11/05/2011
I fortsettelsen av siden “Vitenskap og kosthold” følger et minikurs i lipoproteiner. Dette er litt komplekst, men er lurt å ha vært igjennom før jeg senere fortsetter å skrive om effekten av raffinerte karbohydrater på lipider og effektene av restriksjoner av karbohydrater.
Lipider, så som kolesterol og triglycerider, er ikke vannløselige og må derfor transporteres rundt i blodet ved hjelp av såkalte lipoproteiner. Disse frakter lipidene til forskjellig vev hvor de brukes som energi, til fettlagring, i hormonproduksjon eller til produksjon av galle. Kolesterol er også en viktig bestanddel av celleveggen i alle kroppens celler. Lipoproteinene inneholder en kjerne av forskjellige fettyper (avhengig av hvilken type lipoprotein) som er omgitt av såkalte fosfolipider og apolipoproteiner.
Lipoproteinenes oppbygging
Det finnes fem hovedtyper av lipoproteiner, som hver har forskjellige funksjoner:
- Kylomikroner: Store molekyler som har som funksjon å transportere ernæringsfett fra tarm til vev og lever
- VLDL ( Very low density lipoprotein) : Frakter triglycerider og litt kolesterol rundt i kroppen
- IDL (Intermediate density lipoprotein) : Frakter kolesterol og triglycerider
- LDL (Low density lipoprotein) : Frakter i hovedsak kolesterol. LDL er viktige for reguleringen av kolesterolmetabolismen i kroppen, noe som har vært demonstrert i mange studier. Defekter i såkalt LDL-reseptor, den reseptoren som binder LDL til de cellene hvor kolesterol skal fraktes til, gir høye nivåer av LDL-kolesterol i blodet.
- HDL (High density lipoprotein) : Frakter kolesterol som er i overskudd vekk fra vevet og virker i samspill med de andre lipoproteinene. Såkalt revers kolesteroltransport.
Lipoproteinene har igjen såkalte apolipoproteiner på overflaten som bl.a. fungerer som signal til andre celler. De mest relevante apolipoproteinene er Apo-A1 og Apo-B . Apo-A1 er den viktigste proteinkomponenten i HDL-partiklene og er vesentlig for dannelsen av disse. Lave verdier er forbundet med økt risiko for hjertesykdom. Apo-B er proteinkomponenten i LDL og utrykk for det totale antall VLDL- og LDL-partikler. Fastende gir nivået av apo-B inntrykk av antall LDL-partikler og er ikke påvirket av om partiklene er fulle av kolesterol eller små og tette.
Når vi måler lipider i blod er det vanligste å måle total kolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og triglycerider og prøvene bør tas fastende. Hvis mulig bør man også måle apolipoprotein B og A1 da dette gir et ennå mer komplett bilde og sier noe om antall partikler. Mange LDL-partikler, uttrykt gjennom høye nivåer av apo-B, er assosiert med høye triglycerider, lav HDL-kolesterol, men uten at total kolesterol eller LDL-kolesterol er noe særlig endret. Med andre ord, to like total-kolesterol-verdier eller verdier av LDL-kolesterol kan være forbundet med forskjellig risiko. I en stor undersøkelse som undersøkte betydningen av forskjellige risikofaktorer for hjerte- karsykdom, ble brøken Apo-B/Apo-A1 funnet å være den sterkeste risikoparameteren av alle de som ble undersøkt (1).
Uten at dette har blitt viet veldig stor oppmerksomhet i dagligdags medisin, har man imidlertid også sett at ikke bare nivåene av kolesterol i de forskjellige lipoproteinene spiller en rolle, også størrelsen og tettheten er viktig i forhold til utviklingen av hjerte- karsykdom. Små tette LDL-partikler øker risiko for sykdom, mens store løse LDL-partikler gir liten risiko. Ved hjelp av spesielle metoder (NMR) kan man bestemme den gjennomsnittlige diameteren. Gjennomsnittlig diameter på LDL-partiklene ≤ 25,64 nm gir en 3,6 ganger økt risiko for koronar hjertesykdom sammenlignet med den tredjedelen som har størst LDL-partikler (≥ 26,05 nm)(2).
Små tette LDL-partikler er også assosiert med høye triglycerider og lav HDL. Det er imidlertid ingen sammenheng mellom nivået av kolesterol eller LDL-kolesterol og størrelsen på LDL-partiklene. En annen interessant observasjon er også at dersom man har større LDL-partikler, dvs. > 25,64 nm, er ikke lenger Apo-B eller kolesterol noen vesentlig risikofaktor for hjertesykdom.
Risiko for hjertesykdom ved forskjellige størrelser av LDL
Hos personer innlagt med mistenkt hjertesykdom gir funn av små tette LDL-partikler større risiko for å finner innsnevringer på kransårene ved hjertekateterisering (3) . Videre fant man i en større kohort-studie med over 25.000 personer at koronar hjertesykdom var mer assosiert med antall LDL-partikler enn med LDL-kolesterol,- og jo mindre LDL-partikler man hadde, jo større var risiko (4). Det gjenstår ennå å se om disse målingene har noen relevans i vanlige undersøkelser for å vurdere risiko. Ikke alle studier viser at de gir noen tilleggsinformasjon utover kolesterol, lipoproteiner og apolipoproteiner, når disse vurderes samlet. De er imidlertid svært interessante når man skal studere årsaken til hvorfor dyslipidemi gir økt risiko for hjertesykdom og hvordan kosthold kan påvirke denne risikoen.
LDL Pattern A: en betegnelse for et mønster med større LDL-partikler og lav risiko for hjerte- karsykdom.
LDL-pattern B: en betegnelse for et mønster med små tette LDL-partikler og økt risiko for hjerte-karsykdom.
Referanser:
1. Yusuf S, Hawken S, Ounpuu S, Dans T, Avezum A, Lanas F, et al. Effect of potentially modifiable risk factors associated with myocardial infarction in 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. Lancet. 2004;364(9438):937-952.
2. Lamarche B, Tchernof A, Moorjani S, Cantin B, Dagenais GR, Lupien PJ, et al. Small, dense low-density lipoprotein particles as a predictor of the risk of ischemic heart disease in men. Prospective results from the Québec Cardiovascular Study. Circulation. 1997 Jan. 7;95(1):69-75.
3. Toft-Petersen AP, Tilsted HH, Aarøe J, Rasmussen K, Christensen T, Griffin BA, et al. Small dense LDL particles–a predictor of coronary artery disease evaluated by invasive and CT-based techniques: a case-control study. Lipids in Health and Disease 2010 9:118. 2011;10:21.
4. Harchaoui El K, van der Steeg WA, Stroes ESG, Kuivenhoven JA, Otvos JD, Wareham NJ, et al. Value of low-density lipoprotein particle number and size as predictors of coronary artery disease in apparently healthy men and women: the EPIC-Norfolk Prospective Population Study. J Am Coll Cardiol. 2007 Feb. 6;49(5):547-553.
Hei, fin blogg du har!
Hva mener du om nyheten for et par uker siden der man frarådet kokekaffe og presskannekaffe fordi det påvirker kolesterolet? Er det noe å bekymre seg for?
Jeg er ikke overbevist av disse nyhetene og drikker kaffe på malte bønner videre.
Når jeg har målt kolesterolet mitt hos legen så har jeg aldri vært fastende, jeg har spurt ham om det var nødvendig og han har svart at det ikke spillte noe stor rolle?
Da er jeg nok ikke helt enig med din fastlege, men dersom verdiene er bra også når man ikke faster, vil de ikke være høyere i fastende tilstand. Mao bør man ihvertfall kontrollere unormale prøver i fastende tilstand.
Flott artikkel, synd det er så mye fokus på totalkolesterol! Noe annet som jeg synes er interessant er hva som kommer først av høna og egget? Er det noen ganger sånn at et høyt nivå av f.eks små LDL-partikler er et symptom på en skade som holder på å oppstå?
Jeg lærte flere nyttige ting fra artikkelen din:)
Interessant spørsmål. Umiddelbart etter eksempelvis store skader eller brannskader, faller vanlig vis LDL-kolesterol ganske raskt for å stige igjen etter noen dager. På den andre siden har man sett at blant innlagte pasienter er en lav HDL forbundet med økt risiko for alvorlig infeksjon.
Hønen og egget er illustrerende. Eksempelvis er det studier som viser lavere overlevelse hos infarktpasienter med lav LDL-kolesterol.
alt1: Lav LDL-kolesterol gir økt dødelighet : støtter oppunder “kolesterolskeptikerne”
alt2: Når man får hjerteinfarkt til tross for lav LDL, dvs andre risikofaktorer er utløsende, er dette en mer alvorlig og mindre korrigerbar situasjon.
Sjekk tallene du har brukt her, et eller annet sted har du blandet:
“Gjennomsnittlig diameter på LDL-partiklene ≤ 26,54 nm gir en 3,6 ganger økt risiko for koronar hjertesykdom sammenlignet med den tredjedelen som har størst LDL-partikler (≥ 26,05 nm)(2).”
Takk for korrektur! Alltid kjærkomment.
Forøvrig en svært god oversikt!
Kolesterol er ikke en lipid selv om det er en lipid-del bundet til den.Det er en sterol.
Takk for kommentar! Det er mulig den kjemiske betegnelsen er slik, men for alle praktiske formål brukes termen lipid om kolesterol og dyslipidemi om bl.a. hyperkolesterolemi i klinikk og klinisk forskning. Tror jeg holder fast ved den terminologien.
1. Hva er din vurdering av Dr Uffe Ravnskov og overlege Tor Ole Kjellevand sitt syn om at et høyt kolesterol nivå ikke er farlig og at det forlenger livet?
2. Kjellevand mener at statiner er gunstig for hjertesyke, men ikke pga. den kolesterolsenkende effekten. Han mener det siste er en uheldig effekt med statinbruk. Hvordan vurderer du dette synet?
3. I Norge har forekomsten av hjerte-/kar sykdom blitt redusert betydelig siden 1970. Hva mener du er de viktigste forklaringene på denne positive trenden?
Håper å høre dine vurderinger i forhold til disse spørsmålene, på forhånd takk!
Du er ikke den første som spør om dette, men svarene ligger kanskje litt gjemt i kommentarer andre steder på bloggen.
Jeg deler ikke synet til Ravnskov, Kendrick, Kjellevand med flere på dette. Det er flere paradoksale funn innen kolesterolforskningen og mange av våre pasienter med akutt koronarsyndom kommer inn med normale kolesterolverdier eller LDL-kolesterol. Imidlertid har svært mange en eller annen form for dyslipidemi og studier gjort på området viser jo at dette omfatter så mange som 70-80 %. Jeg mener totalkolesterol er en veldig grov parameter for å detektere dyslipidemi og ville aldri iverksatt tiltak basert på den parameteren alene. LDL-kolesterol gir noe større presisjon, men jeg foretrekker fastende prøver med TC, LDL-C, HDL-K og TG, helst supplert med apolipoproteiner. Ratio mellom ApoB og ApoA1 er den markøren som slår mest ut og synes å være den beste risikoprediktor, eks i Interheart-studien. Jeg tror imidlertid at mye av den dyslipidemien som gir koronar hjertesykdom er forårsaket av raffinerte karbohydrater, men det er et kapittel for seg.
Statiner er helt vesentlige i sekundærprevensjon av koronar hjertesykdom og kan komme til anvendelse hos høyrisikoindivider innen primærforebygging. Jeg er ikke tilhenger av liberal primærforebygging av personer med lav risiko og isolert høyt kolesterol. Når NNT for å forebygge hendelser med hjertesykdom kommer over 200 og det ikke er noe forskjell på total dødelighet synes jeg vi skal tenke oss om grundig. Jeg mener statinenes effekt ligger i påvirkningen av lipidmetabolisme, både syntese og katabolisme. De reduserer ox-LDL og øker diameter og senker tettheten på LDL-partiklene. Jeg tror hovedeffekten ligger her. Fra fortrolige samtaler vet jeg det kommer spennende forskning om ikke lenge som kanskje vil overraske oss noe.
Det er vel riktigere å si at insidensen av hjerteinfarkt har gått ned? Jeg har ikke sett noen tall som sier at forekomsten av hjerte- karsykdom har gått ned, men at vi har redusert insidens på akutt infarkt og hjerteinfarktdødelighet. Har du data som tilsier noe annet?
Jeg tror årsakssammenhengen er kompleks. Færre sigarettrøykere, bedre kontroll med risikoparametre, bedre blodtrykkskontroll, flere som invasivt behandles for stabil sykdom uten å få infarkt,- og bedre lipidkontroll/statinbehandling. Det er jo flere studier som har analysert de forskjellige komponentenes bidrag til redusert dødelighet. I Finland fant de vel at 60% av dødelighetsrisiko kom fra endringer i risikofaktorer (kolesterol, blodtrykk og røyk) Vi opplever jo også en forskyvning av hjerteinfarkt til høyere alder
Skulle gjerne hørt dine syn på de tre punktene dine.
Jeg har vært veldig nysgjerrig på spørsmål 3 og har spurt flere nasjonale eksperter. Man har ikke gode tall fra Norge og må nok støtte oss på internasjonale publikasjoner. Når man ser på tilsvarende trender fra UK og Sverige så mener man at 60% skyldes primærprevensjon der færre røykere er den viktigste. I 1973 røyte over 50% av menn, i dag er det ca. 20%. Man nevner også kolesterolreduksjon som en effekt da gjennomsnittlig kolesterol har gått ned fra ca. 7 til 5,6 mmol/l. 40% er relatert til bedre medisinsk behandling. Man trekker i liten grad kosthold/aktivitet inn, noe som ikke er overraskende når man i samme periode dessverre har sett en uheldig trend på disse områdene (mer kcal-tett mat, større porsjonsstørrelser, mer sukker og raffinerte karbohydrater, mindre totalaktivitet etc.).
PS! Man ser tendenser til at mortalitetsreduksjonen er i ferd med å stanse opp, og det vil ikke være overraskende om trenden snur når fedme/diabetes konsekvensene gradvis slår inn…
Jeg synes det er interessant å høre ditt syn på statiner og kolesterol. Etter å ha lest Ravnskov og Kendrick og snakket en del med Eenfeldt, har jeg dannet et eget syn, men det er utvilsomt berikende å høre andres syn på dette området. Men det hadde vært fint om det kunne finnes en god, stor og lang studie om statiner, som IKKE kunne spores tilbake til en av de store selskapene. Det finnes jo gode bevis på at de gir en mengde uheldige bivirkninger, og jeg lurer på om det er riktig å gi medisiner som kanskje reduserer insidens av infarkt, men som øker risiko for flere typer kreft og muskelsykdommer? Pest eller kolera.
Ellers er jeg glad for at du skrev dette innlegget, jeg fikk lyst til å se hva som skjuler seg bak mitt totalkolesterol på 4.6. Etter ca 2 år på LCHF, som til tider har vært svært så fettrikt, forventer jeg iallefall å ha svært lavt TG og en god brøk. Det mest interessante hadde vært å måle størrelsen på LDL, men det gjøres nok ikke i “onødan”?
Synes det hadde vært interessant å vite hva Eenfeldt sier. Han er ikke helt tydelig i sitt standpunkt på bloggen ihvertfall, hvor han forresten har en interessant oversikt over lipider og kolesterol : Snabbkurs i kolesterol (Har du sikkert lest flere ganger…)
LDL-størrelse måles bare i forskning i Norge. I USA er det imidlertid blitt vanligere og mange forskere sender prøvene sine dit, eks til Liposcience.
Jeg mener at kostdoktorn har sagt/skrevet at han er “for” statiner for de som allerede har hatt hjerteinfarkt, så der mener nok du og Kostdoktorn ganske likt.
Men, han har også uttrykt at statinenes virtning kan tyde på at de er betennelsesdempende.
Han mener også at man pga bivirkninger bør bruke statiner så kort tid som mulig, og samtidig gå over til et lavkarbo/LCHF kosthold
(med forbehold om at jeg ikke har fått meg med alt Kostdoktorn har sagt)
Ja, det vel omtrent det inntrykket jeg også hadde av hva han mente. Håper jeg får meg med boklanseringen i Oslo 26.
Da sees vi kanskje :-)
Det er meningen jeg skal dit, om gud vil og redskapen holder!
En liten sidekommentar til hjerteinfarkt, mener å ha lest fra foreløpige resultater fra HUNT 3 at det er mindre forekomst av hjerte\karsykdommer nå enn ved HUNT 1. Kanskje en ettervirkning av kraftig reduksjon i antall røykere som har skjedd i samme periode, samt bedre medisinering av enkelte i risikosoner?
Hei
Har fulgt lchf kosthold i 5-6 mnd og har nå vært til lege for kontroll. Fastende blodprøver viser et totalkolestrol på 8,2. LDL på 5,7, HDL på på 1,7 og triglycerider på 0,68. Legen vil sette meg på medisiner for å få ned kolestrolet. Jeg har bmi på 21,5, er 39 år og trener ca 10-12 timer pr uke. Tidligere har jeg hatt perfekte blodprøver. Virker som om kostholdet har hatt en negativ effekt på blodet mitt selv om jeg føler meg frisk og rask og har bl a blitt kvitt div mageproblemer. Burde jeg etter ditt syn gå en ny runde med legen og diskutere dette før jeg evt starter med medisiner?
Jeg vil helst unngå å kommentere enkeltverdier og enkeltpersoners helsetilstand på nettet.
Generellt vil jeg si at lave kombinasjonen høy HDL og lave triglyserider er gunstig og ofte assosiert med store løse LDL-partikler som er gunstig.
Totalt kolesterol delt på HDL-kolesterol under 6 er videre assosiert med lav risiko for sykdom.
Hei. Jeg har fått noen “snodige” resultater, som jeg håper du kan forklare. ApoB/ApoA 1
er under 0.5 Triglyserider er 0.7 LDL 3.3 og HDL 1.6 altså helt fine saker. Så også med Lp(a).
Men: Apo B er 1.0 helt fint.
Apo A1 var på 2.2 og der har jeg fått et kryss for forhøyet verdi, :)
Er ikke det bra det, da, å ha et høyt APO A1? Det er jo assosiert med HDL.
Er iallefall fornøyd med å ikke ha et infarkt liggende rundt hjørnet å vente, noe min familie er svært vant til.
Du har fått en grundig vurdering av dine lipider og jeg ser ingen grunn til at du skal bekymre deg for noen av disse, snarere tvert imot. Høy apoA1 er bra, og det er ingenting som tyder på at man kan ha for høy verdi av denne.