Kan lettbrus gi «ølmage» ?

Nylig ble en stor diabeteskongress avhold i San Diego og spennende resultater ble presentert. En av studiene peker på noe jeg (med mange) lenge har trodd: Lettbrus er assosiert med økt livvidde (bukomfang), et mål ofte forbundet med økning i såkalt organfett/indre fett/visceralfett.

Lettbrus ga større mage

I denne studien fulgte man 474 deltakere i gjennomsnittlig 3,6 år. Inntaket av lettbrus med kunstige søtningsstoffer ble kartlagt og sammenlignet med endring i bukomfang. Resultatet ble korrigert for kjønn, livvidde ved studiestart, etnisk opprinnelse, utdanning, bosted, fysisk aktivitetsnivå, diabetes og røyking.

Etter 3,6 år hadde de som ikke drakk lettbrus gått opp 0,76 cm i livvidde, mens de som drakk mer enn to lettbrus per dag hadde økt med 4,74 cm rundt buken. Studien er ikke designet for å se på årsakssammenheng og flere detaljer kommer når den fullstendige publikasjonen foreligger,- dette var bare en presentasjon av et såkalt abstract, dvs hovedresultatet.

Consumption of diet soft drinks (DSDs) has been linked to increased incidence of obesity, metabolic syndrome, and diabetes. We examined the relationship between DSD consumption and long-term change in waist circumference (ΔWC) in 474 participants, aged 65-74 yrs at baseline, in the San Antonio Longitudinal Study of Aging (SALSA). Measures of height, weight, waist circumference (WC), and DSD intake were recorded at baseline and at each of 3 follow-up exams, for an average follow-up interval of 3.6 yrs (9.5 yrs total). Using repeated-measures ANCOVA, we compared mean ΔWC for DSD users vs. non-users in all follow-up periods, adjusted for sex; baseline WC, age, ethnicity, education, neighborhood, leisure physical activity, diabetes and smoking status; and length of follow-up.[figure1]Overall, DSD users experienced 70% greater increases in WC compared with non-users: +2.11 +0.33 cm vs. +0.78 +0.24 cm, respectively (p < 0.01). A positive relationship emerged between DSD use and subsequent ΔWC (p<0.001 for trend). Point estimates for ΔWC were 63% higher in daily DSD users than in non-users, but this difference was not significant (p=0.146 for 1 to < 2 DSDs/day vs. none). Among frequent users (>=2 DSDs/day), however, mean increases in WC were 5 times greater than those in non-users (p<0.001).

WC is widely used as a proxy measure of visceral adiposity, a major risk factor for diabetes, cardiovascular disease, cancer, and other chronic conditions. These results suggest that – amidst the national drive to reduce consumption of sugar-sweetened drinks – policies which would promote the consumption of DSDs may have unintended deleterious effects. Data from this and other prospective studies suggest that the promotion of diet sodas as healthy alternatives may be ill-advised: they may be free of calories, but not of consequences.

Interessant er det imidlertid også å merke seg en annen  studie som også ble presentert på denne kongressen. Det var riktignok en studie på mus, men der hadde de gitt aspartam-holdig kost til 40 mus med insulinresitens/begynnende sukkersyke i 3 måneder og sett hva som skjedde med fastende blodsukker og insulin. Aspartam er et kunstig søtningsmiddel ofte brukt i bl.a. lettbrus.
Etter 3 mnd fant man økt fastende blodsukker hos musene som hadde fått aspartam sammenlignet med kontrollgruppen. Insulinnivåene var ikke signifikant forskjellig noe forskerne mente kunne være et tegn på at aspartam over tid ga nedsatt produksjon av insulin fra bukspyttkjertelen, på samme måte som hos noen former av sukkersyke. Dr. Fernandes, forskeren som var ansvarlig for musestudien kommenterte følgende:

“These results suggest that heavy aspartame exposure might potentially directly contribute to increased blood glucose levels, and thus contribute to the associations observed between diet soda consumption and the risk of diabetes in humans”.

Sammenfattet gir stort forbruk av lettbrus med kunstige søtningsmidler økt livvidde over tid og musestudier antyder videre en kobling mellom det kunstige søtningsmiddelet aspartam og diabetes, med høyt fastende blodsukker og etterhvert sviktende insulinproduksjon. En oversikt over produkter som inneholder aspartam kan du finne her (mulig det foreligger noen avvik i forhold til norske produkter).

Selv om studiene ikke direkte sier noe om årsaken til at personene med høyt inntak av lettbrus gikk opp i livvidde, synes jeg det er fristende å komme med noen hypoteser:

  1. Lettbrus med aspartam gir stigning i blodsukker
  2. Stigning i blodsukker gir økt insulinsekresjon for å normalisere blodsukkeret
  3. Insulin fører til økt fettlagring
  4. Insulin blokkerer kroppens tilgang til energireservene i fettvev og energien må derfor inntas i form av mat
  5. Ergo lettbrus fører til økt sult og dermed økt næringsinntak
Kanskje er det ikke slik… Noen som har andre forklaringer på resultatene?
About these ads

No comments yet... Be the first to leave a reply!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 277 andre følgere