18/04/2011 
Fettlever, eller ikke-alkoholisk fettlever er en tilstand med økt mengde fettvev i leveren hos personer som ikke bruker større mengder alkohol. Den vanligste formen for fettlever er forårsaket av alkohol, men det er ikke mulig å skille den alkoholiske fra den ikke-alkoholiske dersom man tar en vevsprøve. En person med alkoholisk fettlever skal kutte ut inntaket av ,- alkohol, men hva bør man gjøre med kostholdet dersom fettleveren har andre årsaker? Så langt finnes det ikke noen effektiv behandling, men her er min hypotese.
Progresjon av fettlever
Årsaken til ikke-alkoholisk fettlever er ukjent, men man vet at fedme, metabolske syndrom og diabetes type 2 er knyttet til over 90% av alle tilfellene. Teorien er at insulinresistens fører til økt blodsukker og økt produksjon av fettstoffer i leveren. Hos de fleste med denne formen for fettlever, er sykdommen uten symptomer, men over tid kan opphopningen av fett føre
til leverbetennelse og nedbrytning av levervev som igjen kan føre til skrumplever og leversvikt.
Gåselever eller Foie Gras er en delikatesse fra det franske kjøkken, noen har kanskje spist denne delikatessen på en bedre restaurant? Visste du at dette også er en ikke-alkoholisk fettlever? Foie Gras produseres hovedsaklig i Frankrike og har på grunn av produksjonsmetoden vakt mye motstand. For å fremstille fettlever hos gåsen blir den tvangsforet med en metode kalt Gavage.
Gavage i produksjon av gåselever
Unormalt store mengder fôr føres ned i magen til gåsen via et rør som stikkes ned i spiserøret. Selve prosessen varer noen sekunder, men kan i deler av produksjonsfasen bli gjentatt flere ganger om dagen.
Selv om mennesker og gjess åpenbart er forskjellige, har vi også mange like fysiologiske mekanismer og det er derfor ikke helt uinteressant hva gjessene fôres med for å indusere fettlever. Kan mekanismene i produksjonen av Foie Gras si noe om hvordan ikke-alkholisk fettlever oppstår hos mennesker?
Foret som brukes i produksjonen av gåselever er ganske enkelt vann og mais. 100 g mais inneholder 20,8 g karbohydrater, 1,7 g fett og 3,2 g protein. Med andre ord er fettleveren hos gås er forårsaket av en høykalorisk diett med stor mengder karbohydrater.
Hvis fettleveren hos gås er forårsaket av store mengder karbohydrater, kan den også vare det hos mennesker?
Og hva skjer så med en human fettlever dersom man kutter ned på karbohydrater?
Nylig ble det publisert en studie som langt på vei kan gi oss noen svar.
I begynnelsen av mars ble studien Short-term weight loss and hepatic triglyceride reduction: evidence of a metabolic advantage with dietary carbohydrate restriction publisert i American Journal of Clinical Nutrition.
Hensikten med studien var å vurdere den kortsiktige effekten av karbohydrat-restriksjon og kalori-restriksjon på fett (triglyserider) i leveren.
18 personer med såkalt nonalchoholic fatty liver disease (NAFLD) ble randomisert til enten karbohydrat-restriksjon (< 20 g per dag) eller kalorirestriksjon (1200-1500 kcal per dag) i 2 uker og man målte fett i lever med såkalt MR-spektroskopi.
Vekttapet i gruppene var ganske likt rent statistisk (p=0,363) , 4,0 kg i lavkalori-gruppen og 4,6 kg i lavkarbogruppen. Imidlertid var reduksjonen av fett i leveren vesentlig høyere i lavkarbo-gruppen (-55 %) enn i lavkalori-gruppen (-28%).
Forfatterne konkluderer:
Two weeks of dietary intervention reduced hepatic triglycerides in subjects with NAFLD; however, reductions were significantly greater with dietary carbohydrate restriction than with calorie restriction.
Kommentar:
- Årsaken til ikke-alkoholisk fettlever hos mennesker er ukjent, men assosiert med fedme.
- Gåselever produseres mest effektivt ved å tvangsfore gjess med karbohydrater.
- Ikke-alkoholiske fettlever hos mennesker bedres allerede etter to uker med restriksjon av karbohydrater
“Non-alcoholic fatty liver disease is fast becoming one of the top concerns for clinicians due to the obesity epidemic and its potential to progress to advanced liver disease which significantly impacts on overall liver-related mortality.”
Hej Espen!
Morsomt skrivet. För fyra år sedan skrev jag om detta i min svenska blogg. Borde ha renderat mig ett fint medicinskt pris :-)
Se själv:
http://blogg.passagen.se/millimetervagor/date/20071115
Mvh
Bo Zackrisson
Takk for at du delte lenken til innlegget ditt Bo, her har du vært tidlig ute og sett sammenhengen. Jeg synes jo koblingen med gåselever er morsom og veldig interessant. Skulle jo gjerne visst litt mer om historikken bak denne litt bisarre produksjonen. Jeg vil jo anta at bøndene har forsøkt mange forskjellige fôrtyper før de kom frem til at mais virker best. At de har landet på et fôr primært med karbohydrater er nok ikke tilfeldig, det virker nok best.
Takk själv Espen!
Idag skrev jag faktiskt om en färsk studie som visar att fettlever kan fixas på två veckor med lågkolhydratkost :-)
Se min blogg igen!
Mvh
Bosse
Den er nok kommet i RSS-feeden vår samtidig, for det er vel den samme studien jeg nevner på slutten av innlegget? Liker bloggen din godt! Ha en god påske!
Jeg er ikke noen dyrebeskyttelse-type, men stakkars gjess. Tvangsforing er ikke bra!
Og ellers et veldig interessant innlegg!
Jeg leser “Frisk med lavkarbo” for tiden – og er positivt overrasket. Bla fordikaldpresset kokosolje (min store favoritt) anbefales så sterkt (hehe), og at lavkarbo kan kurere så mange flere plager enn jeg visste om! En observasjon jeg har gjort meg er feks at de bloggerne jeg følger med på som har ME spiser vegetarisk… Og min bestemor som spiste god hjemmelaget mat i alle år fikk diabetes 2.. Og jeg innser at Grete Roede nok tar grundig feil (spesielt pga fokus på lettproduker som inneholder mange ulumske ingredienser!).
Så jeg har fått litt å tenke på.. ;)
Det blir nok en stund til neste Foie Gras ja ;-)
Det er beskrevet mange positive gevinster av lavkarbo ja og som du sikkert har merket, er jo jeg veldig opptatt av de dokumenterte effektene. De vil jeg fortsette å etterhvert som de kommer. At jeg skulle blogge om fettlever hadde jeg ikke regnet med ;-)
Som en kuriositet – visste dere at Grete Roede FØRST baserte sine kurs på et lavkarbokosthold? Men at det stred så imot de statlige anbefalinger at hun måtte justere kostholdet til å passe anbefalingene i stedet? ;)
http://www.greteroede.no/omgreteroedeas/vrhistorie/1084486.o2.html
Står under overskriften “I tråd med anbefalingene”….
Er ikke DET en snedig sak så vet ikke jeg ;)
Det var nytt for meg! Takk for at du delte denne,- ser jo også at de, i tråd med tiden, tilbyr mulighet for karboredusert diett også.
Hei! Stusser litt på at du sier at mais 100 g mais inneholder så vidt over 20 g karbohydrater og så sier du at det er høykarbokosthold? Er det altså høykarbokosthold med 21 g karbo pr. dag og lavkarbo med 20 g karbo pr. dag???
Mais inneholder rundt 20 g karbohydrater per 100 g (Brus med sukker har ca 10 g karbohydrat per 100 g). Dette er per 100 g, så hvis gåsen får 2 kg (akkurat hvor mye fôr de får vet jeg ikke) av dette per dag, tilsvarer det 400 g karbohydrater. Dette er noe helt annet enn karbohydratmengden per dag og for mennesker. En gås veier rundt 8 kg, så hvis vi tar utgangpunkt i et menneske på 80 kg vil det tilsvare 4 kg karbohydrater per dag.
Tok visst litt hardt i der. Gjessene får visst en fôrmengde på en knapp kilo per dag, mens de normalt ville spist 150 – 200 g. Regnet om til et menneske på 80 kg ville det tilsvart 2 kg karbohydrater per dag,- ikke lite det heller. På vanlig kosthold (50% karbohydrater) får et menneske i seg gjennomsnittlig 250-300 g karbohydrater per dag.
Her må man ikke gå i fellen å trekke forhastede konklusjoner om karbohydrater Espen. Hør hva forfatteren (Dr Browning) selv sier, og som samsvarer med forskningen rundt fedmeindusert fettlever forøvrig:
Weight loss, regardless of the mechanism, is currently the most effective way to reduce liver fat.
This is not a long-term study, and I don’t think that low-carb diets are fundamentally better than low-fat ones.
Our approach is likely to be only of short-term benefit because at some point the benefits of weight loss alone trounce any benefits derived from manipulating dietary macronutrients such as calories and carbohydrates.
Dr. Browning cautioned that the findings do not explain why participants on the low-carb diet saw a greater reduction in liver fat, and that they should not be extrapolated beyond the two-week period of study.
Although the study was not designed to determine which diet was more effective for losing weight, both the low-calorie dieters and the low-carbohydrate dieters lost an average of 10 pounds.
What this study tells us is that if your doctor says that you need to reduce the amount of fat in your liver, you can do something within a month.
Det siste er velkjent fra diett i forkant av fedmeoperasjon (knekkebrødkur eller pulverkur). Leveren tømmes relativt raskt som følge av vekttap, uavhengig av type diett.
Takk for kritiske inspill, jeg håper du ser at denne bloggen fra min side ofte er hypoteser og høyttenkning og ikke konklusjoner jeg umidderlbart omsetter i klinisk praksis.
Man skal på den ene siden ikke trekke forhastede konklusjoner, på den andre siden kan man helle ignorere det når hypotesene står skrevet med stor skrift. Vektreduksjon er effektivt ved fettlever, akkurat som det synes å være fellesnevnereren også ved PCOS. Imidlertid kan man jo ikke ignorere det faktum at fettreduksjonen målt ved MR var nesten dobbelt så stor i lavkarbogruppen.
Som sagt må dette avklares med videre forskning, men at det er hypotesegenererende synes klart for meg.
Hva skjer med leveren ved stort inntak av fruktose? jeg så videoen med Lustig.han mente at fruktose er gift for leveren og det kunne sammenlignes med hva som skjer når man drikker for mye og ofte alkohol. High fructode corn sirup?
Ved stort inntak av fruktose vil det stadig dannes små fettdråper i leveren som på sikt kan gi fettlever. High-fructose-corn-syrup (HFCS) er ikke i bruk i Norge, men sukker (sukrose) inneholder 50% fruktose og er en like stor kilde for fruktose. Jeg tror de har rett når både Lustig og Taubes sidestiller HFCS og vanlig sukker i forhold til uheldige helseeffekter.
Hei! Så over her at du sier det blir lenge til neste Fois Gras… Hvorfor egentlig? Den inneholder jo masse fett… Selv om det er et resultat av intensiv mais fôrin, så er det vel bra fett? Jeg har faktisk hørt, men vet ikke om det stemmer, at ande- og gåse fett er det beste fettet man kan spise… Vet du noe om det?
Vil bare tilføye at jeg har bodd mange år i Frankrike, og vært mye på bondegårder med gåseoppdrett og gåselever-produksjon. Jeg fikk aldri noen følelse av at dyrene vegret seg for å løpe til matmor med trakten som fôret dem med mais… De flokket seg rundt henne, og ventet på tur. Selvsagt kan det kalles for tvangsfôring, for de hadde nok ikke spist den mengden mais ved bare å være “frittgående” maisplukkere, men syns kanskje likevel det ikke er verre enn å fôre dyr på kraftfôr… Har ikke greie på dette, men er spent på kommentar.
Min kommentar knyttet seg utelukkende til foringsmetodene, som jo er omdiskutert. Det du beskriver å ha sett er en litt annen variant av dyrehold enn det man ofte hører. Jeg synes jo det smaker fantastisk godt og har ikke noen betenkeligheter med ernæringsaspektet ved Fois Gras, men så er det heller ikke noe man spiser så ofte?! Har ikke noen formening om gåsefett er noe bedre enn annet animalsk fett, men det er en fugl med høy fettprosent. Spiste julegås hvert år under studietiden i Tyskland,- en delikatesse.
Hei alle! Her var masse interessant for ei som har leversteatose, uff, det høyres verre ut med fettlever! Og her er inntak av medisin og alkohol veldig lite, grunna diagnosen. Så eg må jammen skunde meg å ta av, eg er snart i livets kveld. Og eg les så auga vert stort og vått. Eg må vel kjøpe meg ei lavkarbobok likevel, kva vert anbefalt? Hexeberg?
Kjekt at du leser bloggen og fatter interesse. Det er mange bøker på markedet, de jeg tror passer best for deg er enten Hexerberg sin “Frisk med lavkarbo” eller Eenfeldts “Matrevolusjonen”. Ta en titt på dem i bokhandelen eller på nettet og se hvilken som passer deg best.