/unngå stillesitting (øke insulinfølsomhet). Man skal ha respekt for styrker og svakheter ved slike studier og som forsker/lege så hviler det kanskje et ekstra stort ansvar på deg da mange kan misforstå/overtolke dine velmenende bloggdiskusjoner rundt uavklarte helse- og kostholdstema. Du skriver følgende: ’Mye av den forskningen du selv legger til grunn for din praksis er preget av confirmation bias og overtolkning’. Det er helt riktig og jeg er like kritisk til det som serveres fra offentlig hold. Jeg forholder meg først om fremst til evidensbasert kunnskap/forskning innen et helhetlig livsstilsfokus (kosthold, fysisk aktivitet, søvn, mental balanse etc.) og der finnes det ulike retninger som fører til en god helse/vektkontroll/livskvalitet. Innen kosthold kan både low carb og low fat være en del av en slik helhetlig tilnærming, men karbo-restriksjon er selvsagt sentralt ved vektkontroll. Vil avslutte med at jeg leser dine innlegg med stor interesse, men leser det samtidig med en mer kritisk blikk enn de fleste av dine lesere. Hvis du aksepterer stor takhøyde her på bloggen din så er det ikke utenkelig at det kommer flere kritiske kommentarer fra denne kanten.

    • Dette er jo en blogg og ikke et vitenskapelig tidsskrift. Jeg synes da jeg kan tillate meg litt fengende overskrifter for å tiltrekke meg lesere. Det er jo et faktum at de økte i midjemål og dermed fikk større mage? Jeg kan være enig i at å bruke overvektsbegrepet ikke var helt korrekt i direkte tilknytning til denne studien, men nå er det jo slik at lettbrus i flere andre studier kobles til økt risiko for fedme, uavhengig av årsak.

      Ja, jeg blir litt irritert når du ved gjentatte ganger har anklaget meg for confirmation bias. Det å blogge er noe annet enn å skrive vitenskapelige artikler og det å koble stilen jeg velger her med min vurderingsevne synes jeg blir litt usaklig.
      Når det er sagt, har vi jo tidligere avklart at vi har mange felles synspunkter og jeg vil i fortsettelsen gjerne ha deg som leser på bloggen,- også med kritiske kommentarer til innholdet på den.

      Når det gjelder blodsukker/insulin/fedme-mekanismen har jeg, til tross for grundig research i bøker og artikler over lengre tid, ikke forkastet den som hypotese. Det er med andre ord ikke en banal eller enkel forklaring som løser ubesvarte spørsmål og gjør argumentasjonen enklere. Det er gjort uhyre mye spennende forskning på insulin/glukagon/katekolaminer og sammenhengen mellom lipolyse og fettsyntese (skraper på overflaten i dette innlegget) som ikke kan forkastes. Jeg ser eksempelvis ikke at dette står i konflikt med termodynamikk eller annen basal fysikk slik mange hevder. Når insulin m.v. blokkerer tilgangen til energireservene i fettlagrene, synes jeg det er en interessant tanke at man kompensatorisk spiser mer for å tilføre tilstrekkelig energi. Når forsøkspersoner spiser lavkarbo-høyfett «ad libitum», stabiliserer de seg i flere studier rundt 1700 kcal.
      Hvis man trekker parallell til eks. hjertesvikt, ser vi jo at kroppen har en rekke kompensatoriske mekanismer som også er paradokse og virker mot sin hensikt. Sympatikus er jo et godt eksempel på en urgammel og utdatert fysiologisk mekanisme vi har liten nytte av i dag. Hvorfor skal ikke det også kunne være tilfelle når vi spiser sukker og raske karbohydrater vi evolusjonsmessig er dårlig tilpasset til.

  12. Hei Espen, takk for en interessant post.

    Jeg begynte på LCHF kosthold for snart tre uker siden og har hatt en kjempefin opplevelse så langt. Etter å ha lest posten din føler jeg meg litt utfordret til å prøve å kutte ut lettbrus. Jeg gjør i første omgang et forsøk på et par uker for å se om jeg merker noen forskjell på kroppen fra dag til dag, og om dette potensiellt har en positiv innvirkning på slankeprosessen jeg er inne i.

    Har skrevet litt om forsøket på bloggen min. Kjenner at det kan bli en liten utfordring, men det har jeg godt av.

    http://locarb.tumblr.com/post/8564868882/utfordring-1-unnga-pepsi-max-i-to-uker

    Takk for en fin blogg, jeg er innom og leser stadig vekk.

    • Spennende forsøk. Skal følge med på prosessen, men det hadde også vært fint om du hadde anledning til å melde tilbake på bloggen også. Lykke til!

  13. Dette er noe av det dummeste jeg har brukt min tid til å lese. Grunnen til at man går opp i midje etter å ha drukket lettbrus er IKKE fordi lettbrus på noen måte er fetende. 0 kalorier ER 0 kalorier. Punktum. Om kunstige drikker påvirker syken, som igjen påvirker hva du spiser, er en annen sak. Om du bare er bevisst hva du spiser, og ikke endrer kosthold etter at du starter å drikke lettbrus – vil du IKKE få vektøking.

    At mus som proppes fulle av asparmtan reagerer negativt er ikke veldig rart. Men om det samme skal skje for ett menneske kan man ikke få i seg nok mengder asparmtan gjennom lettbrus til at det vil påvirke kroppen i det hele tatt. Som det står i undersøkelsen: «These results suggest that heavy aspartame exposure (….)»

    Lettbrus gir deg ikke ølmage. Om du spiser mer risikerer du å få ølmage…

    • Om du er bevisst på hva du spiser, så vil du ikke gå opp i midjemål selv om du drikker lettbrus. Det er helt riktig.

      Men, lettbrus kan påvirke sult og metthetssenteret i hjernen, slik at noen kan få en økt apetitt. Dette kan igjen gjøre det vanskelig å begrense matinntaket for disse, og de ender derfor opp med å spise mer.

      Det er altså ikke lettbrusen som er den primære årsaken til vektoppgang, men den kan fint være en utløsende faktor.

  14. Hvis studien er ikke designet for å se på årsakssammenheng, hvordan kan de da bekrefte at «lettbrus gir overvekt med økt livvidde (bukomfang)»?

    • Som jeg skriver, kan ikke denne studien si noe om årsakssammenheng fordi det er en observasjonsstudie hvor man har funnet en statistisk sammenheng. På samme måte som man har funnet andre statistiske sammenhenger i andre observasjonsstudier (fett/kolesterol, kolesterol/hjertesykdom, sukker/dyslipidemi, sol/rynker, vin/mindre hjertesykdom osv.).
      De bekrefter en statistisk sammenheng og som du ser av diskusjonen du selv har kommentert, blir diskusjonen spennende, men teoretisk. Hva tror du selv er årsaken til observasjonen?

      • Da er du også enig i at et økt inntak av rødt kjøtt forkorter ens levealder? http://archinte.ama-assn.org/cgi/content/full/169/6/562

        Det er tross alt en statistisk sammenheng mellom et økt inntak av rødt kjøtt og en del sykdommer. Ville du si at det hadde vært riktig å skrive en artikkel med tittelen «Rødt kjøtt fører til kreft og hjertesykdommer» og skrive at denne studien bekrefter det mange har trodd, nemlig at rødt kjøtt er kreftframkallende og fører til hjertesykdommer. PS: Studien er ikke designet for å si noe om årsakssammenheng.

        Når det gjelder hva jeg tror, så tror jeg at det kan være veldig mange variabler som kan ha påvirket resultatet. Vi vet ikke hvor mye de to gruppene spiste og vi vet ikke hva deres TEE (total energy expenditure) var. Det er nok ikke urimelig å anta at folk som drikker 2 eller flere lettbrus om dagen er generelt ikke spesielt opptatt av kosthold/trening og har som følge av det en større sjanse til å gå opp i vekt av helt andre årsaker.

        • Som jeg vel både utrykker i innlegget og diskusjonen er dette en statistisk sammenheng og kan ikke si noe om kausalitet. Det kan danne grunnlag for antagelser og hypoteser og ikke minst interessante diskusjoner. Jeg beskriver sammenhengen og diskuterer mulige årsaker til den. Nei, jeg er ikke overbevist om at rødt kjøtt forkorter ens levealder selv om noen observasjonsstudier finner det. Imidlertid skulle jeg gjerne sett mer forskning på området som gir mer direkte svar, eks. randomiserte kontrollerte studier.
          Jeg synes det er interessant at det er en statistisk signifikant sammenheng mellom kunstige søtstoffer og livvidde og synes diskusjonen i etterkant av innlegget er spennende å følge. Selv om det finnes et hav av mulige tolkninger, kan en biokjemisk tolkning utelukkes like lite som din tolkning.

Tilbakesporinger (Trackbacks/Pingbacks)

  1. Aspartam, blodsocker och insulin « Paleofriend - 02/07/2011

    [...] Rostrup tog i ett blogginlägg nyligen, Lettbrus gir “ølmage”, upp frågan om hur light-läsk påverkar vikt och midjeomfång och visade till en studie som [...]

  2. Sukker & Søtsug | espenrostrup - 16/08/2011

    [...] spørsmål når det gjelder lettbrus. Man har sett en assosiasjon til overvekt i noen studier og økt midjemål i andre, men årsakssammenhengen er ikke helt klarlagt. Om dette ganske enkelt er fordi personer [...]

  3. LCHF: Giver light sodavand dig en ølmave? | LCHF Danmark - 13/10/2011

    [...] samt jeg falder i en og anden gang.  Men nu må jeg måske give det op 100%.  Jeg kom over en artikel  ,af lege og forsker Espen Rostrup, som antyder at det er zero som har sin del af ansvaret for min [...]

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 267 andre følgere